Smakebiter fra Riddu Riddu
Den internasjonale urfolksfestivalen
Riddu Riddu gikk tradisjonen tro av 
stabelen i Manndalen i Kafjorden/ 
Gaivuotna, 14.-17. juli. Undertegnede
var innom festivalen lordag den 16. juli.
Tekst og foto: Hans Petter Hansen

Hele framsyningen, i sma grupper og pa 
hovedscenen, kan karakteriseres som en 
stor bygdefest pa en uvanlig og annerledes 
mate.

Det forste en var vitne til var det afrikansk-
norske dansebandet Djiromansa som 
framforte sine sanger, danser og musikk i 
et mindre telt pa et jorde et stykke fra 
hovedscenen. Dansebandet ble ledet av
Tromso-senegaleseren Benoit Tamba som 
hadde muntre og noen alvorlige ord a si 
opp i all musikken og sangen, blant annet 
at man kan ha det ”goy pa landet”. Den 
mer alvorspregede bemerkningen hadde
med G8-motet og Afrika a gjore: Nar skal 
Afrika komme seg ut av sitt ufore? Ma det 
et G10-mote til for at det skal monne? 
spurte han. Han hadde kanskje ikke tru pa 
det siste heller. Jeg skal kommentere dette 
litt nedenfor.

Forste framforingen var en sang om ”De 
gode gamle dager”. Sa fulgte en sang ”Til 
alle verdens kvinner”, fulgt av sangen om 
”Skilsmissen”. Den forste var fengende, og 
publikummerne var med en gang med. De 
to siste var vakre og vellatende pa hver sin 
mate. Det hele ble akkompagnert av
trekkspillmusikk, slagverk og
strenginstrumenter. Tambas vakre stemme, 
som hele tida var til stede, bidro til at 
konserten holdt et hogt niva. Det fortsatte 

med mange flere sanger for Tamba og hans band avsluttet
etter ca. to timer.

Afrikas pinefulle situasjon
Ikke alt er pinefullt i Afrika; men det er nok til at karakteristikken kan
brukes. De gjentagende sultekatastrofer som hjemsoker kontinentet, 
setter pa sin mate et stempel pa situasjonen.

Hva er galt? Hva er arsaken? Svar: Kapitalismen. Underutviklet 
kapitalisme. Afrika hadde egentlig egnet seg til a framsta som et stort 
Cuba. Men fortsatt er det sa sterke krefter i det sakalte ”siviliserte”
verdenssamfunnet at sjol om det skulle framsta en afrikansk Castro, sa 
ville en slik utvikling bli stanset ganske snart. Men Cuba gjorde pa 
slutten av sovjettida en formidabel innsats da cubanske tropper kastet 
apartheid-styrkene ut av Angola, som indirekte forte til at apartheid
regimet ble styrta.

Som svar til Tombas bonn om hjelp bor man kanskje si:
Stol pa egne krefter! Det er en parole som har fort mange folk ut av 
fattigdommen. Det Afrika skulle ha behov for er ikke et G10-mote - men 
10 Castro’er. Da ville det blitt samarbeid pa det afrikanske kontinentet
til folkets beste.

Kanskje skulle Tomba ikke tenke sa mye pa handel med de utviklede 
kapitalistiske landene. Tenk heller pa Sovjetunionens utvikling, s?rlig 
fra slutten av 20-arene og utover, da landet var isolert, men likevel
hadde en vekst pa omtrent 15 prosent per ar. For a fa til det trengs det 
ledende personligheter som har tillit i folket. Og sa trengs det - og det er 
det viktigste - sosialisme.

Da kunne det afrikanske kontinentet snart reist seg - med den 
sosialistiske planokonomien som ledesnor. Da kunne den gamle verden 
- det vil si kolonimaktene - seile sin egen sjo.

Jeg fikk dessverre ikke snakket med deg, Tomba, etter konserten, 
men vi er kanskje enige.

Konsertene pa hovedsenen
Gruppene som deltok pa hovedscenen pa kvelden var sterkt 
representert av ulike folkeslag fra Russland eller det tidligere 
Sovjetunionen.

Forst ute var ei gruppe fra republikken Tuva, sor i Sibir. Dype stemmer i 
kombinasjon med lysere stemmer. S?rpreget. Mellom alle russiske 
grupper dukket Australias urbefolkning, aboriginerne, opp pa scenen. 
De sang og danset etter sin urgamle skikk til en musikk som sies a v?re 
eldre enn bade bibelen og pyramidene. 

Sa fulgte to grupper fra russisk Karelen: forst fra befolkningsgruppen
vesperne, som forst og fremst sang bryllupssanger med tilhorende dans.

Deretter fulgte en gruppe (karelere). De spilte tradisjonell russisk musikk 
og folkemusikk. Etter dette fulgte enda en russisk gruppe fra de nordlige
deler av Ural. De brukte mange gamle instrumenter, blant annet floyte. 
Imponerte med variasjoner i stemmene (mork, lys) og sine framforinger.

De russiske gruppene gav inntrykk av a ha god kvalitet og hogt niva.
I tillegg til dette var det flere grupper utover mot midnatt.

Da skulle noen hip-hop grupper og rapp-grupper overta scenen; men det 
var kanskje beregnet for et litt annet publikum.

Riddu Riddus framtid
Riddu Riddu oppnar stadig oppmerksomhet. Men publikums-
oppslutningen star litt i stampe, og de okonomiske rammene setter visse 
begrensninger. Derfor er det (og var det) i sommer en del utspill i 
avisene av noen prominente personer som onsker a gi festivalen hoyere 
status. Det er snakk om a fa festivalen inn under ordningen med statsstotte, i likhet med det festspillene i Nord-Norge (Harstad) har. Om 
dette kan bli virkelighet, ville det v?re en veldig loft for denne spesielle 
– og la oss si unike festivalen.
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

riddu riddu


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering

Joomlas feilsøkingskonsoll

Økt

Profileringinformasjon

Minneforbruk

Database-spørringer