I «Cuba Nytt» av juli 2018 har Vegard Bye artikkelen «Cuba etter Castro». Det er en underlig artikkel, og når jeg kommer til at Bye vil ha markedsreform, fritt spillerom for private entreprenører og forsoning med USA; da sjekker jeg opp hans bakgrunn.

Han er senior forsker ved NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt, styrt og finansiert av vår meget høyreorienterte regjering, og partner i konsulentfirmaet Scanteam, som betyr styrt av kapitalen. Det virker som at Vegard Bye er uten kunnskap og innsikt om Cuba og skriver ut fra norske og vestlige forventninger (USA). Bye er en konsulent som skriver med påholden penn. Det vil neppe hjelpe Cuba.
Det politiske systemet
Vegard Bye innleder sin artikkel med feil om det cubanske systemet når han sier at det er indirekte valg til nasjonalforsamlingen. Det er direkte valg til nasjonalforsamlingen, regioner og kommuner. Nominasjonsprosessen begynner i CDRene, komitene til revolusjonens forsvar, som er geografisk organisert og omfatter alle innbyggere.
Til sammenligning er den norske nominasjonsprosessen forbeholdt de politiske partiene, og dermed er personutvelgelsen til å styre storting, fylkesting og kommunestyrer begrenset til under hundre tusen nordmenn, det innskrenkete norske demokrati.
For ordens skyld har Nasjonalforsamlingen, Asamblea Nacional del Poder Popular, sin egen president som er Esteban Lazo Hernández. Tidligere hadde Castro-brødrene kontrollen både sivilt og militært på Cuba, men nå er problemet til President Miguel Días-Canel Bermúdez at han ikke har det, både partiet og militæret har andre sjefer, sier Bye. Andresekretær i partiet, 88 år gammel José Ramón Machado Ventura, er reformbrems, sier Bye. José Ramón har gjort en meget god jobb med blant annet fornying og effektivisering av sukkersentralene. En gang var sukkerproduksjonen Cubas viktigste næringsvei. Han har fulgt opp dette gjennom år med inspeksjonsreiser landet rundt, en frittalende og klok mann. Reformer er helt tydelig for Bye ensbetydende med markedsliberalisme. Så er det «de gamle menn», sier Bye, som selv er i pensjonsalderen.
De gamle menn
Revolusjonsledelsen «etterlater seg et land i dyp krise. Den klarte ikke å fjerne landet fra revolusjonens undergang», sier Vegard Bye. Her er det nødvendig med en korrigering og en repetisjon av den nyere historien.
I 1989 fikk Fidel Castro direkte beskjed fra President Garbatsjov at Sovjet Unionen ikke kunne fortsette sitt overføringsprogram til Cuba som utgjorde ca 25 % av BNP. Da ble «Spesialperioden» innledet, og Fidel Castro sa: «Vi skal ikke bare overleve, vi skal utvikle oss». De fleste handels- og samarbeidspartnere, som Comecon-landene, forsvant. Cuba alene i verden. USA ventet at den overmodne frukten som USA hadde siklet på i 200 år, skulle falle i deres hender.
I 1993 gjennomfører Cuba en rekke reformer som casa particular, (privat innkvartering), private spisesteder, private handverks bedrifter, bilmekanikere, snekkere, rørleggere, transport, kollektiv drosjer, private markeder, etc. US-dollaren ble innført som betalingsmiddel på Cuba.

Dramatisk fall i produktiviteten, store problemer i transportsektoren løses av «kamelen», en trailer trekkvogn med sammensveisede kontainere for inntil 300 passasjerer, billettpris 5 øre. Biler med ledig plass ble pålagt å ta opp haikere, eller politiet stoppet bilene og fylte opp.
Matmangel med streng rasjonering, og underernæring hos barn førte til sikkerhetsmåltider til barna i skolene.
Bunnåret ble 1995. Nå blir USA utålmodig og innfører Helms-Burton loven som innfører blokade ikke bare av Cuba, som hadde hatt det siden 1961, men også alle land som ville handle med eller hjelpe Cuba. Cuba skulle sultes til døde, de rikes viktigste våpen, i strid med menneskerettighetene. Provokasjonene skulle rettferdiggjøre alle USAs terroraksjoner mot Cuba, som sprenger rammen for denne artikkelen.
