(Oktober 2012) Har man vokste opp med nesten et barns tro på at ”det som står i avisan e sajnnt”, har man siden NATO – Norge i 1999 angrep Jugoslavia vært under kontinuerlig omskolering. Av Steinar F. Sagen
Så angrep vi Libya og deltok i massedrap på et folk jeg dessverre neppe var alene om å vite så godt som intet om.
Ambassadøren for et av erobrernes mønsterland og idealstat, USA, ble drept i Benghazi den 11. september i år. Han het Christopher Stevens (CS). Hans etterlatte har sikkert stor sorg.
Hva skjedde egentlig?
Finian Cunningham (FC) oppholder seg i Øst – Afrika. På nettstedet globalresearch har han og Mark Robertson (MR) den 20. 9. en ni siders artikkel om saken.
Det følgende er mine utdrag av det vesentligste, men Frihetens lesere oppfordres herved til selv å finne hele artikkelen og lese den:
NATO – stormaktene vil at du skal tro at 5,6 millioner libyere er lykkelige over at de ødela Libya som under Muammar Gaddafi hadde den høyeste levestandard i Afrika. At de bragte ”fred og demokrati”og ikke kaos og død, at der ikke finnes noen motstand, heller ikke mot NATOs islamistiske allierte i Benghazi.
I realiteten har der vært økende motstand siden kort etter at Gaddafi ble myrdet i oktober 2011. Green Resistance (GR) som er Gaddafi – lojalister, angriper ethvert NATO – mål de kan og de henretter libyere som forrådte sitt land ved å gå med okkupanten.
Mesteparten av verden befolkning har glemt Libya. Derfor kan Internettet fylles, uimotsagt, av blind gjetning og ubegrunnede påstander om drapet på CS. NATOs løgnfabrikk går for full utblåsning. Her er et utvalg:
- Obama – regimet sier at ”protester” som raser over en antiislam video gjorde det.
- De NATO – installerte byråkratene i Libya sier at ”Uten-landske ekstremister” gjorde det.
- Kongressmedlemmer i USA sier ”Al Qaeda gjorde det”.
- CNN sier som USA.
- Prison Planet (nettsted basert i Austin, Texas, USA; min anm.) sier som USA og CNN.
- Guardian, UK, sier ”et organisert terrornettverk gjorde det”.
- Tyrkias regjering sier ”Syrias Assad gjorde det”.
- Israel sier ;Hezbollah gjorde det”.
- Sunnimonarkene i Gulf Cooperation Council sier “Iran gjorde det”
Ni – 9 – sannheter som verdens befolkning skal forholde seg til. ”Si meg hvor du henter din sannhet og jeg skal si deg hvem du er”.
Mest innlysende forklaring er at GR utførte angrepet. NATO og dens libyske quislinger vil ikke innrømme denne for dem ødeleggende realitet. Det faktum at der finnes en potent, voks-ende motstand må benektes og utraderes fra kildene.
Hva USA - ambassadør CS angår, hadde han promovert Libyas ødeleggelse helt fra han ankom Benghazi i april 2011. Han ble der under hele NATOs syv måneder lange luftkrig mot Libya. Hans jobb (for en gangs skyld riktig bruk av dette bibelske, negativt ladede ordet for arbeid, min anm.) var å koordinere de NATO – støttede terroristene.
Etter at Libya var ødelagt, hadde CS sin base i hovedstaden Tripoli. Da GR prøvde å drepe ham, flyttet han til noen villaer i Benghazi hvis innbyggere er pro - NATO.
Dette var for over ett år siden. CS ble formelt Obamas ambassadør i Libya i mai 2012. Han undervurderte GR ved å jogge omkring i Benghazi gater.
Slik sett, i motsetning til hva vestlige media meldte, var der ingen ”større sikkerhetsbrudd” og intet ”mysterium” omkring angrepet. Alle slike påstander er avledningsforsøk (red her-rings) for å distrahere realiteten om GR.
