Jens Bjørneboe midt i stormen


: Gar det en klar linje gjennom hans mangfoldige forfatterskap?
Ja, mener han selv. Og denne linje er det gamle teologiske
problem om det ondes vesen...
Forfatteren Jens Bjorneboe star i dag i sentrum for norsk litteratur- og
samfunnsdebatt. Det gar nesten ikke en dag, uten at avisene skriver om
ham. Er han da bare en alminnelig reklame-maker, som er drevent
bevisst og profesjonelt «public relationminded», en affektert
ekshibisjonist - kledd i antroposofiens kappe - som ser det
som sin hovedoppgave a fa folk til a snakke om seg, - ikke mer?

Langt i fra. Jens Bjorneboe er en dypt alvorlig arbeidende kunstner, som
i lopet av det tiaret han har v?rt aktiv i norsk litteratur- og kulturliv, urolig
har sokt etter losninger pa de forskjelligste omrader. Han har i sine
boker debattert snart skolevesenet (Jonas), snart landsvikoppgjoret
(Under en hardere himmel), snart de nazistiske legers «eksperimenter»
pa levende mennesker (For hanen galer), og snart, som na sist, norske
politimyndigheters behandling av fanger (Den onde hyrde).

Gar det en klar linje gjennom hans mangfoldige forfatterskap? Ja, mener han
selv. Og denne linje er det gamle
teologiske problem om det ondes vesen...

Naja, dette kan hores bade mytisk og
mystisk ut, men tross sitt metafysiske
utgangspunkt, er Jens Bjorneboe etter
hvert blitt mer realistisk i sine vurderinger
enn mange andre, som en kanskje skulle

vente bedre av. Bjorneboe er klar over - og har modig tatt konsekvensen
av - at vi lever i sameksistensens ?ra. Pa dette punkt er han en forloper
blant norske forfattere.

- Hvorledes ser De pa dette med tendens- eller problemdiktning?
- Jeg ville ikke orke a skrive en linje, hvis det ikke samtidig hadde en
sosial funksjon. - Ma en estetisk ga pa akkord med seg selv, nar en
debatterer problemer?

- Nei, - det er absolutt ikke nodvendig. Antikkens diktere hadde som
tema a bearbeide en mytologi, som var den tids sentrale innhold.
Middelalderens diktning hadde et utpreget religiost innhold. I dag er det
ikke det mytologiske, heller ikke egentlig det religiose, men det sosiale,
som er det viktigste. Derfor: Hvis en dikter virkelig lever i sin tid, vil han
finne sine temaer i de sosiale kamper som pagar. Og dermed blir det han
skriver, til en viss grad sosialt kritisk. Man finner de temaer, de bilder
man trenger, i den tiden man lever i. A v?re uten tendens, uten mening,
betyr at man er fullstendig evnukk. Og a v?re det, er et mal for mange
estetikere, i og med at de oppfatter sin evnukkoide tilstand som den
ideale. I europeisk og norsk diktning har alltid den diktning v?rt den
sentrale, som har statt i forhold til samtidsproblemene. Da Bjornson
begynte med sine Bondefortellinger, tok han opp et sentralt sporsmal;
han «oppdaget» at det var bonder i Norge. Det skrives mange popul?re
idyller i dag, man unngar de ordentlige problemer. A, det er sa lett a
oppna popularitet, ved a v?re evig in-aktuell, harmlos...

- Hvilken tradisjon i nyere norsk litteratur foler De Dem mest i slekt med?
- Jeg foler for oyeblikket n?r tilknytning til Helge Krog, fordi vi sammen
dramatiserer «Den onde hyrde»; vi regner med a bli ferdige i lopet av
vinteren. Jeg leser for tiden om igjen Krogs essay-samlinger,
«Meninger», med stor fryd; de er et hoydepunkt i norsk polemisk essayistikk. - Forrige generasjon i norsk litteratur var dominert av
Overland, Hoel og Krog, som alle ville noe med det de skrev. Nordahl
Grieg horer ogsa med til denne kretsen.

- Hvilke problemer bor forfatterne behandle i dag?
- Det som holder pa a skje omkring oss, er at det dekadente
borgersamfunnet er i rivende opplosning. Det foregar en folkevandring
nedenfra; de siste rester av en nedarvet feudal samfunnsform utslettes.
Borgersamfunnet er, slik jeg ser det, en redusert utgave av
feudalsamfunnet, en overgangsform. Borgerskapet var i begynnelsen
revolusjon?rt, men bare okonomisk - ikke kulturelt - produktivt. En
klasse som ikke er kulturelt nyskapende, har ikke moralsk rett til a
beholde makten; borgerskapet i dag er helt uten kultur. Omformings-
prosessen som er i gang, er en kjensgjerning, den kan ikke stoppes; det
eneste en kunne bemerke, er at den kanskje foregar altfor voldsomt
enkelte steder...

