En av de siste dagene i april slapp Dagbladet en “nyhet” som norske medier hadde sittet på i ukevis: Frode Berg som sitter arrestert i Moskva - mistenkt for spionasje - VAR norsk agent, eller hva man foretrekker å kalle en mann som krysser lands grenser med penger øremerket betaling for etterretning.
Vi fikk bekreftet det ALLE oppegående mennesker måtte ha skjønt: Det var noe muffens i medias fremstilling av Bergs historie. Det MÅTTE dreie seg om mer enn en villfaren turist fra Finnmark som tilfeldigvis hadde lommene fulle av penger.
Omsider valgte Dagbladet å slippe saken, og andre redaksjoner fikk det plutselig travelt  med sine versjoner. Det ble et forunderlig skuespill. Ingen ville selvsagt innrømme at de IKKE visste noe. Medier er til for å vite. Vet man ikke står det slett til med den faglige kvaliteten. Derfor ble vi servert en rekke begrunnelser for HVORFOR denne kunnskapen ikke kom offentligheten for øre.
Det hender at mediene av aktverdige grunner IKKE slipper nyheter - for eksempel hvis statens sikkerhet står på spill eller at offentliggjøring setter liv og helse i fare. Man prøvde seg med slike begrunnelser også denne gang. Man toet sine hender og var enige om at den kollektive tausheten om sannheten hadde etikk og ansvarlighet som grunnmur. Øvelsen holdt ikke vann.
I farten overså man nemlig at det var skrevet og sagt mye om Berg i de månedene som var gått - fra arrestasjonen i Moskva - og til Dagbladet mente at nok var nok. Flittige penner hadde foret folk flest med beretninger om arrestasjonen av en “uskyldig” turist - en mann som hadde brukt stordelen av sitt yrkesaktive liv til å bygge bru mellom Sovjet/Russland og Norge.
Det  lot seg ikke gjøre å oppfatte virkeligheten annerledes enn at den russiske bjørnen nok en gang var ute på rov. Denne usanne versjonen ble med andre ord raust drysset ut over nasjonen mens redaktører satt med informasjon om at arrestasjonen var høyst relevant, og at russerne snakket sant.
Slik framferd virker hverken redelig eller særlig klok. Man dekket seg bak et fikenblad som før eller siden ikke kunne skjule en sannhet som MÅTTE komme for en dag. Om ikke før, så iallfall i det øyeblikk den arresterte agenten - eller kureren - ville oppleve presset eller sviket fra sine oppdragsgivere så sterkt at han begynte å snakke.
Og det skjedde.
----------------------------
Berg-saken har selvsagt sitt naturlige forspill: Gjennom år har norske medier og norske politikere massivt pisket fram en ny kald krig - stemning. Knapt nok uten avvik er det nok en gang tegnet et skremselsbilde av vår stormakts-nabo slik vi opplevde da den gamle kalde krigen var som kaldest.
Møysommelig er det tegnet et bilde av en terror-nasjon som stein på stein bygger en militærmakt med ett formål: Angrep mot Norge og NATO. Jens Stoltenberg har manisk fulgt opp med påstander om at det har vært nødvendig for NATO å pøse stadig nye milliarder inn i militærvesenet som svar på Russlands opprustning “gjennom mange år”.
Det har sjelden vært plass til nyanser. For folk flest blir det derfor nærmest som en repetisjonens repetisjon når NTB 10. februar presenterer en melding om at USA hadde vedtatt historiens  største militærbudsjett. Nyheten om 5000 milliarder kroner mottas nærmest med et gjesp når behovet begrunnes med USAs mange “utenlandsengasjement” . Det er de færreste som hefter seg med hvor mye lidelse som ligger bak et megabeløp til et slikt formål, og mediene nøyer seg med å fortelle oss at hele svineriet skyldes Russlands aggressivitet. Ikke en gang NRKs tilleggsopplysning om at beløpet tilsvarer en tredjedel av verdens samlede militærutgifter - et beløp ti ganger større enn det Russland har til rådighet - er egnet til ettertanke.
Men kanskje skulle man tro at vårens siste opplysning fra krigsfronten likevel kan vekke en smule håp for framtida: Midt i flommen av krigs- og terrornyheter kommer plutselig en melding om at Russland har gjort det stikk motsatte av USA. Putin og hans krets har vedtatt å KUTTE militærvesenet med ytterligere 20 prosent!
Jeg venter med spenning på responsen fra mediehusene -  de store oppslagene. Om ikke annet må det vel komme til uttrykk en smule lettelse over at noen synes å ta til vettet mot våpen-galskapen. Men nei. Det er stille. Ytterst stille. Intet skjer. Ingen følger opp. Ingen begeistres. Selv Jens Stoltenberg er taus.
I stillheten minnes jeg et glupt utsagn av en “russlandsekspert” tilknyttet Forsvarets høyskole, en av de mange med et enkelt livssyn som  passer massemediene som hånd i hanske: “Løgn er standard russisk metode”, var hans postulat. Det blir overskrifter av slikt.
Kanskje DET er grunnen til den kollektive tausheten? Man tror ganske enkelt ikke - av prinsipp. Russere er fødte løgnere i motsetning til vestlige demokrater. Er det slikt man lærer på Forsvarets Høyskole? Iallfall er det slik et helt folk forsøkes oppdratt.
Og i mellomtiden er Frode  Berg idømt forlenget varetektsfengsling. Hvem unnlot å fortelle sannheten?