Navere på slavekontrakt

Er det noe som fortjener uttrykket "historiens skraphaug", så er det absolutt slavesamfunnet, hvor mennesker ble kjøpt og solgt på torget som varer.
Den amerikanske borgerkrigen satt punktum for dette umenneskelige uvesenet, men likevel var det mange av de frigitte slavene som møtte nye utfordringer, for mang en slavedriver visste å ta vare på sin eiendom, med å sørge for at slavene var friske og fornøyd nok til å gjøre god nytte for seg. Er vi virkelig kommet så langt fra dette forgangne systemet som vi ønsker å tro?


På verdensstatistikken framtrer Norge som verdens beste land. Vi skorer høyt på nesten alle områder, og hva arbeidsløshet angår, så ligger vi vel lavest i Europa. Det er nesten til å gråte over for de som rammes av denne nedverdigelse, for å være blant 2,6 % som ingen har brukt for, er mer enn et vanlig pliktoppfyllende og arbeidsvillig menneske kan bære. Ikke nok med at arbeidsløshet medfører økonomiske problemer og manglende rettigheter, men også skal det pumpes inn skyld gjennom en hver uttalelse fra politikere og andre samfunnstopper. Bare uttrykket "å komme seg i arbeid" delegerer skyld til individet selv med assosiasjoner om så vel tiltaksløshet som latskap og uvilje. Det "å komme seg opp om morgen" blir også stadig gjentatt, og hovedargumentet for å ta vekk kontantstøtten, er at hjemmeværende skal komme seg ut i arbeid, d.v.s. komme seg ut til NAVs korridorer. Nå er det "hull i CV'en" som er yndlingsutrykket, selv om personer med mastergrad også blir satt på meningsløse tiltak fordi det ikke finnes jobb.
Det er den enkelte som gis skyld for at de ligger samfunnet til byrde. Men er det virkelig de arbeidsløse som trekker mest penger ut av de lidende skattebtalere? Ikke bare er selve institusjonen NAV en tungrodd institusjon, og når det for 30 år siden kostet mer å betale saksbehandlere, enn summen som ble gitt til den tidens sosialklienter, så er det neppe annerledes i dag. I tillegg så har vi fått en gedigen masse av konsulenter som trekker milliarder ut av statskassa, med arbeidsoppgaver som de ansatte kunne gjort selv. Ikke minst har det på 4 år blitt betalt ut 2, 7 milliarder til tiltaksprofittører som har fått oppdraget med å hjelpe arbeidsløse til kompetanseutvikling og jobb. Av dem, Jobzone, Din utvikling og Sonans Gruppen som er registrert i skatteparadiset Guernsey. Det er snakk om omfattende kursing i jobbsøking og CV-skriving, akkurat som det vil putte flere ganger så mange inn på antall ledige jobber. Men man tror kanskje at karriereutvikling og lederskap er veien å gå? Kanskje de mener at jåleord som "coatching" og "outplacement" gjør luftslåttet mer seriøst? Eller medias gladmeldinger når det nesten går som det skal? Som da en somalier fikk fast jobb hos hotellhelten Stordalen, som smilende kunne fortelle at hans kjede ligger best an med ansettelser gjennom slike tiltak, med 50% i forhold til gjennomsnittet som bare er på 20%, og det etter at NAV fallbyr tjenester og dekning av lønnsutbetalinger til næringslivet.


Det arbeidsløse blir tvunget til å arbeide gratis for kapitalistene, og det bare for almisser som ikke en gang dekker vanlige levekostnader. Når noen tvinges til å spa grus for 13 000 i måneden, er ikke bare summen nedverdigende, men også det at tiltaksprofittører tar seg godt betalt for "rettledning i arbeidet" - med å spa grus? Dette er ikke bare vanlig høyrepolitikk slik vi har vært vant med, for selv NHO og en rekke høyrepolitikere har vist både skepsis og reell motstand for regjeringens anbudsutsetting, hvor slike profittører har nesten overtatt hele tiltaksmarkedet, og som har gått på bekostning av ideelle organisasjoner. Men det ble iverksatt av regjeringa uten behandling i stortinget, og de private profittørene har fått gode tider. Lønnsomhetsnivået hos hos de største tiltaksprofittørene lå i 2015 på 31,9% i forhold til gjennomsnittlig næringsliv på 4,4%.


