Illustrasjonsfoto: Her ser vi kontrollør i Det Norske Veritas, Ole Johan Dahl og ferskvaresjef i Centra på Høvik, Gunnar Vik inspisere kjemikalier til bruk i renhold av butikken, 																																						Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Illustrasjonsfoto: Her ser vi kontrollør i Det Norske Veritas, Ole Johan Dahl og ferskvaresjef i Centra på Høvik, Gunnar Vik inspisere kjemikalier til bruk i renhold av butikken, Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Arbeidstilsynet inviterte til gratis seminar om risikovurdering av farlige stoffer. Seminaret ble holdt i Oslo, Kristiansand, Bergen, Stjørdal og Tromsø i mai måned. Målgruppe for seminaret er arbeidsgivere og arbeidstakere i små virksomheter, opplyser Arbeidstilsynet, og nevner blant annet metallverksteder, bilverksteder, kjemisk industri, laboratorier og renholdsbransjen. Ifølge Arbeidstilsynet tar mange virksomheter for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør.

 


– Arbeidsgiver må kartlegge og vurdere risikoen ved alle stoffer og kjemikalier som brukes på jobb, for å forebygge helseskader, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.


Mange eksponeres
Hvert år blir mange arbeidstakere utsatt for farlige stoffer på arbeidsplassen. Med farlige stoffer menes kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Dette utgjør en betydelig helserisiko. Én av fire arbeidstakere puster inn støv, røyk, gass eller kjemikalier på arbeidsplassen. Én av tre arbeidstakere har hudkontakt med ulike rengjøringsmidler, avfettingsmidler og oljer. Av de 20 000 nordmenn som hvert år får kols, så er det 3 000 nordmenn som får arbeidsrelatert kols. Mange tilfeller av astma og lungekreft skyldes også eksponering av farlige stoffer i arbeidsmiljøet. 10-15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder skyldes eksponeringer på jobb.


Farlige stoffer kan også føre til skader på hjerne og nervesystem, hudsykdommer, allergier og flere typer luftveissykdommer utover kols og astma, fertilitetsproblemer og fosterskader under svangerskap.


I Norge finnes det ingen tilgjengelig primærstatistikk som viser dødsfall på grunn av arbeidsrelatert sykdom. På oppdrag for Arbeidstilsynet offentliggjorde SINTEF i 2016 en rapport hvor det blant annet var beregnet hvor mange dødsfall vi har i Norge årlig på grunn av arbeidsrelatert sykdom. SINTEF benyttet databasen The Global Burden of Disease Study 2013 GBD. Denne er basert på et stort internasjonalt samarbeid og samler og presenterer data over blant annet dødsfall. For 2013 beregnet SINTEF at det var 527 mennesker i Norge som døde på grunn av arbeidsrelaterte sykdommer. Det er tre sykdommer som dominerer; lungekreft, mesothelioma og kols. Til sammen står disse sykdommene for 516 av 527 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013.


Lov og forskrifter
Arbeidsmiljøloven er en vernelov. I kapittel 4, paragraf 4-5, reguleres arbeidsgiverens ansvar for kjemisk og biologisk helsefare. I første ledd slås det fast at framstilling, oppbevaring, pakking og bruk av kjemiske stoffer og biologisk materiale skal skje på en slik måte at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Kravet er både at helseskader og særlig ubehag skal unngås. I andre ledd krever loven at stoffer ikke skal brukes hvis de kan erstattes av andre stoffer som er mindre farlige for arbeidstakeren. I tredje ledd stilles det krav om at virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale. I fjerde ledd stilles det krav om at virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale som virksomheten benytter. Kartoteket skal også inneholde alle nødvendige opplysninger om helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.


Vi har også flere forskrifter som er aktuelle og viktige i forhold til denne problematikken. I forskrift om utførelse av arbeid omhandler forskriftens andre del krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer. Åtte kapitler i denne forskriften finner vi i den aktuelle delen, altså andre del. I arbeidsplassforskriften finner vi også kapitler som er viktig med hensyn til eksponering av farlige stoffer. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er også en aktuell forskrift som omhandler kjemiske og biologiske faktorer i arbeidsmiljøet.


Substitusjonsplikten
Mandag 13. mai arrangerte Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet og Norsk Industri gratis heldagsseminar om substitusjonsplikten. Med dette menes at alle virksomheter som bruker farlige kjemikalier skal vurdere om det finnes alternative kjemikalier eller metoder som medfører mindre risiko for helse og miljø.


Substitusjonsplikten er hjemlet i produktkontrolloven. Lovens formål (§1) er å:
a) Forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,
b) Forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, blant annet i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende,
c) Forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.


I paragraf 3a heter det at «Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i § 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.»

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering