Charlie Chaplins biografi fra 1964 er fascinerende lesning.

Marion Berntzen Koksvik
Det gjelder særlig et kortvarig kjærlighetsforhold til yndlingsskuespiller Edna Perviance (EP). Chaplin forteller objektivt om starten på forholdet, om den dramatiske utviklingen og om avslutningen. Saken var følgende:
Chaplin kjøpte et fruktbart landområde i Hollywood for å bygge et eget filmstudio. Mens byggingen pågikk, reiste han på ferie en måned til Honolulu sammen med EP. Chaplin som var vant med å arbeide intenst sju dager i uken i hele året, beskriver ferien som en ”klaustrofobisk tilværelse”, og han lengter hjem til filmarbeidet.

Vi vet at store kunstnere prioriterer det skapende arbeidet fremfor kjærlighetslivet. F. eks skriver Honoré de Balzac (1799-1850) at en natt med sex spolerte fullstendig arbeidsevnen for han den følgende dag. Chaplin refererer til denne uttalelsen av Balzac og sier seg enig.

Vi kan dermed gjette oss til at i ferieparadiset på Honolulu får kjærlighetsforholdet til den vakre Edna kanskje mest karakter av å være et ”substitutt og en trøst” for filmgeniet Chaplin.
Vel hjemme i Los Angeles i 1916 fortsatte kjærlighetsforholdet, men nå mer seriøst, og Chaplin begynte så smått å tenke på giftermål. På den annen side fikk han skrupler, fordi han var usikker på EP og dermed usikker på seg selv, skriver han åpenhjertig i biografien. Men kjærlighetsparet var uatskillelige og deltok aktivt i selskapslivet, hvor det var vakre kvinner. Disse flokket seg selvfølgelig rundt den berømte og tiltrekkende filmskaper. EP takler ikke situasjonen og reagerer naturlig nok med hysteri, som Freuds berømte kvinner på den tiden. Hun blir hysterisk sjalu og finner en utspekulert måte til å få Chaplin vekk fra ”konkurrentene”: Hun forsvinner sporløst fra selskapet. Deretter får Chaplin en oppskakende melding om at hans elskede har besvimt! Han må komme på øyeblikket. Det gjør han og sitter hos henne resten av kvelden. Denne scenen gjentar seg til stadighet, og Chaplin begynner etter hvert å bli lei av ”skuespillet” til EP.

Så skjer noe nytt: EP forlater selskapet og ”besvimer” som vanlig, men denne gangen tilkaller hun sjefen for filmselskapet Paramount! Hendelsen gjør et voldsomt inntrykk på Chaplin, og han blir svært deprimert. Neste dag klarer han ikke å arbeide; noe som han opplever nærmest som en katastrofe. Men historien ender godt: kjærlighetsparet finner tilbake til hverandre, selv om det denne gangen bare blir for en kort intens periode.
Det mest interessante i denne kjærlighetshistorien er det paradoksale at Chaplin bebreidet seg selv for å ha sviktet Edna Perviance, og tar dermed skylden for at forholdet ”havarerte”.
Vi har mye å lære av den kloke nobelprisvinner José Saramago som skriver:
”I drømmen om kjærlighet fins ingen skuffelser. Kanskje er det beste med kjærligheten veien som fører til den”.