Det er ikke måte på hva Norge er best i. Også helsevesenet er av verdens beste uttrykkes det, og den norske befolkningen lever godt i trua på at vi er verdens heldigste når vi blir syke. For syke er vi, og den som ser nøyere på NAV-tallene vil finne at her finnes den største tallmessige forklaringen på utenforskapet i norsk arbeidsliv. Hele 323 000 i arbeidsfør alder er for syke til å arbeide. Hvordan kan dette ha seg i et land som topper helsestatistikken, om det ikke er akkurat det at psykiske lidelser øker i et kaldere samfunn, eller er det akkurat slik at tallene manipuleres også her? Er det kanskje bedre å tillate at friske mennesker sykner hen av ren oppgitthet og skyfles inn i utenforskap, for at det hele skal se bedre ut på framsiden? Ikke for å mistenkeliggjøre syke mennesker, men det er ikke utenkelig at mange søker seg til en fast månedlig inntekt som ufør, isteden for å være kasteball mellom myndighetenes mange tiltak som ikke fører noensteds hen.


Den påstått lave arbeidsløsheten som gjør Norge til verdens beste land, er en sannhet med modifikasjoner. Det er den laveste prosenten som brukes, de 2,6 % som er registret som helt arbeidsledige hos NAV, mens AKU-tallene fra SSB er ca. en halvannen gang større. At en av ti i arbeidsfør alder (9,6%) er for syke til å arbeide, virker til å falle på sin urimelighet, da de aller fleste uføretrygdede ganske sikkert ønsker å telle med i arbeidslivet, om det hadde blitt lagt til rette for det. Men den prosenten som lykkelandet ikke ønsker å spre på verdensstatistikken, er prosentdelen av folk som er sysselsatt i arbeidslivet, Ca. 68%, og av dem er det heller ikke alle som har fast heltidsjobb. Det at hele 4 av 10 i arbeidsfør alder faller utenfor arbeidslivet i Norge, ville nok satt bestelandet noen hakk ned på verdenssstatistikken.


Lønnet arbeid er en menneskerett. Ikke bare det å kunne styre sin egen økonomi, men det er også en nødvendig del av deltagelse i samfunnet. Det er et sosialt fellesskap og det er å delta i beslutningprosessen gjennom fagbevegelsen. Utenforskapet har så mange negative sider, at det ikke er rart at mennesker blir mentalt syke av ensomhet og uforutsigbarhet. De almisser som blir tildelt er ikke nok til å leie en bolig etter dagens leiepriser, så her må også NAV tre til med tilleggsytelser for at folk ikke skal fryse og sulte ihjel. Det ville neppe være særlig glamorøst når Erna reiser rundt med skrytemappa si. Men likevel må de arbeidsløse jobbe for småpengene, og nå kommer Annikken Hauglie på banen med med pekefingeren og har bestemt at arbeidssløse må tvinges ut i enda mer slavearbeid. Aktivitetsplikt eller arbeidsrettede aktiviteteter, som det kalles. Slavearbeid har mange navn, for er det ikke akkurat det det er, når staten tvinger folk til arbeid , mens de samtidig sørger for et minimum av levekostnader? Norge er kanskje en snill slavedriver, men det hjelper lite å sørge for et tålelig bra livsopphold, så lenge verdighet og medbestemmelse er tapt for store deler av folket.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

NAV for løsarbeidersamfunnet?

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie legger frem stortingsmeldingen "NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet". Meld. St. 33. Meldingen følger opp rapporten fra ekspertutvalget i NAV. 						Foto: Berit Roald / NTB scanpix

(13 - 2017) Høyre-FrP-regjeringen sikrer finansmafiaen store utbytter ved å konkurranseutsette attføringsordningen; NAV i spissen for...















Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering