Nekrolog, Martin Nag

Nekrolog, Martin Nag
Martin Nag døde nylig brått og uventet midt i en skapende aktivitet, 87 år gammel. Han var en internasjonal anerkjent slavist med språkferdigheter på polsk, russisk, bulgarsk etc.. Han etterlater seg en kolossal litterær produksjon, både i Norge og i utlandet.
Når det gjelder for eksempel Polen: Han studerte polsk på uio og hadde så et stipendopphold i Polen. I 1956 begynte han å oversette den store polske litteratur. Først oversatte han seks dikt av Adam Mickiewicz (den polske Wergeland) bl. A. ”sydrussisk steppe”, ”vannet det store og blanke”, ”jankiels konsert” (fra Pan Tadeusz) og ”ode til ungdommen”. I 1964 kom åtte tekster av Bruno Schultz, i 1967 oversatte han romanen ”kosmos” av Witold Gombrowicz. Martin Nag var langt forut for sin tid. Som et godt bevis på dette er at han allerede i 1967 i en samling etterkrigslyrikk presenterte Wislawa Szymborska på norsk; 30 år før hun fikk Nobelprisen.
Nag var en nær venn og oversetter av nobelpriskandidaten Tadeusz Rozewicz, som Szymborska mente burde ha fått Nobelprisen i stedet for henne. I 1997 utgav Nag en gjendiktning av Rozewiczs diktsamling ”alltid et framgent”; et ruvende verk i polsk litteratur. Senere har Nag gitt språkdrakt til flere poeter som Czeslaw Milosz og Jan Twardowski, som også var prest. Det er i det hele tatt vanskelig å få den polske produksjonen til Nag inn i et strengt format.
Det foreligger bl. a. spesialhefter om Dagny Juel og hennes ektemann Stanislaw Przybyszewski. I bøkene ”synliggjøring. ny troika” (2003), ”i solidaritet! nye myter!” (2004) og ”gjenfødelse. Nye myter” (2006) gir han selv en analyse av sitt forfatterskap.
Nag var en hengiven venn av Polen. Han hadde et hjerte både i Polen og i Norge, slik jeg skriver i min bok
”med hjertet i to land”. I dag er et museum under arbeid til geniet Martin Nag på Nag i Strand. Her vil polsk litteratur finne en naturlig plass. Han vil bli dypt savnet, også i Polen.

Janina J. Skreiberg.

VED EN MYTES BORTGANG
Kamerat Martin Nag var født på Storhaug i Stavanger. Faren Martin Nag sen. hadde opphav fra kvekermiljø i Strand i Ryfylke og mor Gunda Skåren kom fra fiskermiljø på Utsira.
Barndom i Stavanger, i Alexander Kielland fødeby fra 1927 til 1946. Martin fikk sitt første møte med Utsira i 1938, 11 år gammel. Allerede som barn var Martin Nag opptatt av revoltering og dokumentering av sin samtid gjennom nøysomme dagboksnotater. Som 19- åring hadde han sommerjobb i Stavanger Aftenblad.
I 1946 begynte han sine studier ved Universitetet i Oslo, først psykologi og logikk, til avsluttende magistergrad i Slavisk filologi i 1953. Studentersamfundet i Oslo var sentrum og en viktig drivkraft for Martin gjennom ungdomsårene. Det var her hans samfunnsengasjement og politiske veivalg som ihuga kommunist ble staket ut. Fra 1955 og utover på 1960- og 1970 tallet foretok Martin en rekke utenlandsreiser i de slaviske land, bl.a. Russland, Polen og Jugoslavia. Her var han en viktig brobygger og kontaktskaper mellom norske og slaviske forfattere. Han utvidet kunnskapene til kjente og ukjente øst-europeiske forfattere og kunstnere i Norge som ingen annen. Det var Pusjkin, Lermontov, Dostojevskij, Tolstoj, Turgenjev, Tsjekhov, Gorkij, Kollontaj og Sjolokhov. En av hans nærmeste venner var forfatteren og slavisten Roman Jacobson som ga han hjelp og støtte i hans forskning i slavisk litteratur. Alle biografier, kommentarer og anmeldelser kalte han «Myter». Sannheten var aldri en gang for alle definert. Hans marxistiske livsanskuelse forklarte at alt var i bevegelse – sant i dag ble usant i morgen. Mytene rommer refleksjoner og fantasier. Nags litterære helt var Majakovskij, han som av «full strupe» diktet om Oktoberrevolusjonen. Majakovskij ga ham også inspirasjonen til hans «Ode til NKP 90 år» som nærmest var en traust kjærlighetserklæring til partiet. Den framførte han selv på jubileumsfesten oktober 2013. Martin var den fremste talsmann for fredelig sameksistens i de litterære kretsene i Europa. Spesielt under den kaldeste krigen på 1950-1970-tallet appellerte han om samarbeid og utveksling av kulturarbeidere mellom Øst og Vest. Han måtte oppleve mye grov mistenkeliggjøring i egne fagkretser og i media etter hendelsene i Ungarn 1956 og Tsjekkoslovakia 1968 ledet an av småborgerlige, sosialdemokratiske og maoistiske kulturarbeidere fordi han ikke i tide og utide «tok avstand» fra Sovjets overgrep og sosialimperialistiske politikk. På 1970-tallet var det nok ikke enkelt av å være kommunist i det maoistdominerte hylekoret på Blindern der han hadde sitt daglige arbeid og forskning.
I Oslo var han forskeren (slavisk/baltisk institutt ved Universitetet i Oslo og Statens Bibliotekhøgskole), oversetteren og frem for alt litteraturkritikeren i Friheten. De tallrike «mytene» om litteratur, kvekere, forfattere og kommunisme ligger som skatter i Friheten for framtiden. Han hadde inntil de siste to år en fast spalte i NKPs avis Friheten.
Som skapende åndsmenneske var han utrettelig. Han skrev litteraturhistorie, han var en flittig oversetter. Som lokalhistoriker fra Rogaland har han satt dype spor, ikke minst med sin banebrytende historie om kvekerne som dro til Amerika. Boken om dem, Det indre lys, vil bli stående som selve standardverket om denne spesielle siden av norsk og norsk-amerikansk historie.
Han var leder i Norsk Litteraturkritikerlag fra 1972 til 1976 og medlem siden 1962. Inntil sin død var han æresmedlem. Martin Nag mottok Utsira kommunes kulturpris 1995. Martin fikk statsstipendium i 1986, men aldri noen høyere vitenskapelig stilling. Hvorfor? En fullspekket mappe hos daværende politiske overvåkningsorgan (POT) forklarer alt. Man kastet vrak på en eminent skribent, foreleser og forsker – med internasjonalt format – på grunn av universitetets sterke antikommunistiske miljø og sovjetfobi.

