Kvinnerov er et suggestivt motiv i malerkunsten; bare for å nevne tre berømte malerier: Rubens "Bortførelsen av Levkippos døtre" (1618), "Afrikanske pirater bortfører en ung kvinne" (1852) av Delacroix og Poussins "Sabinerinnenes rov" (ca.1640). Du kan også finne slike motiver i falmet mosaikk i Pompeiis ruiner.

Marion Berntzen Koksvik
 Nicolas Poussin er ufortjent kommet noe i skyggen av geniet Leonardo da Vinci (1452-1519). Men hvis du er så heldig å oppdage den formidable samlingen av bildene til Poussin, finner du en skjønnhet og en dynamikk i kunstverkene, som nesten kan ta pusten fra deg. Fra samlingen velger jeg ut det monumentale maleriet "Sabinerinnenes rov", som henger i Louvre i Paris. I bildet setter Poussin et dramatisk og solidarisk fokus på vold mot kvinner; og især mot de yngre.
Hvorfra hentet Poussin idé og inspirasjon til maleriet? Jo! Fra Antikken. Et sagn her forteller at det er mangel på kvinner i den unge byen Roma. Hvordan løse dette penible problemet? Løsningen er følgende: grunnleggeren av Roma, Kong Romulus (753-716), utarbeider en snedig røverplan for å bøte på kvinnemankoen. Han går så i gang med å arrangere en storstilt folkefest.

Til festen inviterer Kongen også sabinerne. Sabinerne er ikke romere; men utenbys folk, som bor nordover i Italia. Men hadde sabinerne hatt en anelse hvilke tragedier som ventet kvinnene deres på festen, ville de nok latt kvinnene bli igjen hjemme!
Kong Romulus iverksetter det utspekulerte overfallet midt under festlighetene: Plutselig uten forvarsel stormer unge romere inn blant gjestene og røver de unge festkledde sabinerinner. Brått blir festen med mennesker i vakre kostymer forandret til en kaotisk krigsscene, hvor en klar romersk seier er avgjort før start.

Krigshistorien stopper ikke der. Sabinerne vil senere hevne tapet av kvinnene og går til krig mot røverne i Roma. Men da skjer det noe uventet og sensasjonelt i følge sagnet: De røvede kvinnene kastet seg inn i rekkene mellom krigerne.  Dette er åpenbart unike kvinner, som har klart å beholde en høy moral til tross for all volden de har vært utsatt for!

Kvinnene får ikke bare stanset krigen, men de lykkes også med å overtale sine slektninger fra nord om å slutte fred med krigsfolket i Roma.
Dette er en vakker og optimistisk krigshistorie, som vi burde trekke lærdom fra. I vår tid er det vel nesten utenkelig at "misbrukte" kvinner kunne gå inn i krigssoner som fredsmeglere. Men kanskje er slike kvinner nettopp de beste fredsmeglere?
Kvinnerov foregår fortsatt i dag med full styrke, som f. eks. i Nigeria og i Irak, og i mer grusomme former enn i skildringen (noe romantisert?) i Poussins maleri. Kvinner i Vesten engasjerer seg dessverre for lite i kvinnerøveriet i fjerne land; kanskje av den tungtveiende grunn at røveriet ikke foregår "rett utenfor vår stuedør".

Her i vår relativt trygge kvinneverden er det lettere å ha fokus på vold, når fenomenet oppstår i, hva jeg våger å kalle, en "mild" form, som seksuelle overtramp/trakassering.
La oss ta f. eks ta #Metoo, som er en frigjøringsbevegelse, der kvinner gjør revolt mot seksuell trakassering fra menn. Flott! Men det er en stor subjektiv spennvidde i hva de ulike kvinner legger i fenomenet "seksuell trakassering". Dette er uheldig og "grumser til" debatten. Et faktum er at seksuell trakassering synes ikke å være like utbredt i alle miljøer hvor menn og kvinner omgås. Heller ikke alle kvinner opplever denne typen "vold". Når det gjelder en situasjon med såkalt seksuell trakassering, kan det også være fruktbart å komme med impertinente spørsmål for å få frem hva som er kjernen i saken.

Sett ut i fra et dybdepsykologisk perspektiv handler ikke en situasjon med såkalt seksuell trakassering primært om seksualitet, men om noe langt mer alvorlig. Nemlig MORAL. Hør på denne analysen! Mer eller mindre ubevisst er hovedmotivet hos "overgriper" å UNDERGRAVE moralen hos "offeret" og samtidig teste ut den moralske standarden hos vedkommende. Å bedrive seksuell trakassering er ganske enkelt en dokumentasjon av dårlig moral eller mangel på sådant hos "overgriper". Det underliggende ønsket hos "overgriper" er altså å overføre umoralen til et "uskyldig offer". Kanskje er ordet "smitte" mer beskrivende?

Enkelte ganger havner saker om påståtte seksuelle overtramp i rettssalen, der de selvfølgelig ikke hører hjemme. Det er ingen tvil om hva Sigmund Freud (1856-1939) mener om årsaken til seksuelle vrangforestillinger. Jeg lar herved Freud få det siste ordet: "De som har de beste forutsetninger til å avhjelpe seksuelle problemer, er mine disipler, FREUDIANERNE!" 
Litteratur: Martin Nags bibliotek