Hvorfor ha fiender når man har slike venner?

FRIHETEN HAR TIDLIGERE omtalt «Byrkjeflotsaken» som verserer i Trondheims medier. Arne Byrkjeflot var mangeårig, radikal leder av LO i Trondheim, bystyrerepresentant for Rødt og leder av Nei til EU i Sør-Trøndelag.

MED SIN ENERGI og organisasjonsevne fikk han etablert de årlige «Trondheimskonferansene» som samlet nesten 600 tillitsvalgte fra ulike fagforeninger og politiske representanter i Norge. Konferansen var en fagopposisjon til LOs sentrale maktapparat og et arnested for radikal faglig politikk. Slikt blir man ikke populær av i ledende LO-kretser i Oslo eller i høyresosialdemokratiske korridorer. Det fikk Liv Gerd Valla føle. Byrkjeflots kjærlighetsforhold til en voksen, men 40 år yngre kvinne, som døde i vår, har plutselig ført til fyreaksjoner i LOs sekretariat og i det lokale Rødt. Forholdet har vært kjent av de fleste over lang tid men nå legges alt ut til offentligheten. Han har vist «dårlig dømmekraft» og «misbrukt sine ledende posisjoner» til å skaffe seg kvinnens fortrolighet og intimitet, heter det.

TIL TROSS FOR hans avgang som leder i Trondheim LO, men fortsatt styremedlem, har FO lokalt, med støtte fra sekretariatet, bedt sine medlemmer boikotte Trondheimskonferansen i januar 2014 der de tidligere har deltatt med opptil 100 tillitsvalgte. Det tåles ikke at Byrkjeflot skal ha innlegg der. Det er nå også usikkert om LO- leder Gerd Kristiansen vil delta på grunn av denne dårlige dømmekraften. Det hører med at vel 25 medlemmer i Rødt i Trondheim har meldt seg ut av partiet.

FRIHETEN HAR OPPLYSNINGENE fra den lokale presse og tar ikke stilling til Byrkjeflots dømmekraft i et kjærlighetsforhold. NKP har uttalt at de aldri har opplevd overtramp eller vanskjøtsel i hans faglige arbeid eller at lover og regler i LO ikke er fulgt. Det avgjørende for oss er det solide arbeid som er nedlagt for medlemmene og solidarisk støtte til andre faglige organisasjoner og massebevegelser. Trondheimskonferansen har vært et frisk pust og en oase for radikal politikk som det ellers finnes lite av i Norge for tiden. Norsk fagbevegelse har vært nesten ikke-eksisterende under den rød-grønne regjeringsperioden i viktige økonomiske og sosiale saker. Under borgerlig blå-brunt styre må kampkraften styrkes; ikke svekkes.

SAKENS FAKTA OG dimensjoner støter øyensynlig mot partiet Rødts «revolusjonære, feministiske» prinsipprogram og må få sin interne oppvask blant medlemmene. Det er ikke vår sak å ta stilling til denne renselsesprosessen. Det som overrasker og provoserer er at «Byrkjeflotsaken», med aktiv hjelp fra LOs leder - Gerd Kristiansen - og FO, får en oppmerksomhet som skader deres egen bevegelse. Uten bevis for brudd på fagbevegelsens nedfelte og godt etterprøvde regler for tillitsvalgtes arbeid, men på en diffus påstand om utvist dårlig dømmekraft, er man i god gjenge med å svekke og splitte venstresiden i fagbevegelsen. Vi tror det er for lettvint å spille på en stram feministisk moralisme i norsk fagbevegelse for å bli kvitt en tillitsvalgt og deretter fortelle oss at saken er «løst». Norsk fagbevegelse tar i denne saken et oppgjør med og renser seg for grumsete holdninger og maktmisbruk på en måte som tjener høyrekreftene og ikke til egen ære. Når LO i Trondheim etter lang ikke tid klarte å «korrigere» Byrkjeflots uønskede atferd er det noe galt med organisasjonens indre liv og evne til positiv kritisk konfrontasjon med problemer. De samme som nå trakter etter å knuse hans faglige og politiske liv har valgt ham i år etter år som leder og bejublet ham på Trondheimskonferansene. De har stått hand i hand med ham og sunget Internasjonalen ved konferansens avslutning vel vitende om hans kjærlighetsforhold. Hans «radikale» venner har ikke hatt såpass guts at de vraket hans kandidatur til ledervervet på årsmøtene selv om de allerede hadde fordømt hans dømmekraft og moral seg i mellom. Tvert om de svermet om ham som fluer på hestelort.

I NORSKE PARTIER og fagbevegelse vil det alltid være utfordringer i relasjoner mellom kjønn. De politiske og faglige spørsmål løses gjennom opptrukne regler og utarbeidede prosedyrer. Det går på den enkeltes rettssikkerhet. Det er sjelden at slike motsetninger skaper de store emosjonelle bølgene. Det som ødelegger organisasjonene er de vanskene som skapes gjennom rykter, myter, antakelser og privat synsing som setter sterke og ofte primitive følelser i sving. I tillegg er det alltid innblandet personlige motiver for egen framgang og bedre posisjoner selv om andre mennesker ofres i manipulatoriske spill. Her kan lite bevises og rettssikkerheten trues. Det trengs derfor empati og klokskap i enhver ledelse for å bearbeide dysfunksjonelle krefter internt på beste måte på laveste nivå. Det som ikke behøves er utsendelse av offentlige bannbuller og rop om boikott av viktige konferanser til forlystelse for fagbevegelsens motstandere. Byrkjeflotsaken bør skape ettertanke i LO sentralt og i FOs lokale ledelse i Trondheim og sentralt for hvordan man på et tidlig tidspunkt skal imøtegå ødeleggende og splittende forhold før det er for seint. Vi sitter med en følelse av at det har hersket en velutviklet feighet blant «kameratene» i LO i Trondheim som har latt det gå for langt dersom saken er så alvorlig som utbasunert i media. Dette ødelegger fagbevegelsens enhet og kampkraft og er egnet til selvdrap - harakiri. Hvorfor ha fiender, når man har slike venner?