Den langsomme framgangen
Fra bunnåret i 1995 går det framover og oppover, jevnt og rolig. USA skulle isolere Cuba fra hele verden. Da jeg gjennomførte en undersøkelse av det cubanske samfunnet i år 2000, hadde Cuba diplomatiske forbindelser med 176 land av FNs 193 nasjoner. Siden har det blitt flere, som USA, som først krøp fram i 2014.
I november 2004 har den cubanske økonomien styrket seg, og USA-valutaen ble strøket som betalingsmiddel på Cuba. Det ble nå innført et gebyr på 10 % for å veksle inn dollar i banken. Ta derfor ikke med US-dollar eller American express kredittkort til Cuba.
Da FNs hovedforsamling i 2017 stemte over USA-blokaden av Cuba, stemte 191 land mot blokaden. USA fikk støtte av Israel, krigsforbryterlandene finner hverandre. USA har tapt Cuba-saken på alle punkter. Nå må USA finne seg nye ofre.
Vegard Byes svartmaling av Cuba i dag har ingen rot i virkeligheten. «70 % av maten må importeres», hvor er kilden? Med full USA-blokade fra 1990, ingen penger og land å importere fra, da ville alle vært døde. Cuba har et mektig potensiale som jordbruksland.
Han ser ingen lyspunkter på Cuba verken politisk eller økonomisk i perioden 1990 – 2018. Løsningen er markedsliberalisme, privatisering og USA-kapital. Han gjør ingen sammenligninger med sammenlignbare land i Karibia og Sentral-Amerika som har fulgt disse rådene. Fra Mexico til Chile er det store vanskeligheter, uro og usikkerhet for folk flest.
EU er et reint kapitalistisk prosjekt med 28 medlemsland i krise; bare 9 land har en stabil økonomi, resten er i en dyp krise med store utfordringer. Kapitalismen har ingen milde gaver.
Det er beundringsverdig at Cuba har maktet å overleve og utvikle seg alene med truslene og terroren fra nord fra 1990 – i dramatisk nedgang til bunnåret og videre i langsom framgang. Det politiske systemet har vært en stor suksess fordi Cuba er frie, suverene og uavhengige 59 år etter Den Cubanske Revolusjonens seier.
Den cubanske økonomiske modellen
Den cubanske økonomiske modellen har utviklet seg fra reformen i 1993. Det har vært en forsiktig privatisering. Det har vært en planmessig overgang av en halv million arbeidstakere fra staten som arbeidsgiver til private- og kooperative arbeidsgivere. I Havana er 500 private restauranter, spisesteder og bevertningssteder, og en del av disse har kommet i myndighetenes søkelys fordi de bryter reglene. Som privat næringsdrivende må du betale skatt, og det er nytt på Cuba. Casa particulares har kastet veldig godt av seg for de som har lyktes, og der finner vi de nyrike.
Den cubanske økonomiske modellen vekker oppsikt blant andre land i Karibia og Latin-Amerika. CEPAL, Comisión Económia para América Latina y el Caribe, med sin generalsekretær Alicia Bárcena har gjentatte ganger vært på Cuba med rosende omtale av den cubanske modellen som i vare tar befolkningen med gratis utdanning og helsetjenester. Nye interamerikanske organisasjoner har vært viktige for Cuba og Latin-Amerika som ALBA-TCP, CELAC og Petrocaribe.
Den internasjonale interessen for Cuba vokser; det ser vi bl.a. på den årlige Expo Cuba som vokser fra år til år. Stor interesse er det også for den nye toppmoderne kontainer havna Mariel som omlaster oversjøisk transport for Karibia og América-Latina. Mariel utvikles nå som en økonomisk frizone.
En jevn utvikling og utbygging av den internasjonale turismen har nå passert 4 millioner utenlandske turister årlig, med Canada som den største, og som allerede for flere år siden passerte en million turister.
Et økende antall personer fra Karibia og América-Latina oppsøker Cuba for helsehjelp, operasjoner og alvorlige lidelser. I tillegg til de mange medisinske brigader til mange land skaffer det inntekter til Cuba.
Cuba tilbyr folket, turister og gjester sikkerhet og trygghet som ingen andre av de 34 landene i Amerika kan tilby.