Jens Stoltenberg har vært en ledende politiker gjennom mange år. Leder i AUF 1985-1989. Statssekretær i Miljødepartementet 1990-1991. Nærings- og energiminister i 1993-1996. Finansminister 1996-1997. Innvalgt stortingsrepresentant for Oslo 1993-2017(permisjon i tiden som generalsekretær i NATO). Norges statsminister for tre regjeringer, 2000-2001, 2005-2009 og 2009-2013. Leder for Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014. Siden 1. oktober 2014 har han vært generalsekretær i NATO. Uansett hva man mener om Stoltenberg, en imponerende liste!!

Like imponerende er ikke fasiten når vi i ettertid kan etterprøve påstander og argumenter som han har framsatt i den politiske debatten. Sakene jeg trekker fram har vært viktige saker for Norge. Avgjørelsene som ble tatt har langsiktige konsekvenser for Norge og landets innbyggere, (og selvsagt også for alle ofrene i krigene som Norge har deltatt og deltar i).

I EØS-debatten på Stortinget i oktober 1992 sa Jens Stoltenberg dette om EØS-avtalen; «Norske velferdsordninger og våre lønns- og arbeidsbestemmelser trues ikke av EØS-avtalen.» I en rapport fra Arbeidstilsynet i 2015 heter det «at sosial dumping brer om seg i stadig nye deler av arbeidslivet. Organisert arbeidsmarkedskriminalitet er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot norsk arbeidsliv». Det er lite tvil om at hovedårsaken er EØS-avtalen, stikk i strid med det Stoltenberg hevdet i 1992.
Statsminister Jens Stoltenberg avviste i 2013 påstanden om at fremtidens pensjonister vil få mindre å rutte med som en følge av pensjonsreformen. Så utdypet han det med å si «alle vil få mer, men noen vil få mindre mer». Som vi vet så er dette tull. En av effektene med pensjonsreformen er nettopp at mange vil tape stort i fremtiden, spesielt kvinner, arbeidstakere med få år i yrkeslivet, og arbeidstakere med dårlig helse, og arbeidstakere som ikke kan stå i arbeidslivet frem til normal pensjonsalder. Nok en skivebom fra Stoltenberg.

Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 førte til rundt 3 000 drepte. Allerede dagen etterpå vedtok NATO at terrorangrepet skulle anses som et angrep på alle i henhold til NATO-traktatens artikkel 5. Noen uker senere, 7. oktober, gikk USA til angrep på Afghanistan med støtte blant annet fra Storbritannia. Jens Stoltenberg sa dette om invasjonen; «USA utøver den soleklare retten til selvforsvar som landet har etter FN-pakten. Det er klart at Osama bin Laden og hans terroristnettverk gjennomførte de grufulle angrepene på USA 11. september. En bred internasjonal koalisjon fra alle verdensdeler står bak de tiltak som nå er iverksatt. Internasjonal terrorisme er en trussel mot mennesker over hele verden. Dette er en kamp mot terroristene, deres støttespillere og bakmenn.»

Til dette er å si at det ikke var klart hvem som stod bak terrorangrepet 11. september. Professor Ståle Eskeland skriver i sin bok «De mest alvorlige forbrytelser» at NATO-vedtaket «var en tvilsom tolkning av NATO-traktaten,». Videre sier Eskeland at «Siden det ikke forelå en selvforsvarssituasjon eller mandat fra FNs sikkerhetsråd, var angrepet på Afghanistan en aggresjonsforbrytelse etter folkeretten.»

Senere har Stoltenberg kommet med flere argumenter for at Norge er i Afghanistan. Her kommer et lite utvalg; Norske soldater bidrar til at afghanske barn kan gå på skole; Taliban står bak narkotikaproduksjonen; Vi må slå til først for å forhindre at vi står overfor en mer alvorlig trussel senere; Våre soldater driver fred og gjenoppbygging; Vi forsvarer sentrale og universelle verdier ved å være i Afghanistan. «Dere har valgt å reise ut for å forsvare de verdiene samfunnet her hjemme bygger på, for å legge grunnen for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede som norske skolebarn føler i dag» (17. mai tale til norske soldater i Afghanistan i 2010).

Da Norge skulle kjøpe nye jagerfly ga de svenske myndighetene et statsgarantert tilbud om at Norge kunne få kjøpe de svensk produserte jagerflyene for 20 milliarder kroner. Denne prisen ble oppjustert av norske myndigheter til 24 milliarder kroner. Forsvarsanalytiker John Berg sa følgende; «På presentasjonen 20. november 2008 ble Gripen fremstilt som seks milliarder kroner dyrere enn F-35 i anskaffelse, og 20-30 milliarder dyrere over levetiden(inkludert anskaffelsen). Realiteten var allerede den gang at internasjonale prognoser utvetydig pekte mot at Gripen tvert imot vil koste rundt halvparten i anskaffelse og bli 85-100 milliarder kroner billigere i totalkostnad over levetiden. Eller mer.» Prisen for innkjøp av de amerikanskproduserte flyene har nå rundet 70 milliarder 2017- kroner. Daværende statsminister Jens Stoltenberg kunne fortelle at Norge skulle få kjøpe de amerikanske flyene for 18 milliarder kroner, noe som var regelrett løgn.

I 2011 gikk flere land, blant annet Norge til krig mot Libya. Riktignok forelå det en hjemmel i Sikkerhetsresolusjon 1973 (2011) med formål å beskytte sivile som gjør oppgjør. Men hensikten med Norge og NATOs bombetokter mot byer og infrastruktur var å fremme regimeskiftet. Det kan trygt hevdes at Stoltenberg «tøyde» FN-mandatet. Eskeland skriver at «Norges deltakelse i krigen i Libya føyer seg inn i et mønster: Det er blitt rutine at Norge går til krig uten at de rettslige grensene som følger av Grunnloven og folkeretten tas på alvor». Overfor svenske sosialdemokrater sa Stoltenberg at «bombingen ga utmerket trening for det norske flyvåpenet».
Det kan stilles spørsmål om Stoltenberg i sak etter sak bevisst har omgått sannheten.