På Munch Museum på Tøyen kan du nå se utstillingen med den romantiske tittelen ”SVANEPRINSESSEN”. Her vil du også møte en froskeprinsesse, tre prinsesser fra det underjordiske, tre prinsesser i engen og en havprinsesse.
Utstillingen tar for seg russisk kunst i den såkalte ”Sølvperioden” i tiden 1880-1910. Utstillingen åpnet nå i februar 2019 og varer bare noen uker.

Møtet med de 190 kunstverk på utstillingen er overveldende og krevende. La meg starte med en synopsis. Førsteinntrykket: RUSSERNES KJÆRLIGHET TIL NATUREN. Også titlene på naturbildene er som små kunstverk. Hør!
”Repina og barna går på åkerskillet” (Repin), ”Stillhet” (Nesterov), ”Vinternatt”, ”Sikori” og ”Tistler” (Polenova ), ”Grantre utenfor et vindu” og ”Furu og granbusk” (Jakuntsjikova-Veber), ”Vinterskog” og ”Innsjø” (Vasnetsov), ”Der det er evig snø (sommer)”, ”Polarnatt om våren” og ”Det sørlige Matotsjkafjellet ved midnatt” (Borisov), ”Natt” (Vrubel), ”Den evige ro” og ”Gyllen høst” (Levitan) o.s.v. o.s.v.

På utstillingen møter du også skandinaviske kunstnere, som Theodor Kittelsen, Anders Zorn, Carl Larsson, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold og Edvard Munch. Dette som et bakteppe og ”dialog” med russiske kunstnere fra ”Sølvperioden”. Morsomt, originalt og lærerikt for meg som publikum!

Et imponerende samarbeid gjennom fem år med det statlige Tretjakov-galleriet i Moskva har gjort utstillingen mulig. Av egen erfaring vet jeg at d­ét å besøke Tretjakov-galleriet i Moskva er som å gå inn i et eventyr. Tenk! Nå kan vi oppleve eventyret i vår egen hovedstad! Som takk for eventyret skal Norge snart gjøre gjengjeld med en stor Munch-utstilling i Moskva.

Historikken bak det berømte galleriet er kort fortalt: Pavel Tretjakov (1832-1898) var en forretningsmann og en stor kunstsamler. I 1892 gir han sjenerøst kunstsamlingen til Moskva som gave.

HVA VET VI NORDMENN OM RUSSISKE MALERE?

ILJA REPIN (1844-1930) er relativt kjent her i landet. Vi forbinder Ilja Repin først og fremst med folkelivsskildringen ”Pramdragerne på Volga” fra 1873. Når du ser dette bildet, glemmer du det aldri. Fjodor Dostojevskij (1821-1881) ser bildet på en utstilling i Moskva og skriver en empatisk analyse av de forhutlete pramdragerne. Litt senere i 1873 oppnår det kontroversielle maleriet en hedersplass på utstillingen i Wien, der vår egen Henrik Ibsen (1828-1906) er til stede som jurymedlem. Jeg våger å si at ”Pramdragerne” gir Ibsen et ”sosiologisk sjokk” og fornyet formidabel skaperkraft. ”Pramdragerne” befinner seg i Leningrad; altså ikke her på utstillingen.

Men straks du entrer den første utstillingssalen, blir du presentert for Ilja Repin med ”Portrett av Pavel Tretjakov” fra 1901.

Ilja Repin har ”fanget” Pavel Tretjakov i et psykologisk øyeblikk. Han står i et rom, der de rustrøde veggene er dekket av malerier i gullrammer. Pavel Tretjakov er en skjønn, leptosom herre med mørkt fullskjegg. Magisk russisk! Du blir fascinert av det innadvendte tenksomme blikket. Han holder hendene i kors over hjertet nesten som en omfavnelse, og tommelen peker ”optimistisk” oppover. Kanskje er det nettopp i dette øyeblikket hvor Pavel Tretjakov bestemmer seg for å gi bort kunstsamlingen og rikdommen til det russiske folket?

OM VIKTOR BORISOV-MUSATOV (1870-1905) OG MALERIET ”HARMONI”.

Viktor Borisov-Musatov med maleriet ”Harmoni” fra 1900 er kanskje det mest originale maleriet på den russiske utstillingen? Du finner bildet litt bortgjemt i den siste salen på utstillingen. Maleriet gjør deg nysgjerrig. Hva fremstiller det? Jo! En ung dandy i silkebukser som deklamerer (dikt?) foran to unge adelsdamer på en hagebenk. Altså to kvinner og en frier? På en benk bak dandyen sitter en eldre kvinne, som tilskuer til dramaet mellom de tre ungdommer. Det er en underliggende uro i bildet, som ikke stemmer med tittelen ”Harmoni”. Bildet ”dirrer” på en merkelig måte. Jeg velger derfor å tolke bildet i et litterært perspektiv. Hvem er den selvsikre og jålete adelsmannen i silkebukser som underholder damene? Virker han ikke litt komisk? Jo!

Mon tro om ikke Borisov-Musatov her har hentet inspirasjon til maleriet fra romanen ”Jevgenij Onegin” til Aleksandr Pusjkin (1799-1837)?

Les mer i Friheten.