Froskekyss og klassekamp
-
Sesongen for frosker og padder er over.
Forvandlingens tid er slutt og de av oss
som ikke prioriterte a se utstillingen
”Kyss frosken”, har latt sjansen for en
pastatt spektakul?r og epokegjorende
opplevelse ga fra oss.Av Knut Hartmann Olsen
Det er en gammel og klok advarsel, ikke a tru at alt som glimrer er laget
av gull. Etter som selve utstillingens innpakning – selve frosken, syntes
a v?re sv?rt vellykket (med et minus for varme sommerdager),
mistenkte jeg at innholdet ikke kunne v?re av god gehalt. Sikkert ikke
helt rettferdig mot de som hadde bidratt med sin kunst.
Det burde kanskje ha v?rt undersokt, men lysten til a haste av garde for
a se denne medieutskjelte utstillingen for den stengte ble definitivt
punktert da jeg fikk utstillingens kurator Kari J. Brandtz?g a lese, i
hennes voluminose katalog. For hun kunne imponere med alt hva hun
visste om. I en overfladisk verden kan sikkert ordrikhet lett ga for
kunnskap.
Hvis man et oyeblikk trodde at hun selv forstod hva hun holdt pa med,
sa dampet denne illusjonen bort straks en ga seg i kast med side 40 i
katalogen ”Kyss frosken. Forvandlingens kunst”. Her avslores hun ved
a ta det ”gitte” for gitt. En antikommunistisk og arbeiderfiendtlig
”sannhet” behover en jo ikke tenke sa noye over for den serveres som
intellektuell sminke. - Se hvor reflektert jeg er, og alt hva jeg kan.
N?rmest ut av det bla, etter noe Wagner og sant, kommer: ”Bade Stalin
og Hitler sa pa kunsten som viktig i ideologienes og samfunnets tjeneste
og lot s?rlig arkitekturen spille en sentral rolle ... Parallellene mellom
de to ideologiene ble tydeliggjort i tvekampen om det mest imponerende
byggverk pa Verdensutstillingen i Paris 1937.” Og sa vaser hun videre.
Konfrontasjon og kontrast
Parallellen? Hvorfor ikke like godt konfrontasjonen og forskjelligheten?
Er man blind, eller har et ringe folelsesliv, blir kunstopplevelsen deretter.
De to setningene ovenfor illustreres med avbildning av den nazityske
paviljong tegnet av Hitlers arkitekten Albert Speer og et bilde av Sovjets
paviljong, begge vendt fra hverandre(!).
Utstillingen var midt under den spanske borgerkrigen og arrangorene
hadde gitt plass til den tyske og den sovjetiske paviljongen rett overfor
hverandre i det som ble oppfattet som en bevisst konfrontasjon. Hitler
var etter sigende rasende og ville trekke Tyskland fra
Verdensutstillingen. Albert Speer som ved en tilfeldighet hadde fatt se
hemmelige skisser av den sovjetiske paviljongen under et besok i Paris,
tegnet i all hast et utkast til et slags ”Nasjonalsosialistisk” motstykke og
fikk Hitlers velsignelse.
Den berommelige frosken og sovjetpaviljongen beveger seg apenbart i
beslektede tankeverdener hva gjelder losning pa forholdet kunst og
arkitektur, selv om det episke innholdet er sv?rt forskjellig. Speers
paviljong derimot representerer en helt annen losning og er uttalt
reaksjon?r, folelseskald og en gjentagelse av et 2000 ar gammelt
maktsprak.
At kuratoren ikke er i stand til a se dette er en sensasjon. Kontrasten
mellom paviljongene er like slaende som antagonismen mellom de
ideologiene de representerer.
Den sovjetiske paviljongen var formgitt av den betydelige kvinnelige
sovjetiske skulptoren Vera Mukhina og sovjetarkitekten Boris Iofan.
Senere skulle han bli involvert i gigantomane prosjekter under den siste
fasen av perioden med personkult, mens hennes arbeidsmuligheter
forvitret allerede i 1940-ara da hun holdt fast pa sin kunstneriske stil
som ikke helt passet tidens estetiske syn.
Et fotografi tatt av skulpturen ”Fascismens geni” pa taket av den
italienske paviljongen med den nazityske i bakgrunnen til hoyre og den
sovjetiske til venstre, illustrerer mer enn ord den antifascistiske kampen
som allerede pagikk og foregrep hva som skulle komme. Kunstens
klasseinnhold var ikke til a komme utenom. Sovjetpaviljongens
bildesprak rettet seg til arbeidere og undertrykte. Russlands arbeidere
hadde sprengt sine lenker, na skulle en ny og bedre verden bygges.
En i sammenlikning beskjeden paviljong kom i skyggen av denne
konfrontasjonen. Det var den spanske. Ikke mindre viktig verken
kunsthistorisk eller for arbeiderklassens kamp med sin
avantgardepregete kunst i konfrontasjon med fascismen ikke bare i
form, men ogsa i sin skildring av den fryktelige borgerkrigen som pagikk,
med bl.a. Picassos ”Guernica”.
I dag har russiske myndigheter bestemt at Mukhinas ”Fabrikkarbeideren
og kollektivkvinnen” fra Verdensutstillingen Paris 1937 skal smykke
verdensutstillingen i Moskva Expo 2010. I dagens Russland omtales
hun av kunsteksperter som en av landets kunstnerisk kjemper. -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
- Kategori
- Kultur
- Posted
-
Skrevet av:
Friheten 
, Den: mandag, June 06, 2005, Sist endret: torsdag, March 26, 2009 - Info
- Kommentarer: Counting..., Bokmerket: 0, Følgere: 0
Kommentarer
blog comments powered by Disqus