Flere gatenavn i Maputo

Min lange ideologiske spasertur i gar ble ogsa en sv?rt tiltrengt mosjon, etter uker av magestimulerende bilkjoring og altfor storartete frokostbord.

Reise brev fra Per Solemdal

Vekten var ikke konsultert, men uansett sto det darlig til. Turen ga altsa
mersmak, ikke bare av ideologiske grunner! Siden alle gatene i Maputo
er oppkalt etter mine ideologiske venner eller store revolusjon?re
hendelser er det nodvendig a fortsette denne mosjonen til alle har fatt
den heder de fortjener i form av mine forholdsvis energiske skritt.

Jeg kledde meg opp som i gar. Dagens hovedmal var selvsagt Avenue
Karl Marx. Den hadde naturligvis fatt en sentral beliggenhet i byen, og
var om ikke den lengste sa i hvert fall den bredeste. Det sies na for tiden
mye stygt om gamle Karl, blant annet av folk som skriver
sondagsskolehistorier om det kapitalistiske system, og ellers bare leser
tabloidaviser.

Det er mediagigantene som i dag bestemmer hva som er viktig og hva
som skal v?re sant, og disse gigantene er mestre pa fremstilling av
historieloshet. Det er jo selvsagt ikke til a legge skjul pa at Karl ble
trukket inn i eksperimenter som av diverse grunner var mislykket. For
Karl har selve beskrivelsen av det kapitalistiske systemet viktigst,
og denne beskrivelsen er ikke bare en hjelp til forstaelse av systemet,
men ogsa til a fa det avviklet. Det skal adskillig motivasjon for a ga los
pa ”Das Kapital”, men det finnes jo short cuts!

Kj?lenavnet pa det kapitalistiske system, markedsokonomi, er pa alles
leber, indoktrinert gjennom et enormt medieapparat styrt av USA. Kunne
ikke de som er skeptisk til systemet i det minste finne pa andre ord for a
slippe dette evindelige markedet? For eksempel kan ordet bare utelates:
Det er kommet et nytt produkt (pa markedet). Derfor gikk jeg rabatten i
fire-feltsvegen. Jeg travet over hoyden og nedover mot downtown.

Og sa var vi der: Avenue Ho-Chi-Minh. Jeg passerte tre vaktmenn, som
satt pa hvite plastsoler. Hoflig som jeg er utenlands, fikk jeg sitte etter
min omfattende hedersmarsj. Jeg apnet plastposen med appelsiner,
som jeg hadde kjopt pa min vandring langs Karl Marx avenue, og
begynte a skrelle den ene.

En av vaktene, det er vanskelig a si om det var en politimann, hentet en
kniv, som han torket og ga meg. Da jeg hadde spist halve appelsinen
husket jeg igjen a v?re hoflig og tilbod den andre halve. Han tok imot.
Jeg tenkte pa mitt besok i Hanoi ar 2000, da plutselig verdimappen min
rundt halsen av uforklarlige grunner forsvant. Men utrolig nok, pa
politistasjonen kom den for en dag blant minst 20 politifolk. Og finneren
fikk ikke engang ta imot finnerlonn, selv om jeg provde flere ganger.
Den slags kommunisme gar over selv min forstand!

Avslutningen pa den sosialistiske byvandringen ble trist, og jeg slapp
vel en, muligens to, tarer, da jeg tok fatt pa den tunge gangen opp Olof
Palmes avenue. Jeg tok naturligvis av min hvite hatt og satte den ikke
pa igjen. Denne viktige hedersturen tok 2-3 timer, og ble en opplevelse
storre enn de fleste av mine lesere kan forsta.

Per Solemdal er forsker ved
Havforskningsinstituttet i Bergen

Artikkel-fortsettelse