■ Selvfølgelig utfordret han makthaverne i alle år som med følgende:» Myten om kapitalismens ragnarokk». (Dedisert til Vladimir Majakovskij, revolusjonsdikteren).(2010)
- Jeg vil at mitt dikt skal bli lest av Stalin, Ibsen og Wergeland
hvem skal du ellers ta til modell og merkesmann?
Iallfall ikke Jagland, med sin Kina-hets.
Han som sier ja til såkalte «fredspriser»
til de som har nok med å være en veiviser
til kapitalismens Ragnarokk.

Når man leter etter opplysninger om Martin Nag er det mye om hans forfatterskap, forskning og skildringer av kvekermiljøet og lokalhistorien på hjemplassen Naig og Utsira. Lite om hans medlemskap i NKP og som kommunist. Tilfeldig? Neppe! Hans store beundring for kommunisten og dikteren Nordahl Grieg var nok en viktig portåpner for ham for å forstå kommunismens ideologi og sosialismen i Sovjet. Dette stimulerte til studier i marxismen-leninismen og en usvikelig trofasthet til arbeiderklassen. Utallige er «mytene» og referansene til Nordahl Grieg i Martins bøker.
Det er ikke enkelt å gi et fullstendig bilde av forfatteren, kritikeren og historikeren Martin Nag. Han betegner seg selv som en "outsider", som han sier i sin selvbiografi "Menneskeåndens revoltering":
 …Jeg, den mest a-typiske, i en tidsalder på jakt etter det typiske, det "tabloide", - har opplevd det å være typisk som en hån mot det menneskelige, dét individuelle - det hellige særpreg i oss alle: énerne...
Myte (mythos) betyr en tanketilstand hvor bilder og fantasi er virkemiddel for erkjennelse 
Kamerat Martin ble selv en myte. Han brukte i sitt arbeid nettopp bilder og fantasi for å beskrive virkeligheten. Hans allegorier og betegnelser om mennesker og menneskenes liv er treffende, ja nesten noe ibsensk. Myten Martin Nag er fylt med bilder av solidaritet, vennlighet, trofasthet og ro. Kamerat Martin er gått ut av tiden, men myten om kommunisten, vitenskapsmannen og kameraten lever.
Vi i Frihetens redaksjon og i NKPs sentralkomité bøyer oss i respekt ved Martin Nags bortgang.

Harald Ø. Reppesgaard Red

Til minne om Martin Nag
SCENE FRA EN OPPSTANDELSE.
4. juli 1973. Blindern.
 
Den daglige fortvilelsen!
Jeg får det ikke til!
Jeg sitter ensom på lesesalen
og skriver analysen om ?Freud og illusjonen?.
 
?Ta en pause fra vitenskapen.
Gå ned til bokhandelen!?
sier Stemmen.
 
Vinden leker i de vide ermene
i poplinsblusen og gir meg vinger
i spranget over torget foran biblioteket.
 
Hva? For en åpenbaring!
I en trang passasje mellom bokhyller
står en mannpå nær to meter.
 
Fremtoningen er profetisk, makeløs:
Et lurveleven av hår og skjegg,
sikkert en etterkommer fra kong Harald Hårfagres slekt.
Leptosom og kledd i sort kordfløyelsdress.
 
Profeten leser i en bok om Majakovskij.
Nei! Jeg har aldri sett noen
lese så dypt nede i en bok.
 
Gudskjelov!
Jeg kan min Charcot:
Jeg skaper et magnetisk felt rundt leseren
og får han til å komme bort
til min bokhylle.
 
Maken til milde blå øyne!
Øyne med visdom og viten og lengsel.
 
Hvem kan han være?
En person fra antikken?
Aristoteles i moderne form?
Et sendebud fra Gud som ønsker å hjelpe meg
med analysen om ?Freud og illusjonen??
 
?Ikke nøl! Grip ham?, sier Stemmen.
 
Jeg griper den fremstrakte hånden.
Vi ser og ser på hverandre,
og det tunge mørket blir borte
i eksplosjonen av lys.
 
Marion Berntzen Koksvik.