Finnmark høsten 1944

(24 - 2011) Et glemselens slør er for lengst trukket over det som virkelig hendte i Øst-Finnmark høsten 1944. Omtalen av Marion Palmers bok ”Bare kirka sto igjen. Fortellinger om krigen i Finnmark.” i Helgeland Arbeiderblad den 24. november er et typisk eksempel på dette.

Trekker fram følgende fra Asbjørg Sandes artikkel: ”Kvalsund kirke var den eneste bygningen som ble spart da tyskerne nådde denne bygda og brente resten av bebyggelsen i november 1944.” Og denne: ”Om lag 60.000 finnmarkinger ble evakuert før tyskerne kom og satte hele fylket i brann.” Var det ingen andre deltakere i denne krigen?

En merkelig form for historieskriving, for å si det mildt. Det burde være allment kjent at tyskerne ikke kom til Finnmark i november 1944, men hadde okkupert hele Norge, også Finnmark, fra 1940. Og ingen steder var det stasjonert så mange tyske soldater og så mye tungt utstyr som her.

Tysklands allierte Finland angrep Sovjet i 1941. De hadde til å begynne med en viss framgang og erobret sovjetisk territorium i det nordvestlige Russland. Så stilnet kamphandlingene av, lite skjedde på dette frontavsnittet før i september 1944. Da iverksatte sovjettroppene, eller Den Røde Arme, en storoffensiv som tvang tyskerne til retrett. Den 25. oktober 1944 krysset sovjettroppene den norske grensa ved Kirkenes. Dette i full forståelse med den norske eksilregjeringa i London. Det var altså sovjetiske soldater som startet befrielsen av det tyskokkuperte Norge. Men dette er et tabubelagt emne. Ikke en gang i den videregående skoles pensum er dette nevnt. Dette kunne ødelegge fiendebildet av Sovjetunionen.

Sovjettroppenes hensikt med å rykke inn på norsk territorium, var neppe først og fremst å befri en promille av norsk territorium, de ville jage fienden så langt fra egen grense at tyske kanoner kunne nå sovjetisk territorium.

Men dette kostet uendelig mye. I løpet av få uker falt 2221 sovjetsoldater i kamphandlinger på norsk jord. Langt færre norske soldater falt i direkte kamp i løpet av hele krigen.

Det er nesten pinlig, men likevel nødvendig å minne om at det var den sovjetiske innmarsjen i Finnmark som var årsaken til at tyskerne iverksatte den brutale tvangsevakueringen, ikke bare fra Finnmark, men også fra det nordlige Troms. Og ikke nok med det, de brente ned all bebyggelse i dette området.

Mens det ennå levde folk som husket, var det ikke lett å gjemme unna at sovjetiske tropper kjempet på norsk jord i 1944. For å markere 25-årsminnet om dette, besøkte en sovjetisk delegasjon en rekke nordnorske byer høsten 1969, blant andre Mosjøen. Med i denne delegasjonen var også Kariton Khudalov, identisk med generalen som var øverstkommanderende for de sovjetiske styrkene som befridde deler av Finnmark.

Sovjettroppene forlot Finnmark i september 1945. De må ha gjort et umåtelig sterkt inntrykk på befolkningen. Dette dro også de norske kommunistene fordel av. På noen annen måte kan det neppe forklares at ved Stortingsvalget i 1945 fikk Norges Kommunistiske Parti 35 % av stemmene i Kirkenes.

Bildetekst: Fra tvangsevakueringen av Finnmark i oktober 1944