Illustrajonsfoto: En ung Cherokee-indianer i tradisjonell bekledning. Bildet er fra 30. november 1942. Foto: Scanpix/AP Photo
Illustrajonsfoto: En ung Cherokee-indianer i tradisjonell bekledning. Bildet er fra 30. november 1942. Foto: Scanpix/AP Photo

Den nord-amerikanske indianerbevegelsens kamp i Sør Dakota, USA: For 45 år siden i dag startet urfolkets okkupasjon av Pine Ridge-reservatet, Sør Dakota, USA. I dag feires de modige aksjonene mot undertrykkelse. Noen ofret livene sine i kampen for rettferdighet.


Kilder: tysk/engelsk Wikipedia, samtale med Aleksander Zalewski
Pine Ridge-reservatet heter Oglala Oyanke på Lakota-språket. Det er sørvest i South Dakota på grensen til Nebraska. Arealet er 11 000 km2 og strekker seg ut i Oglala Lakota- og Jackson counties; som kan sammenliknes med norske kommuner nesten uavhengig av Frp og Høyres kommunekart. Hovedstad er Pine Ridge. I demokratenes primærvalg i 2016 får Sanders over 50 % i Oglala-Lakota.
Arbeidsløshetsraten i reservatet er 85 %. I 2002 lever over 40 % av familiene under grensen for fattigdom i USA, der grensen i 2013 ble definert utfra en antatt årsinntekt på 11 490 US-dollars og 23 550 for en familie på 4. Selvmordsraten er om lag 4 ganger høyere enn snittet i USA. Mange familier har verken strøm eller telefon. Med en forventet levealder på 47 år for menn og bare litt over 50 år for kvinner er levealderen for innbyggerne i reservatet blant de laveste på den vestlige halvkulen.
Om lag 75 % av husholdningene i Pine Ridge lever av tradisjonell småvilt-jakt og sanking av villfrukt, røtter og nøtter. I selvbergingsjordbruket forekommer hagebruk i mindre grad. Noen av produktene selges til andre Lakota-familier eller i byene rundt reservatet.
Historie: Pine Ridge-reservatet var først en del av »Great Sioux-reservatet«, som del av Fort Laramie-avtalen i 1868. Den omfattet et territorium på 240.000 km² i Sør Dakota, Nebraska og Wyoming. I 1876 brøt US-regjeringen 1868-avtalen ved å åpne 31.000 km² av Black Hills-arealet for private interesser. I 1899 ble resten av Great Sioux-reservatet delt opp i 7 atskilte reservat: Cheyenne River, Crow Creek Indian, Lower Brule, Rosebud, Sisseton, Yankton og Pine Ridge Reservation.
I 1911 ble Pine Ridge-reservatet ytterligere redusert: Som følge av Allotment Act ble Bennett County tatt ut av reservatet. Selv ikke i dag anerkjennes det av Oglala-indianerne. Over 50 % av folket i Bennett County er Oglala, men kun 33 % av landet tilhører dem. US-regjeringen la beslag på 1383 km² av reservat-området i 1942, som da var i privat eie, for å etablere bombe-test-området »Badlands Bombing Range« for US Air Force. 125 familier måtte flytte vekk fra hjemmene sine, som da ble utsatt for massiv test-bombing.


Etter krigen ble deler av området brukt til artilleri-øvingsfelt for nasjonalgarden i Sør Dakota, kalt »Badlands gunnery range«. Med Public Law 90-468 ble et området på 818, 91 km² gitt tilbake til reservatet i 1968. Området var da forurenset av blindgjengere. I 2008 vedtok US Air Force å investere 1,6 millioner dollar i opprydding. De siste mest kjente blindgjengerne ble sprengt kontrollert, 3/10-2011. Uansett fikk aldri jordeierne god nok erstatning.
Reservatet er et av de fattigste områdene i USA. På 1970-tallet hersket borgerkrigstilstand der. Dick Wilson var stammehøvding for Oglala Lakota i reservatet fra 1972 til 1976. I hans regjeringsperiode kom det til flere voldelige og borgerkrigsliknende konflikter med nye AIM; American Indian Movement. De fleste AIM-aktivister kom ikke fra reservatene. Dessuten kom politistyrker og folk fra FBI. Flere forsøk på å avsette Wilson mislyktes.
AIM-aktivister okkuperte Wounded Knee-området i reservatet, 27/2-1973, like etter et mislykket forsøk på å avsette Wilson fra en offentlig stilling som stammehøvding. I 1975 var det en skyte-episode i reservatet ved Jumping Bull Ranch, der 2 FBI-agenter, Ronald A. Williams og Jack R. Coler og 1 AIM-aktivist ble skutt. Blant 4 AIM-medlemmer som ble tatt på grunn av skyte-episoden, ble to løslatt straks, for den ene ble tiltale trukket, for den 4., Leonard Peltier, ble det livsvarig fengsel i en spesielt omstridt straffesak, som fikk oppsikt i verdenspressen. Hendelsene er filmet flere ganger.


Filmen Smoke Signals; »Røyksignaler« ble laget i reservatet. Handlingen i Thunderheart; »Halvblods«, spillefilmen om de såkalte skuddvekslingne i Pine Ridge 1973 er inspirert av hendelser ved Wounded Knee i 1973 og regissøren Michael Apted sto bak dokumentaren Incident at Oglala. I 2008 belyste den sveitsiske filmen No More Smoke Signals situasjonen i reservatet med radiostasjonen KILI som det sentrale punktet.
Arbeidsplasser i reservatet oppstår etterhvert via bedrifter som markedsfører produkter fra urfolket i USA. Tanka Bar er en tradisjonsrik rett av bøffelkjøtt og tranebær og tilbys i 3000 filialer i 49 US-stater. Dette utvikles gjennom firmaet Native American Natural Foods, som etableres av Karlene Hunter og Mark Tilsen. Et annet firma som utvikles i reservatet er Lakota Solar Enterprises, som framstiller solarmoduler til oppvarming og kokeplater. Det ble etablert av en etterkommer av Lakota-høvdingen Red Cloud (Rød Sky), Henry Red Cloud. 

 

Les mer i papirutgaven av Friheten eller på eAvisa

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering