KULTURSYN OG MENINGSDIKTAT

Harald Ø. Reppesgaard: I ALLE ÅR har politikere fra Frp vært høyt opp på banen for å kritisere våre kulturinstitusjoner. De fremmer eller viser ikke en kultur «folk flest» vil ha, sies det. Hva slags kultur det norske folk vil ha blir det nevnt lite om. 

DET HELE KOKER helst ned til en massiv kulturfiendtlighet fra dette partiet som de tror deles av det norske folk. Det skal være mest «Harry»-kultur hvor campingliv, grilldresser og fyll skal more oss. Eller en kultur som fremme kjøpelyst og forbruk der klær, smykker og glamour er rammen. En kultur som appellerer til de enkleste sider av oss og krever lite av innlevelse og ettertanke, passer dette nasjonalistiske partiet bra. Kan forretningslivet tjene seg rik på det som leveres er kulturen desto bedre. Kultur skal ikke koste samfunnet noe. Folk flest skal betale full pris i teater, på kino, konserter og museer. Operaen bør legges ned og antallet biblioteker og kultur- og musikkskoler må reduseres. Samfunnet skal i minst mulig grad bidra til kulturelle virksomheter eller til vår noen dannelsesreiser. Folk kan begynne å tenke selvstendig og utvikle kritisk tenkning. Brød og sirkus og blott til lyst er mer enn nok for plebsen.

NÅR SÅ KULTURLIVET ikke kan avvikles slik Frp streber etter, skal den i alle fall styres. Det frie kulturlivet er en torn i øye på den nye regjeringen når den viser sider som politikerne ikke liker. Pontus Kyander som går av som direktør på Kunstmuseet i Trondheim har brukt sin ytringsfrihet i vårprogrammet og kalt Frp et «nasjonalistparti « som er farlig. Partiet bagatelliserer begreper som menneskelige fellesfølelser, menneskerettigheter og likhet, mener han. Lederen for museene i Sør-Trøndelag ringte straks kulturminister Widveys kontor og beklaget seg over direktørens ordbruk. Like umiddelbart refset ministeren Kyander og med full kanonade fra Per Sandberg - røsten til Folk Flest - i media. De skulle ha seg frabedt at en av deres undersåtter i offentlig sektor kaller Frp for et farlig nasjonalistparti. Spesielt opplever Frp. hans ord om at vi misbrukte 22. juli til å diskutere partiets innvandringspolitikk som et sviende balletak. Partiet er like fremmedfiendtlig som alle andre nasjonalistpartier i Europa. Siv jensens advarsler om snikislamisering av norsk kultur er ikke glemt. Tybring-Gjedde beskriver Kyander som et «null» og mener det er Kyander og ikke Frp som nører opp under skremselsbilde. Denne tykkhudete hardlineren synes det « er så vulgært og jeg får rett og slett vondt», sier han til Dagbladet. Han vil at «kunsteliten» i Norge - hvem nå det er?- fryser ut Pontus Kyander. Er det slik Frp feirer 200 året for Grunnloven fra 1814. Med forakt for velutviklet og selvstendig kultur følger også forakt for kulturens administratorer og utøvere. De blir lett skyteskiver for surhet og frustrasjoner fra Kulturdepartementet, når penger skal spares. De går inn i Frps paria av «late nordlendinger», «aleinemødre» på trygd og brune innvandrere som bare koster oss penger og yter lite. Kultur i Norge har dårlig framtid under denne regjeringen får Frp det som de vil.

DETTE PARTIET SOM hater statens inngripen, unntatt politi og militære, nøler ikke med å bruke sine egne posisjoner i statens maktapparat for å gripe inn ovenfor sine motstandere. Partiets ledere sender gang på gang signaler nedover i systemet, ikke åpent men som hint og i bisetninger, at de eier deg og dine meninger. I denne saken er det sendt klare signaler til hele den offentlige sektor at dersom du ikke kommer inn i folden står jobben din i fare. I alle fall karrieremulighetene.

ADVOKAT OG YTRINGSFRIHETSEKSPERT Jon-Wessel Aas sier til Adresseavisen at diskusjonen mellom museumsdirektøren og lederen for museene i Sør-Trøndelag skulle vært tatt på kammerset som en utveksling av ytringer og meninger. Det skal ikke skje at kulturministeren sender signaler via styret til direktøren. Dette er pinlig, slår ytringseksperten fast. Der er alltid pinlig når regjeringen tråkker i salaten, uavhengig av hvem som sitter i den. Han mener kulturministeren handlet ut fra en ryggmargsrefleks.

VI MÅ ANTA at ryggmargsrefleksen er et kollektivt neurologisk fenomen med røtter i Frp-ideologien og ikke en individuell egenskap. Det er ikke så nøye med formaliteter og individuelle rettigheter, som Frp mener de forsvarer, når disse rettes mot dem selv. Da trues det med represalier og man fryses ut av det gode selskap. Kunstnere og kunstinstitusjoner problematiserer ofte gjennom sine uttrykk og formidlinger viktige samfunnsspørsmål. Faktisk forventes det av dem i dag at de er utfordrende og selvstendige og kritiserer på sin måte både Kong Salomo og Jørgen hattemaker. I motsetning til nasjonalistpartier med kultursyn fra yngre steinalder mener marxister at kultur skal sette ting under debatt. Den skal være oppdragende og berikende i samfunnsutviklingen. Det finnes ingen «heilnorsk» kultur vi skal hegne om, eller «fremmed» kultur vi skal frykte. Kulturen i et land er en sammensmelting mellom mange kulturarter og utsatt for internasjonal påvirkning. Ikke alt er bra men derfor må syn og ytringer fram uten fare for et Frp styrt meningspoliti og meningsdiktat.