Utviklinga i Venezuela

USA bak kuppforsøk i Venezuela: Opposisjonspolitiker utnevner seg selv. «Overgangs-president» anerkjennes av Trump, EU og høyre-vridde regimer. Maduro gir ikke etter.

Opposisjonen i Venezuela er i kuppforsøk. Som USA har Venezuela folkevalgt president og opplever «dobbel-makt» mellom president-administrasjon og opposisjonelle i et parlament, som lenge har mottatt illegal støtte fra internasjonal høyre-side. Juan Guaidó, president i opposisjons-parlamentet, fra ultra-høyre-partiet VP; Voluntad Popular (Folkeviljen) sverget ed for 2 dager siden på folkemøte «til Gud og Venezuela på at han er landets president». Med hevet høyrearm ville han ta ansvar for landets regjering. Like etter meldte president Trump på twitter: «Guaidó anerkjennes som rettmessig ny statssjef i Venezuela». Chile, Paraguay, Peru, Columbia og Canada følger Trump. Generalsekretær i, organisasjonen for amerikanske stater, OAS, Luis Almagro, sendte også straks sine lykkeønskninger til Guaidó. Derimot sa regjeringen i Mexico at den fortsatt anerkjenner Maduro som statssjef. Og president Evo Morales i Bolivia: «Vi solidariserer oss med Venezuelas folkevalgte president, Maduro!».

I Spanias hovedstad, Madrid, kom utenriksminister Josep Borrell med en rask vurdering av hendelsene og mente EU må komme fram til felles holdning. EU sluttet så opp om Trump-linjen for kupp i Venezuela).
Flere 10-tusener demonstrerte mot kuppforsøket i Caracas. Fra presidentpalasset Miraflores henvendte president Nicolás Maduro seg til sine tilhengere. Han understreket at han er eneste rettmessige statssjef og meldte at alle diplomatiske og politiske bånd til USA er brutt. «US-representanter må forlate landet på 72 timer». Landets forsvarsminister, general Vladimir Padrino López: «Arméen godtar ikke ulovlig innsettelse av statssjef. Vi forsvarer grunnlov og er garantister for landets suverenitet».

«Allerede før de store demonstrasjonene i Venezuela på onsdag er minst 4 mennesker drept i løpet av nattlige protester», melder politi, ifølge AFP-nyheter. Regjeringens støttespillere på venstresiden og deler av en høyre-vridd opposisjon mobiliserte til politiske mønstringer. 23/1 er en symbolsk dato, da diktatoren Marcos Pérez Jiménez ble styrtet samme dag i 1958.

Latin-amerikanske Telesur, 23/1: «Venezuelas sosialistparti, PSUV, mobiliserte Chavez-tilhengere i dag til massivt forsvar av landets suverenitet mot destabilisering fra ultra-høyre i inn- og utland. Høyre-siden viste plakater under demo med teksten «Vi er fri» og slagordet «Vi styrter denne regjeringen», ifølge tyske dpa.

USA hetset mot sosialist-ledelsen før demoer i Caracas. President Maduro anklaget USA for å støtte «fascist-statskupp i Venezuela. Det er uten sidestykke i landets 200-årige forbindelser mellom våre land». Maduro ba utenriksminister Jorge Arreaza fryse forbindelser til USA. Også en reaksjon på US-visepresident Pence, som 22/1 garanterte USA-støtte til kuppet ved å si at «Maduro er diktator uten legitim rett til makten i landet». Kommunikasjonsminister, Jorge Rodríguez, mente Pence sto bak «terrorister» som fremmer voldelig eskalering for å destabilisere. Landets visepresident Delcy Rodríguez: «Vi vil aldri godta US-innblanding i Venezuelas indre forhold».

Vi leser i dag på nrk-tekst at så vel utenriksminister Ine Søreide Eriksen som president Putin har ferske utspill. Ikke uventet støtter Eriksen Nato/ USA-innblanding, mens Putin advarer mot blodbad i Venezuela. Vest-medier neglisjerer den folkelige støtten til Maduro.

Kilde: nrk, Telesur, AFP, dpa, JW