Marion Berntzen Koksvik:
Skotten og sosialisten Robert Louis Stevenson (1850-1894) er vel mest kjent for klassikerne som ”Skatten på sjørøverøya” (1883) og ”Dr. Jekyll” og Mr. Hyde” (1886). Men den originale dagboken RLS skriver under reisen i tolv dager med et esel i fjellene sør i Frankrike er også klassisk verk.
Bakgrunnen for boken er følgende:
Høsten 1878 er en tung tid for RLS. Han er lungesyk (tuberkulose?) og er plaget av kjærlighetssorg. Han bestemmer seg for å reise i den franske fjellkjeden Cevennene, der klimaet er kjent for å gi helsebot for kropp og sjel. Men det som gjør boken original, er ikke bare skildringen av møtet med vill og vakker natur, men det tette og intime forholdet til følgesvennen av hunkjønn: Eselet Modestine. Fordyper du deg virkelig i reiseskildringen som en freudianer, kan du oppdage at det er en bok om fordekt kvinnevold. Her er det imidlertid ikke kvinnen som blir slått, sparket og stukket til blods av en piggstav, men det selvstendige og opposisjonelle eselet Modestine, som RLS aldri helt klarer å overvinne og å bli herre over. RLS er ingen ”råtass”, men frustrasjonen over tempoet til eselet tvinger han til en desperat oppførsel.
RLS beskriver tempoet til Modestine i starten av reisen på følgende måte: ”… beveget seg uendelig langsomt, skritt for skritt, - en knapp meter i minuttet – ikke ulikt det man opplever i et mareritt – uten å nærme seg målet…”. For en komisk scene! Beskrivelsen av fremdriften/farten til eselet bevirker imidlertid at vi får en viss sympati med RLS, selv om vi tar avstand fra den opprørende mishandlingen av Modestine.
En forbipasserende bonde får fart på eselet. ”..med et rop og en kvist gav han seg til å piske Modestine over baken. Dyret spisset ører og økte til en frisk fart, og hun opprettholdt denne takten uten å sakke, uten å vise det minste besvær så lenge denne mannen gikk ved sida av oss. Hennes tidligere stønn og skjelven hadde, måtte jeg slukøret innrømme, vært et spill for galleriet ….”.
Forholdet mellom RLS og eselet blir mer harmonisk utover i reisen. Vi hører ikke mer om vanskene mellom dikteren og eselet, men snarere aner vi et visst vemod og savn hos RLS ved avskjeden med følgesvennen. Det han føler for eselet, som han trodde var hat, er kanskje kjærlighet?
RLS er en lærd forfatter og har skrevet en meget innholdsrik reiseskildring. Han skriver bl. a. også inngående om massakrer i religionskrigene hos fjellfolket i Cevennene på 1700-tallet. Her får vi god hjelp på i alt 23 sider til å forstå de historiske begivenheter ved oversetterens grundige kommentarer/forklaringer, samt et informativ etterord om RLS helt frem til hans brå død hos en elsket hustru i Amerika.
Litteratur: Robert Louis Stevenson. På vandring med et esel i Cevennene. Oversatt av Alexander Leborg. Spartacus Forlag AS, 2018