(Nr 14 - 2010) Lørdag 5. juni kunne Klassekampen avsløre “Den nye høyrebølgen” som angivelig ruller over landet. Skal man tro oppslaget over to sider er det alvorlige greier, og presentasjonen tyder på gode kunnskaper om kjernegruppen i den nye bølgen.

Av Christian Larssen

Jeg hadde nær sagt: Takke f….. for det. Oppramsingen av en håndfull sentrale navn gir nemlig interessante refleksjoner. Så godt som alle har hatt - eller har - særdeles nære relasjoner til samme avis og eller til urbane grupper som svermer rundt hovedstads-SV.

Ifølge reportasjen er den største “edderkoppen” i dette nettverket Dag og Tid-journalisten Jon Hustad. Du verden: For avislesere med relativt oppegående hukommelse faller det lett å knytte samme Hustad til lang fartstid som journalist i Klassekampen før han meldte seg til tjeneste for den nynorske ukeavisa.

Av andre sentrale “edderkopper” finner vi forfatter Aslak Nore, som heller ikke kan fri seg fra en nær fortid som KK-journalist. Mest berømt/beryktet er han likevel for sitt forsvar av norsk krigføring i Afghanistan, og ynder gjerne å fremstille seg som en slags sosialdemokrat. Samme Nore pleier nære relasjoner til Hustad.

Forsker Asle Toje er et annet kjent navn på ytre høyre fløy som er husvarm i KKs lokaler som spaltist der han boltrer seg hyppig med outrerte utspill. I tillegg har han hatt klippekort på adgang til avisas debattspalter, og er ofte nyttet som intervjuobjekt.

I KKs oppstilling av aktører i denne kretsen finner vi også NRKs Harald Eia og hans venn frilansskribent og musiker Ole-Martin Ihle. Den siste var også bakmann i produksjonen av NRK og Eias fjernsynsserie “Hjernevask” som skapte rabalder i vår. Ihle er hyppig aktør i Klassekampens spalter, og dukker opp 259 ganger hvis vi sjekker han på Google.

Siden KK trekker fram forlagsredaktør Halvor Fosli, skal vi heller ikke underkjenne hans betydning. Blant annet som utgiver av Ny Tid-redaktør Martine Aurdals biografi om Siv Jensen som av mange ble betraktet som ren Frp-propaganda. (Samme Aurdal har siden flyttet til Dagbladet)

La oss i samme slengen nevne den angivelig “upolitiske” utgivelsen av Ingunn Yssens bok “Vi kan alle bli den lille” som førte til at LO-leder Liv Valla måtte trekke seg etter et øredøvende rabalder. Det skulle være unødvendig å nevne at Fosli selvsagt også er venn av Jon Hustad.

Vi kommer heller ikke utenom et navn godt kjent av leserne til Dagens Næringsliv. Det er avisas tidligere tegner Per Elvestuen. Tilfellet Elvestuen er særlig interessant fordi han nylig dukket opp som styremedlem i den tidligere SV-avisa Ny Tid som representant for selskapet Hunter Media. Og det er ingen hvilken som helst pølsebod han representerer. Hunter Media eies av en norsk/venezuelansk milliardær ved navn Thor Halvorsen som bor i USA, og som i en årrekke har stått i første rekke i å bekjempe president Hugo Chàvez. Knytter vi Elvestuens navn til Klassekampen på Google får vi 283 treff, hvilket skulle tilsi at han har kunnet ytre seg jevnlig i avisas spalter.

For ytterligere å insinuere kokkelimonke kan man selvsagt undre seg over at samme Thor Halvorsen ble presentert i et fullstendig tannløst tosiders portrettintervju i Klassekampen omtrent samtidig som hans våpendrager rykket inn i møterommet til den gamle SV-avisa. I et annet intervju nylig ble han reservasjonsløst presentert som “menneskerettighetsaktivist”. Er det virkelig uten interesse i mer tradisjonelle SV-kretser at en gruppe i partiet knytter tette forbindelser med Halvorsen og Elvestuen i sine forsøk på å redde den tidligere partiavisa?

Avslutningsvis kan man undre seg over at Klassekampen plutselig finner det opportunt å slå til med denne avsløringen på beste helgeplass. Særlig med utgangspunkt i at det knapt finnes noen som har markedsført ledende aktører i denne gruppa så gjennomført over så lang tid.

Det kan selvsagt skyldes at deler av avisas nære historie begynner å fortone seg brysom. Men mer sannsynlig er det at dette er redaktør Bjørgulv Braanens svar på Jon Hustads høylydte og påtatte bekymring over at KK er i ferd med å foreta en kursendring: Fra angivelig politisk romslighet og tilbake til fordums snevre radikalisme.

For enkelte ville slike krokodilletårer fra ytre høyre fortonet seg som skjønn musikk. Men sannsynligvis ikke for KKs ledelse. Der sitter frykten i veggene. Hvis slike angrep oppfattes som utspill fra seriøse aktører er det mange blant avisas lesere som kan låne dem øre.

Derfor er det om å gjøre å fremstille sutrerne som det de selvsagt er: En reaksjonær liten gruppe som forsøker å kamuflere sine grumsede holdninger bak en akademisk språkdrakt.