En annen virkelighet

Selv i moden alder hender det at man snubler over skjulte “skatter” som aktiviserer hukommelsen. Det hendte meg for kort tid siden: Et lite notat  - femti år gammelt - med et navn, og en adresse.
Navnet var norsk, men adressen var fremmed: Den hørte hjemme i “norsk-amerikanske” Minnesota, staten der det demokratiske partiet - tradisjonen tro  - fortsatt bærer navnet “Farmer - Labor - Party”.
Plutselig så jeg avsenderen for meg: En eldre, duknakket kar som plutselig hadde dukket opp i avisa der jeg jobbet. Han var farmer og på sitt første besøk i hjemlandet siden han emigrerte til USA med familien rundt 1900-tallet.
Han var en fascinerende personlighet, snakket et arkaisk norsk - et språk han tydeligvis sjelden brukte - glødende sosialist - og levende opptatt av sosialismen og kommunismens utvikling i gamlelandet og i Europa forøvrig. Da han dukket opp i vår sosialdemokratiske avis var det nettopp jakten på informasjon om arbeiderbevegelsen og en søken etter likesinnede i gamlelandet som var drivkraften.

“Farmeren”, som  vi kalte ham, ble en hyppig gjest i vårt radikale ungdomsmiljø. Han holdt foredrag og kåserte om det nordiske Minnesota generelt og om den “norske” arbeiderbevegelsen i USA spesielt.
Han oppholdt seg i byen vår storparten av denne sommeren - bodde hos en bror som var like ihuga sosialist, og denne leiligheten ble samlingsplass for sosialister fra to generasjoner. Da han reiste ga han oss adressen sin. Vi hadde så smått avtalt at noen av oss skulle besøke ham i Minnesota. Det var den adresselappen jeg fant for ei tid tilbake.

Det ble ikke noe av reisen. Ganske kort tid etter han dro fikk vi besøk av broren i redaksjonen. Han kunne fortelle at ”farmeren” døde ikke lenge etter at han kom hjem.
---------------
Det var egentlig hele historien. Et gløtt inn i en annen virkelighet, et møte med en veteran fra den amerikanske prærien, en uslitelig optimist som hadde kullsviertro på at sosialismen også ville rotfeste seg og vokse seg sterk i USA. Det var han som introduserte uttrykket “revolusjonær tålmodighet” i vår ungdommelige og utålmodige krets.

Han sveivet i lufta med en arbeidsslitt neve og spådde at min generasjon - i motsetning til hans - ville oppleve en sosialistisk blomstring i USA selv om det fortsatt så mørkt ut på 60-tallet.
Denne spådommen har satt seg fast i de femti årene som har gått, men det var lite i den politiske utviklingen i årene som fulgte som underbygde teorien. Så skjedde det plutselig noe:
En gammel sosialdemokrat - Bernie Sanders - skremmer vettet av ledelsen i det demokratiske partiet ved fjorårets presidentvalg, og i norske medier kan vi lese at “Sosialisme er ikke lenger noe skjellsord i USA”. Andre skriver at “flertallet av amerikansk ungdom foretrekker sosialisme framfor kapitalisme”. Og til alt overmål velges et par selverklærte “sosialister” inn i kongressen, anført av den 28 år gamle Alexandria Ocasio-Cortez.
Slagord som fenger blant fattigfolk i  USA - som det stadig blir flere av - er “Gratis utdanning og gratis helsetjenester”.

Det progressive sosialistpartiet er i ferd med å bli en maktfaktor med sine 47000 medlemmer, og det amerikanske kommunistpartiet må ifølge avisa “Peoples World” hyre inn frivillige for å styre telefonkøen av folk som søker medlemskap. Mer skal det ikke til før panikken brer om seg i amerikansk overklasse.

Dette betyr selvsagt ikke at “farmerens” revolusjonsdrøm er i ferd med å skje fyldest, men det betyr definitivt at noe er i ferd med å skje på grasrota i skyggen av spetakkelet rundt president  Donald Trump.
Dette “noe” var det “farmeren” været og som gjødslet engasjementet hans for femti år siden. Tanker han sådde, og som vi unge trodde på.

Dermed skulle vi kanskje tro at “farmeren” hadde gått “ut av sin tid” som det heter - uten å etterlate seg dypere spor enn det vanlige arbeidsfolk gjør.

Men det var feil. Ikke lenge etter beskjeden om hans død fikk jeg brev fra Minnesota. Det inneholdt et lokalt tidsskrift for farmere, og i bladet som var en 1. mai-utgave, hadde et tjuetall underskrevet en hilsen fra kommunistpartiet i Minnesota. Sentralt plassert sto navnet på vår amerikanske venn.

“Farmeren” hadde jobbet på overtid.