Dynastiet Grepp

Grepp – makt, kjærlighet og død. Utgiver: Forlaget Vestavind. 2018. 219 sider. Forfatter Tormod Valaker.

Boken ”RØDE HJERTER” er et imponerende og et omfangsrikt verk med solide oppdaterte referanser til kildebruk og litteratur. Videre inneholder boken en samling fotografier, brev, utklipp fra aviser etc.
Forfatteren skal ha stor ære for arbeidet. Det er sjeldent en får adgang til å lese en slik grundig dokumentasjon om et tema, som enkelte opplever som politisk ”ømfintlig”. Hva handler boken om? Jo! Tormod Valakers bok tar for seg historien om norsk politikk og Arbeiderbevegelsen i den første halvdel av 1900-tallet og kommunistiske hovedaktører i denne turbulente perioden.

Som autodidakt på politisk historie bør en sette av tid hvis en vil fordype/forstå den fascinerende og spennende historien til den radikale kommunistfamilien Grepp; dvs. du bør helst en tid ”flytte” inn i boken, slik jeg gjorde. På den annen side er det kanskje ikke så mye nytt stoff å finne her for ”allvitende eksperter”?

For å starte med den hvite pesten i familiehistorien til Grepp: TUBERKULOSEN. Det er en sykdom, som vi kan spore helt tilbake til oldtiden. Vanligvis knytter vi denne sykdommen (tæring) til fattige folk. Nei! Tuberkulosen herjet også i den velstående familien Grepp i herskapshuset med tjenere på Fjøsanger utenfor Bergen.

Journalist og feminist Rachel Grepp (1879-1961) opplevde å miste tre av sine fire barn i sykdommen! En umenneskelig morstragedie! Det var ikke nok! Tuberkulosen tar også hennes elskede ektemann, (Olav) Kyrre Grepp i 1922. Han er da bare 42 år gammel. Enken Rachel sitter igjen med fire barn; hvorav den eldste er bare fjorten. Ved farens begravelse med masseoppmøte gjennom gatene fra Folkets Hus i Kristiania ble den yngste i barneflokken, Asle, båret på ryggen til en deltager i begravelsesfølget.

Fremfor alt forbinder de fleste Rachel Grepp med institusjonen for enslige mødre; den såkalte ”Rachel Grepp heimen”? I dag er institusjonen fortsatt i drift i en moderne bygning i murstein bak Ullevål sykehus i Oslo. Rachel Grepp har et stort ”vingespenn”. Hun pleier nært vennskap med kvinnesakspionerer som den russiske diplomaten Aleksandra Kollontaj (1872-1952) og politikeren Fernanda Nissen (1862-1920). Hvor mange av våre formødre/bestemødre har ikke mottatt undervisning ved husmorskolen til Fernanda Nissen på Grønland?

I ”Røde hjerter” kan vi lese at Rachel Grepp holder offisielt sin første flammende tale i en forsamling på 4000 mennesker. Hvor? Jo! Av alle steder! På operascenen i St. Petersburg! I talen frembrakte hun en hilsen fra norske arbeiderkvinner til russiske kvinner i den nye arbeiderrepublikken. Ved hennes side står Clara Zetkin (1857-1933), grunnleggeren av den internasjonale kvinnedagen, som er 8. mars.

Politikeren Kyrre Grepp (født 1879) kunne ikke ha ”valgt” et mer uheldig tidspunkt, da han døde om kvelden den 6. februar 1922. Striden om Moskva-tesene var inne i en kritisk fase, og det gjaldt å holde sammen og unngå splittelse. Dét ble ikke slik. I stedet for samhold ble det en fatal skilsmisse!

Som et supplement til boken: For noen år siden fant jeg i etterlatte papirer etter Martin Nag (1927-2015) brev som Kyrre Grepp hadde sendt til hustruen Rachel på Fjøsanger. Brevene er datert Kristiania 5/1-21 og 8/7-21. Dessuten hans brev fra høsten 21, der adressaten ikke er angitt. Brevene gjorde inntrykk! Det var slett ikke dystre brev fra en tuberkuløs og dermed nesten en stemmeløs person! Tvert imot! Jeg må virkelig beundre en mann som skriver så morsomt og optimistisk om sin dramatiske situasjon med klare utsikter til straff og fengselsopphold! Hva var forbrytelsen? Jo! Brudd på forbudet mot å innføre revolusjonær bolsjeviklitteratur! I de nevnte papirene fant jeg også politirapporter om saken fra Justisdepartementet.

I det første brevet fra 5/1-21 blir vi orientert om arrestasjonen og ”mørbankingen” av en stakkars ”hjelper”, dvs. student Nielsen. Men studenten blir ikke ”mør”. Dermed angir han ingen av de andre ”hjelperne”. Kyrre Grepp avslutter brevet med opplysningen: ”I morgen skal jeg spise middag hos Barbara Ring”. Deretter skal han den neste dagen i teatret å se ”Dødsdansen” av Strindberg.

Les mer i Friheten