Smakebiter fra Riddu Riddu


: Den internasjonale urfolksfestivalen
Riddu Riddu gikk tradisjonen tro av
stabelen i Manndalen i Kafjorden/
Gaivuotna, 14.-17. juli. Undertegnede
var innom festivalen lordag den 16. juli.
Tekst og foto: Hans Petter Hansen

Hele framsyningen, i sma grupper og pa
hovedscenen, kan karakteriseres som en
stor bygdefest pa en uvanlig og annerledes
mate.

Det forste en var vitne til var det afrikansk-
norske dansebandet Djiromansa som
framforte sine sanger, danser og musikk i
et mindre telt pa et jorde et stykke fra
hovedscenen. Dansebandet ble ledet av
Tromso-senegaleseren Benoit Tamba som
hadde muntre og noen alvorlige ord a si
opp i all musikken og sangen, blant annet
at man kan ha det ”goy pa landet”. Den
mer alvorspregede bemerkningen hadde
med G8-motet og Afrika a gjore: Nar skal
Afrika komme seg ut av sitt ufore? Ma det
et G10-mote til for at det skal monne?
spurte han. Han hadde kanskje ikke tru pa
det siste heller. Jeg skal kommentere dette
litt nedenfor.

Forste framforingen var en sang om ”De
gode gamle dager”. Sa fulgte en sang ”Til
alle verdens kvinner”, fulgt av sangen om
”Skilsmissen”. Den forste var fengende, og
publikummerne var med en gang med. De
to siste var vakre og vellatende pa hver sin
mate. Det hele ble akkompagnert av
trekkspillmusikk, slagverk og
strenginstrumenter. Tambas vakre stemme,
som hele tida var til stede, bidro til at
konserten holdt et hogt niva. Det fortsatte

med mange flere sanger for Tamba og hans band avsluttet
etter ca. to timer.

Afrikas pinefulle situasjon
Ikke alt er pinefullt i Afrika; men det er nok til at karakteristikken kan
brukes. De gjentagende sultekatastrofer som hjemsoker kontinentet,
setter pa sin mate et stempel pa situasjonen.

Hva er galt? Hva er arsaken? Svar: Kapitalismen. Underutviklet
kapitalisme. Afrika hadde egentlig egnet seg til a framsta som et stort
Cuba. Men fortsatt er det sa sterke krefter i det sakalte ”siviliserte”
verdenssamfunnet at sjol om det skulle framsta en afrikansk Castro, sa
ville en slik utvikling bli stanset ganske snart. Men Cuba gjorde pa
slutten av sovjettida en formidabel innsats da cubanske tropper kastet
apartheid-styrkene ut av Angola, som indirekte forte til at apartheid
regimet ble styrta.

Som svar til Tombas bonn om hjelp bor man kanskje si:
Stol pa egne krefter! Det er en parole som har fort mange folk ut av
fattigdommen. Det Afrika skulle ha behov for er ikke et G10-mote - men
10 Castro’er. Da ville det blitt samarbeid pa det afrikanske kontinentet
til folkets beste.

Kanskje skulle Tomba ikke tenke sa mye pa handel med de utviklede
kapitalistiske landene. Tenk heller pa Sovjetunionens utvikling, s?rlig
fra slutten av 20-arene og utover, da landet var isolert, men likevel
hadde en vekst pa omtrent 15 prosent per ar. For a fa til det trengs det
ledende personligheter som har tillit i folket. Og sa trengs det - og det er
det viktigste - sosialisme.

Da kunne det afrikanske kontinentet snart reist seg - med den
sosialistiske planokonomien som ledesnor. Da kunne den gamle verden
- det vil si kolonimaktene - seile sin egen sjo.

Jeg fikk dessverre ikke snakket med deg, Tomba, etter konserten,
men vi er kanskje enige.

Konsertene pa hovedsenen
Gruppene som deltok pa hovedscenen pa kvelden var sterkt
representert av ulike folkeslag fra Russland eller det tidligere
Sovjetunionen.

Forst ute var ei gruppe fra republikken Tuva, sor i Sibir. Dype stemmer i
kombinasjon med lysere stemmer. S?rpreget. Mellom alle russiske
grupper dukket Australias urbefolkning, aboriginerne, opp pa scenen.
De sang og danset etter sin urgamle skikk til en musikk som sies a v?re
eldre enn bade bibelen og pyramidene.

Sa fulgte to grupper fra russisk Karelen: forst fra befolkningsgruppen
vesperne, som forst og fremst sang bryllupssanger med tilhorende dans.

Deretter fulgte en gruppe (karelere). De spilte tradisjonell russisk musikk
og folkemusikk. Etter dette fulgte enda en russisk gruppe fra de nordlige
deler av Ural. De brukte mange gamle instrumenter, blant annet floyte.
Imponerte med variasjoner i stemmene (mork, lys) og sine framforinger.

De russiske gruppene gav inntrykk av a ha god kvalitet og hogt niva.
I tillegg til dette var det flere grupper utover mot midnatt.

Da skulle noen hip-hop grupper og rapp-grupper overta scenen; men det
var kanskje beregnet for et litt annet publikum.

Riddu Riddus framtid
Riddu Riddu oppnar stadig oppmerksomhet. Men publikums-
oppslutningen star litt i stampe, og de okonomiske rammene setter visse
begrensninger. Derfor er det (og var det) i sommer en del utspill i
avisene av noen prominente personer som onsker a gi festivalen hoyere
status. Det er snakk om a fa festivalen inn under ordningen med statsstotte, i likhet med det festspillene i Nord-Norge (Harstad) har. Om
dette kan bli virkelighet, ville det v?re en veldig loft for denne spesielle
– og la oss si unike festivalen.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Smakebiter fra Riddu Riddu

riddu riddu

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!