- Hva er det nye ved Brechts lyrikk?
- Jeg synes det er en tydelig likhet mellom Overland og Brecht. Hos
begge finner vi ved siden av knappheten og klarheten, en markert sosial
tendens, som ikke pa noen mate reduserer deres dikt som diktning.
De har begge en bevisst uvilje mot fete ord og hul patos. Brecht og
Overland er langt mer moderne for meg, enn de sakalte formelle
modernistiske lyrikere. Bortsett fra Ezra Pound; Brecht og Overland far
de enkle, element?re ord til a bli levende igjen.

- Men Overland og Brecht fikk en forskjellig utviklingsvei?
- Bade Brecht og Overland er et mysterium. Jeg forstar, tror jeg, begge
holdninger. Brecht var kommunist til det siste, men var ogsa hele tiden i
opposisjon mot enkelte sider av det samfunn han levde i. Pa dodsleiet
leste han Lenins 16 punkter om dialektikk, han tok saken alvorlig.

- De har fatt et stykke antatt pa Oslo Nye Teater?
- Ja, men jeg har ogsa tatt det tilbake. Jeg ma ha litt mer tid pa meg. Det
dreier seg om en liten erotisk tragikomedie, som egentlig - i dag - ligger
litt utenfor min gate; jeg vil gjerne ha et storre motiv a behandle, kort
sagt: et sosialt motiv. - Men jeg er veldig oppsatt pa a debutere
- for tredje gang som dramatiker; tidligere har jeg jo debutert som lyriker
og romanforfatter. Selv om jeg na n?rmer meg oldingealderen, jeg har
passert forti ar. Men det er ikke om a gjore for meg a debutere som
dramatiker, bare fordi man er villig til a oppfore mitt stykke. Jeg har
beskjeftiget meg meget med teatersporsmal i de siste to ar, og jeg har
en folelse av - en bevissthet om at mine synspunkter er under utvikling
hele tiden. I framtiden vil jeg helst skrive skuespill. Dramaet er en
langt mer konsentrert form enn romanen, og i var tid er «roman»
-begrepet i full opplosning. Dramaet er en mer sosial form enn romanen,
- dramaet virker sterkere engasjerende, fordi det avdekker en direkte
kontakt - og konflikt - mellom mennesker. Og sa kommer selve gleden
ved teatret til ... Romanen derimot er utidsmessig som estetisk kategori.
Man stiller i dag bare underholdningskrav til den; dermed utgar den av
andslivet. - Faren for a bli bare underholdning rammer ogsa teatret. Men
teatret skal brukes! Det er her Brecht treffer midt i blinken, nar han sier
at teatret skal v?re en publikasjonsanstalt, et uunnv?rlig element
i samfunnslivet, pa linje med skole, presse, radio osv.

Apropos Berlin. Det utmerkede teaterlivet man finner bade i Vest- og
Ost-Berlin, har en indirekte relasjon til den s?regne situasjonen i denne
grensebyen. Det foregar bade en artistisk og en idemessig kamp, som er
fruktbar, og man ma se hva begge parter har a by pa, for a v?re
informert. - Forresten, folk kan snakke fritt i Ost-Berlin, de kan ga over
grensen som de lyster; de lever ikke i et tukthus, som mange innbiller
seg her.

- De har v?rt antroposof?
- Jeg er forsavidt antroposof fortsatt. Men jeg mener at Rudolf Steiner ma
behandles fritt og udogmatisk. Det er mange verdifulle ting a hente hos
ham. Jeg har som kjent arbeidet ved Steiner-skolen her i byen i syv ar.
Derigjennom har jeg fatt bekreftet at Steiners pedagogiske synspunkter
- tillempet pa praksis - ma tas opp i moderne skolevesen. Steiner har
ogsa sine meget ytterliggaende sosiale synspunkter, han opererer med
en tredeling mellom rettslivet, det okonomiske liv og det kulturelle liv.
Hans grunntanke er at hvert menneske uvilkarlig er delaktig i alle tre
samfunnssf?rer; jeg for min del er da beskjedent med i kulturlivet.
Statens mal er, etter Steiners l?re, a beskytte den enkelte, forst og
fremst mot angrep fra myndighetenes side, forsvare hans frihet. Steiners
synspunkter star ikke i motsetning til den store utvikling, som vi er inne i
na, og kommer heller ikke i direkte strid med de marxistiske l?rdommer.
Steiners l?re er sa a si marxismen formulert fra en annen side. For
frihetsproblemet vil ogsa komme til a sta fram som et sentralt problem i
en sosialistisk stat, etter at den radikale omforming av samfunnet forst
har festnet seg. En sosialistisk stats mal er a opprettholde storst mulig
menneskelig frihet, sier Jens Bjorneboe til slutt.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Jens Bjørneboe midt i stormen

bjørnebo

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!