Om morgenen den 12. september innrømmet NATOs nikke-dukker uforvarende sannheten om ”Tahloob”, arabisk for GR. Libyas statsminister, president, USA-ambassadør og FN-ambassadør sa alle at Gaddafilojale hadde angrepet Benghazi. Pipa fikk fort en annen låt da NATO-herrene fikk stemt den.
Presidenten, El-Magariaf, tilbragte 30 år i USA hvor han ble striglet og trimmet med tanke på at NATO skulle ødelegge Libya. Den 9. aug.-12 installerte NATO ham som Libyas statsoverhode etter et ”valg”. Magariaf er alliert med Muslim Brotherhood som igjen er på linje med NATO.
Statsministeren, El-Keib, godtok ikke NATO-forvrengningen, men sa at GR var inntrengerne. Dagen etter ble han avsatt – gjett av hvem (min anm.) - og erstattet med Mustafa Abus-hagur som levde det meste av sitt liv i USA. Som så mange andre USA – installerte byråkrater returnerte han til Benghazi i mai 2011 under det opprøret NATO oppegget til.
I et intervju med McClatchy news service, 13. sept. 2012 sier et 27 - årig øyenvitnet, som var vakt ved villaene: ”Amerikan-erne ville ha forlatt stedet hvis der hadde vært protesters, men der var ikke en eneste maur. Området var helt rolig til omkring kl. 09:35 da så mange som 125 menn angrep med maskingevær, granater, RPGer og antiluftskyts. De kastet granater inn i villaene, noe som såret og slo meg ned. Så stormet de gjennom eiendommens hovedport og dro fra villa til villa”.
Detter låter ikke som beskrivelsen av ”en spontan protest” mot en blasfemisk B – film som plutselig kom til syne på Internettet, slik Det hvite Hus og andre påstår. Det var heller et skarpt utført militært anslag som må ha blitt planlagt minutiøst på forhånd.
Øyenvitnets uttalelse er i overensstemmelse med villaeierens, den 12. sept., altså dagen etter angrepet.
Ambassadør Stevens ble slått ut av ”alvorlig asphyxia” (inhal-ering av røyk), men var enda i live da pro-US libyere bar ham til Benghazi Medisinske Center hvor han døde senere på natta.
NATO ødela Libya og reduserte dets folk til fattigdom og vold. I kaoset etter ødeleggelsen oppstår familiefeider og rivalisering mellom militsiaer. Der er langvarige konflikter om land og mellom arabere og berbere (nordafrikansk urbefolk-ning, iflg Store Norske Leksikon).
Deretter presenterer journalistene en liste med minst 16 eksempler på GRs angrep på NATO-mål og herrettelser av libyere som forrådte Gaddafi . (Den kan stå som et monument over de tragedier som utspiller seg når et lite land blir falt i ryggen og ødelagt av verdens mektigste krigsmaskin, hvoretter de modigste setter seg til motverge. Min kommentar).
FC og MR påpeker at NATO etter hvert har gapt for høyt. Fokuset er nå på ødeleggelsen av Syria og forberedelsen til ødeleggelsen av Iran. Imens har de latt sine byråkrater i Tripoli håndtere Grønn Resistance i Lybya. Nå innser NATO at Libya langt fra er erobret og slavebundet.
Libya stiller Washington overfor et nytt afghansk mareritt – antagelig verre. Bare en av ti av Libyas 5,6 mill. mennesker hilste velkommen NATOS ødeleggelse av deres land.
I mellomtiden vil ikke NATO-maktene at Vestens offentlighet skal skjønne at bortimot 50.000 libyere mistet livet.. Hva døde de for? De døde for å reise en motstand som viser verden at libyerne ble frastjålet sitt land av NATO i en kriminell aggresjonskrig.
For det er oljen vi skulle ha tak i. Og vannet, Libya har store mengder underjordisk vann. En storstilt utnyttelse av disse var allerede igangsatt.
Foreløpig har vi kanskje kontroll med disse verdiene Men Grønn Motstand lever og har bare så vidt startet.
***