Operahuset i Bjørvika ble åpnet 12. april 2008. Da hadde det gått over 90 år siden forslaget om et operahus første gang kom opp. Planene strandet da forslagstilleren, som også skulle finansiere prosjektet, gikk konkurs i kjølvannet av første verdenskrig.

Både på 1920-tallet og rett etter andre verdenskrig ble det gjort forsøk på å bygge operahus i Oslo. Den Norske Opera satte i gang utredningsarbeidet om et eget operahus i Oslo. Da planene ble lagt fram, startet samfunnsdebatten om det faktisk skulle bygges en opera i Oslo. Kostnadsspørsmålet var et moment i debatten. Blant de som pekte på kostnader var Fremskrittspartiets Carl I. Hagen, som forøvrig var en av de mest iherdige motstanderne av at operahuset skulle realiseres.
Stortinget besluttet i 1999 av Operahuset skulle bygges i Bjørvika, med kostnadsramme på 3,3 milliarder kroner. Det norske arkitektkontoret Snøhetta AS vant arkitektkonkurransen. Ved byggestart i 2003 ble kostnadsrammen oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Sluttsummen ble et par hundre millioner lavere enn det for den 38 500 m2 store bygningen, med over 1100 rom.

Ett år etter at operahuset åpnet, hadde utrolige 1,3 millioner mennesker vært innom operahuset i Bjørvika. Det var også debatt om bruken av italiensk carraramarmor, som etter en tid gulnet. Denne debatten har etter hvert stilnet. Operataket kan med rette kalles et trekkplaster. Millioner av mennesker har i løpet av de snart ti årene som har gått siden åpningen gått, sittet og hygget seg på operataket.

Etter åpningen av operahuset i Bjørvika i 2008, har Den Norske Opera & Ballett spilt flere enn 4000 forestillinger og konserter for nærmere tre millioner publikummere. De siste årene har besøket stabilisert seg på ca. 300 000 årlig.  I fjor besøkte 307 068 de 380 forestillingene i Operaen og på turné. Publikumsbelegget i Operaen endte på 89 prosent. Besøket i fjor varlikevel noe lavere enn året før. Dette skyldes i hovedsak strammere økonomiske rammer, som har medført færre forestillinger på Scene 2, og at det dessuten ble spilt færre popkonserter.De 90 operaforestillingene på hovedscenen endte med et belegg på hele 93 prosent. Publikum kom blant annet for å se Rossinis «La Cenerentola» i regi av Stefan Herheim. Den høstet også svært gode kritikker både nasjonalt og internasjonalt: "Det er ingen ting i denne oppsetningen som ikke er usedvanlig vellykket og treffer blink i hver minst detalj" skrevFrankfurter Allgemeine Zeitung. Calixto Bieitos «Tosca» ble av Aftenposten beskrevet som "illevarslende relevant". Mens nærmere 15 000 så den fra salen, benket flere enn 4500 seg på Operataket for å få med seg overføringen på storskjerm. Forestillingen ble også vist påNRK og strømmet direkte på The Opera Platform for operapublikum over hele verden. Norges-premieren på Debussys «Pelléas og Mélisande» ble satt i scene av den unge regissøren Barbora Horáková Joly, som i etterkant har blitt nominert i kategorien "Årets nykommer" av International Opera Awards.

Christof Loys tolkning av Alban Bergsmesterverk «Wozzeck» høstet også lovord. På Scene 2 så en ny norsk opera dagens lys: «Ballerina» av Synne Skouen og Oda Radoor ble beskrevet som en suksess både av anmeldere og publikum. Nasjonaloperaen var på turné med en av verdens mest spilte operaer, Rossinis humoristiske «Barberen i Sevilla», til Konserthuset i Stavanger. Der danset også Nasjonalballetten forestillingen «En kveld med Balanchine» i et samarbeid med Stavanger Symfoniorkester.De 83 ballettforestillingene på hovedscenen hadde et belegg på 89 prosent. "Vil du se original og fryktløs ballett for det 21. århundre", spurte det anerkjente dansemagasinet Dance Europe, og svarte at da må du se «Sleepless Beauty». Årets første ballettpremiere gainternasjonal oppmerksomhet. Programmet bestod av fire nyskapte verk signert Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen. Over 20 000 publikummere så Ibsen som dans. Marit Moum Aune og Cina Espejords «Ghosts - Ibsens Gengangere» var tilbake og trakk fulle hus på våren, mens Aunes verdenspremiere på «Hedda Gabler» gjorde det samme på høsten. 

Dagsavisen mente den "tardanseteater til et nytt nivå", mens det internasjonale magasinet Seeing Dance skrev: "En danseprestasjon av de sjeldne" om Grete Sofie Borud Nybakken i tittelrollen. I danseinstallasjonen «Rooms by Alexander Ekman» ble publikum invitert ut av salen og opp på Hovedscenen til en helt annerledes opplevelse. Under Ingrid Lorentzens ledelse harNasjonalballetten ønsket å gjøre seg gjeldende også internasjonalt. 11 000 publikummere så kompaniet i Paris, Wien og Haag. Til Nederland var Nasjonalballetten invitert for å danse koreograflegenden Jiří Kyliáns «black & white» -balletter, som avslutning på festivalen«Celebrating Kylián». De unge danserne i Nasjonalballetten Ung fortsetter å imponere, og inviterte til forestillinger på en rekke ulike scener, fra Hammerfest i nord til Madrid i sør.Flere enn 23 000 publikummere fikk med seg en klassisk konsert i Operaen. Operaorkestret la, for første gang i historien, ut på utlandsturné med bare symfonisk musikk. I oktober spilte de Strauss' «Ein Heldenleben» og Brahms' fiolinkonsert med solist Julian Rachlin og dirigent, Karl-Heinz Steffens, i Musiikkitalo i Helsingfors og DR Koncerthuset i København. Samme program ble også framført på Operaens hovedscene.I tillegg til alle de som overvar forestillingene, deltok 76 255 mennesker på en av Den Norske Opera & Balletts mange formidlingsaktiviteter. Et eksempel er «Opera på timeplanen», som ga femteklassinger mulighet til å lære opera gjennom en hel høst og sette opp sin egen forestilling. Et annet er «På tå hev» som ga unge, danseglade mulighet til å videreutvikle seg og få danse i Operaen.
Det er bare å slå fast, operahuset i Bjørvika har vært en formidabel suksess. Uansett hvilke parametere som benyttes.
Kilder; Pressemelding fra Den Norske Opera & Ballett, wikipedia