Det var en dag da verden innså at den hadde fått nok av USA. Det var ikke da USA trakk tilbake støtten til klimaavtalen i Paris, som var forhandlet fram etter langvarig innsats, eller da USA saboterte frihandelsavtalen med EU, TTIP, eller USAs kontinuerlig støtte til Israels morderisk handlinger i Gaza, eller forskjellige andre avtaler som det tok år å forhandle fram og som siden ble forkastet. Det var øyeblikk vi trodde det kunne skje, men minst forventet at det ville ramme noe så viktig.
Graham Vanbergen:
Avtalen som utløste bruddet med USA hadde krevd felles innsatsen fra EU, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Kina og Russland. Det tok tolv år å forhandle den fram. USA var en nøkkelspiller og avtalen ble signert, forseglet og levert i 18. oktober 2015.Det var den kjernefysiske avtalen med Iran.
Denne skjellsettende avtalen stoppet opptrappingen av kjernefysiske våpenprogrammer ikke bare i Iran, men faktisk i hele midt-Østen.
Det foreligger ingen bevis fra noen kilder på at Iran bryter avtalen, og Iran har nå fått mange handelspartnere. USA er ikke en av dem. Iranerne stoler ikke på deres gamle fiende. Og så skjedde det at Donald Trump trakk seg fra avtalen i forrige måned, - som forventet.Merkbart europeisk sinne for å holde fast på avtalen fremkalte en helt ny global tillit til å bevege seg sammen. EU hadde utarbeidet bank- og handelssystemer for å støtte EU-selskaper som driver forretninger med Iran. Kina hadde forpliktet seg ved å undertegne en stor felles oljeledningsavtale og deretter lansert petro-Yuan. Russland hadde mange grunner til å beskytte avtalen – og landet handlet heller ikke USD, men i rubler og gjennom et byttesystem. India kunngjorde for noen dager siden en handelsavtale med Iran, som igjen omgikk USD. Deretter bekrefter EU-diplomater, som siden 2016 hadde arbeidet med en samarbeidsavtale med Cuba, at avtalen er i havn. I fjor annonserte 14 afrikanske land at de hadde tenkt å bytte fra USD til Kinas Yuan. Alle har sluttet med å handle i amerikanske dollar av en eller annen grunn.Den 10. mai erklærte EU at USA var blitt den største trusselen mot den europeiske økonomien.EUs økonomiminister, Pierre Moscovici, advarte mot Trumps proteksjonisme og hevdet den representerte en "farlig sammenkopling".Dermed fortsetter EU å trekke seg tilbake fra USA. EuActiv rapporterer at: "EU og Kina kunngjorde fredag ​​(1. juni) at landene ville utvide samhandelen og investeringssamarbeidet utløst av de amerikanske tollbarrierene."Kinas utenriksminister Wang Yi bekrefter: "I sammenheng med økende usikkerhet i verden er det enda viktigere for Kina og EU å styrke landenes strategiske partnerskap."Det som virkelig har skjedd her er en global dreining vekk fra USA. Ledere smir mens 'jernet er varmt'. Wangs besøk i Brussel, i forbindelse med den årlige strategiske dialogen mellom EU og Kina, kom rett i hælene på den amerikanske presidenten Donald Trumps bekreftelse av ytterligere tollsatser mot Europa og andre nasjoners eksport av stål og aluminium. Trump har til alt overmål endt opp med inspirere andre verdensledere til å handle og vende USA ryggen.
Endringen vil nok ta tid, kanskje tiår, for å bli fullført og være funksjonell.I mellomtida er Kinas nye Silkevei initiativ (One Belt One Road) (BRI) som koster mange, mange milliarder, godt i gang og kan ikke ignoreres. Det blir en moderne handelsvei som forbinder Kina med Europa, Russland, og Afrika via Sentral-Asia og Midtøsten og med handelsruter over land og sjø.Utenriksminister Wang Yi har beskrevet initiativet som en "symfoni av alle relevante parter", og Beijing mener det vil starte en ny epoke med globalisering.Et land som ikke er inkludert i denne symfonien er USA.Ifølge det globale konsulentfirmaet McKinsey, har BRI muligheten til å overskygge USAs Marshall-plan i etterkrigstida, ettersom BRI involverer om lag 65% av verdens befolkning, en tredjedel av BNP, og omfatter over en fjerdedel av alle varer og tjenester.For et år siden, i mai 2017, håpet Kina på å få tilslutning til veien fra et internasjonalt forum i Beijing. Men initiativet ble møtt med en blanding av usikkerhet og mistanke. I Beijing møttes 28 stats- og regjeringsledere, men Tysklands forbundskansler Angela Merkel hadde takket nei til invitasjonen, det samme hadde den amerikanske presidenten Donald Trump.I dag ser initiativet ut som en suksess. Europa har gitt Kina grønt lyset. Også Merkel er med.USA har nettopp bevist at landet er den nye ‘busemannen’ i det internasjonale geopolitiske samarbeidet. Den tidligere stormakten ledes av en ustabil administrasjon med et forvrengt verdenssyn, med paranoia, som ikke ser annet enn fiender som gjemmer seg i mørket. Den nye administrasjonen ønsker en destabilisert verden fordi det er hva USA tjener mest på. I mellomtiden vil alle andre bare handle, komme videre, tjene penger og bygge harmoniske samfunn.
True Publica, bearbeidet av Arnulf Kolstad