Froskekyss og klassekamp

Sesongen for frosker og padder er over. 
Forvandlingens tid er slutt og de av oss 
som ikke prioriterte a se utstillingen
”Kyss frosken”, har latt sjansen for en 
pastatt spektakul?r og epokegjorende 
opplevelse ga fra oss.Av Knut Hartmann Olsen

Det er en gammel og klok advarsel, ikke a tru at alt som glimrer er laget 
av gull. Etter som selve utstillingens innpakning – selve frosken, syntes 
a v?re sv?rt vellykket (med et minus for varme sommerdager), 
mistenkte jeg at innholdet ikke kunne v?re av god gehalt. Sikkert ikke 
helt rettferdig mot de som hadde bidratt med sin kunst.

Det burde kanskje ha v?rt undersokt, men lysten til a haste av garde for 
a se denne medieutskjelte utstillingen for den stengte ble definitivt 
punktert da jeg fikk utstillingens kurator Kari J. Brandtz?g a lese, i 
hennes voluminose katalog. For hun kunne imponere med alt hva hun 
visste om. I en overfladisk verden kan sikkert ordrikhet lett ga for 
kunnskap.

Hvis man et oyeblikk trodde at hun selv forstod hva hun holdt pa med, 
sa dampet denne illusjonen bort straks en ga seg i kast med side 40 i 
katalogen ”Kyss frosken. Forvandlingens kunst”. Her avslores hun ved 
a ta det ”gitte” for gitt. En antikommunistisk og arbeiderfiendtlig 
”sannhet” behover en jo ikke tenke sa noye over for den serveres som 
intellektuell sminke. - Se hvor reflektert jeg er, og alt hva jeg kan.

N?rmest ut av det bla, etter noe Wagner og sant, kommer: ”Bade Stalin 
og Hitler sa pa kunsten som viktig i ideologienes og samfunnets tjeneste 
og lot s?rlig arkitekturen spille en sentral rolle ... Parallellene mellom
de to ideologiene ble tydeliggjort i tvekampen om det mest imponerende 
byggverk pa Verdensutstillingen i Paris 1937.” Og sa vaser hun videre.

Konfrontasjon og kontrast
Parallellen? Hvorfor ikke like godt konfrontasjonen og forskjelligheten?
Er man blind, eller har et ringe folelsesliv, blir kunstopplevelsen deretter. 
De to setningene ovenfor illustreres med avbildning av den nazityske
paviljong tegnet av Hitlers arkitekten Albert Speer og et bilde av Sovjets 
paviljong, begge vendt fra hverandre(!).

Utstillingen var midt under den spanske borgerkrigen og arrangorene 
hadde gitt plass til den tyske og den sovjetiske paviljongen rett overfor 
hverandre i det som ble oppfattet som en bevisst konfrontasjon. Hitler
var etter sigende rasende og ville trekke Tyskland fra 
Verdensutstillingen. Albert Speer som ved en tilfeldighet hadde fatt se 
hemmelige skisser av den sovjetiske paviljongen under et besok i Paris, 
tegnet i all hast et utkast til et slags ”Nasjonalsosialistisk” motstykke og 
fikk Hitlers velsignelse.

Den berommelige frosken og sovjetpaviljongen beveger seg apenbart i 
beslektede tankeverdener hva gjelder losning pa forholdet kunst og 
arkitektur, selv om det episke innholdet er sv?rt forskjellig. Speers 
paviljong derimot representerer en helt annen losning og er uttalt
reaksjon?r, folelseskald og en gjentagelse av et 2000 ar gammelt
maktsprak.

At kuratoren ikke er i stand til a se dette er en sensasjon. Kontrasten 
mellom paviljongene er like slaende som antagonismen mellom de 
ideologiene de representerer.

Den sovjetiske paviljongen var formgitt av den betydelige kvinnelige 
sovjetiske skulptoren Vera Mukhina og sovjetarkitekten Boris Iofan. 
Senere skulle han bli involvert i gigantomane prosjekter under den siste 
fasen av perioden med personkult, mens hennes arbeidsmuligheter
forvitret allerede i 1940-ara da hun holdt fast pa sin kunstneriske stil 
som ikke helt passet tidens estetiske syn.

Et fotografi tatt av skulpturen ”Fascismens geni” pa taket av den 
italienske paviljongen med den nazityske i bakgrunnen til hoyre og den 
sovjetiske til venstre, illustrerer mer enn ord den antifascistiske kampen 
som allerede pagikk og foregrep hva som skulle komme. Kunstens
klasseinnhold var ikke til a komme utenom. Sovjetpaviljongens
bildesprak rettet seg til arbeidere og undertrykte. Russlands arbeidere 
hadde sprengt sine lenker, na skulle en ny og bedre verden bygges.

En i sammenlikning beskjeden paviljong kom i skyggen av denne 
konfrontasjonen. Det var den spanske. Ikke mindre viktig verken 
kunsthistorisk eller for arbeiderklassens kamp med sin 
avantgardepregete kunst i konfrontasjon med fascismen ikke bare i 
form, men ogsa i sin skildring av den fryktelige borgerkrigen som pagikk, 
med bl.a. Picassos ”Guernica”.

I dag har russiske myndigheter bestemt at Mukhinas ”Fabrikkarbeideren 
og kollektivkvinnen” fra Verdensutstillingen Paris 1937 skal smykke 
verdensutstillingen i Moskva Expo 2010. I dagens Russland omtales 
hun av kunsteksperter som en av landets kunstnerisk kjemper.
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia |  BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering

Joomlas feilsøkingskonsoll

Økt

Profileringinformasjon

Minneforbruk

Database-spørringer