Litteratur som våpen: James Baldwin

Jan Arthur Nilsen

Liv

Baldwin ble født i 1924 og vokste opp i fattige kår i bydelen Harlem i New York som sønn av en enslig mor som arbeidet som hushjelp. Han fikk senere en stefar som livnærte seg som predikant i en pinsemenighet. James praktiserte også som predikant i noen tidlige ungdomsår.

I løpet av tenårene innså han at han var homofil og dermed en outsider i dobbelt forstand, farga og homofil. I en alder av 24 valgte han å flytte til Frankrike for å komme unna homofobien og rasismen i USA. Den klamme atmosfæren forårsaket av rasisme og homofobi gav ham pustebesvær. Han døde av kreft i 1987.

Homofili
I 1956 utga Baldwin romanen «Giovanni’s Room», en av de første amerikanske romanene som tok opp homofili. På denne tida var homofili både et tabuemne og straffbart.
Hele livet agiterte han for homofiles rettigheter. Et hovedproblem ifølge Baldwin er at det er litt for mange mennesker som blander seg opp i og har sterke meninger om andre menneskers seksualliv. «It seems to me simply a man is a man, a woman is a woman and who they go to bed with is nobody’s business but theirs.»

Kjærlighet er ifølge Baldwin et grenseløst fenomen. Folk må sjøl finne ut av sin egen seksuelle identitet, se seg sjøl i speilet og akseptere seg sjøl for den de er. «No one has a right to tell another human being whom he or she can or should love».

Han understreka også vanskelighetene med å være homofil og den indre smerten de homofile opplever som følge av holdningene de møter og behandlingen og forakten de blir utsatt for. «It is difficult to be despised, in short».

Rasisme
Temaet rasisme går som en rød tråd gjennom hele forfatterskapet. Baldwin vokste opp med rasismen nær innpå livet i mellomkrigstida. Mot slutten av sitt liv uttalte han at ikke særlig mye hadde forandra seg i USA på de årene når det gjaldt behandlingen av etniske minoriteter. Selv i våre dager ser vi at disse problemstillingene har aktualitet, for eksempel i forbindelse med bevegelsen «Black Lives Matter». Sosiale problemer som fattigdom, arbeidsløshet og rusmisbruk er atskillig mer utbredt blant fargede amerikanere enn blant hvite.

Stadig vekk hører vi på nyhetene om politivold mot fargede mennesker i USA, men det er ikke nyheter, bare gammelt nytt. Vi har hørt det mange ganger før, og det virker som om det aldri vil ta slutt. Mange fargede i USA føler at de lever omgitt av fiendtlighet, noe som sjølsagt forårsaker en følelse av utrygghet.

Religion
Baldwin praktiserte altså som ungdomspredikant tidlig i tenårene, men forlot etter hvert kristendommen. Han begynte å se på religion som noe folk søker tilflukt i for å finne beskyttelse fra en hard virkelighet, et gjemmested. En annen viktig grunn til at han forlot kristendommen var at han ikke ønska å lyge.

Kirkens og kristendommens historie er full av eksempler på overgrep, undertrykking og umoral. Av hensyn til sitt egen sjølbilde fant han det maktpåliggende å ta et brudd med dette. «It is not too much to say that whoever wishes to become a truly moral human being must first divorce himself from all the prohibitions, crimes and hypocrisies of the Christian church».
Som stesønn av en pinsevennpredikant og på bakgrunn av egen erfaring som predikant kjente han sin bibel og at Bibelen understreker godhet og nestekjærlighet. Dette var imidlertid ifølge Baldwin et nokså ufullstendig bilde. Kristendommens og kirkens sanne natur kommer først til uttrykk når kirken og de kristne får makt. «In the realm of power, Christianity has operated with an unmitigated arrogance and cruelty».

Arven
Arven etter James Baldwin er en oppfordring om å kjempe mot overgrep og all form for undertrykking av svake grupper. Dette gjør forfatterskapet til Baldwin svært aktuelt. Overgrep og undertrykking er nemlig regelen og ikke unntaket i dagens verden.

-Denne kampen vil være både tøff og hard, og en vil møte på ressurssterke og kapitalsterke motkrefter. En må være villig til å ofre en del, og en vil ikke få noe gratis. For mennesker i den såkalte «frie verden» er frihet ingen selvfølge. Det er noe en må kjempe for, og denne kampen vil foregå kontinuerlig. Kampen for frihet vil aldri være vunnet en gang for alle, til det er motkreftene altfor sterke.
Kampen må utkjempes av de som selv er undertrykt, men også av andre som har det politiske gangsynet og en moralsk ryggrad i behold. «Freedom is not something that anybody can be given. Freedom is something people take».