(5 -  17) Veireno- et stort norsk privat selskap innen renovasjon- er konkurs. Det viste seg at anbudet de la inn for å fjerne søppel i Oslo bygde på «falske fakta». Som alle andre private entrepenører er fortjenesten det viktigste.
Da er det to muligheter: Enten ta en solid betaling for tjenestene, eller redusere utgiftene så mye som mulig. Et anbud må konkurrere på pris og kvalitet, men i alle kommuner i dag som leverer anbud er det pris som vinner. Det firmaet som leverer lavest anbud på pris får jobben. Uten å være fullbefaren innen marxismen vet vi at det er også her to muligheter for å levere lav pris: Lav lønn, lave sosiale utgifter og elendige pensjonsordninger som skjer gjennom sosial dumping – og lav bemanning. Når driftsutgiftene minimaliseres øker profitten for eierne.

Høyre og Frp. kaller denne anbudspolitikken for økt «mangfold» og den skal gi «billige» tjenester. Dette har reaksjonære tenketanker som Cevita indoktrinert borgerlige politikere og sosialdemokratisk, ideologisk ubefestede kolleger langt inn i Aps høyrefløy. Statsminister Gro Harlem Brundtland ga privatiseringspolitikken et ansikt på slutten av 1970-tallet. Ulikt sammensatte borgerlige regjeringer med Willoch og Bondevik som veiledere pyntet på maska og kalte nå utseendet for «valgfrihet». Stoltenberg-regjeringene overtok ansiktsløftingen og delprivatiserte Statoil og Telenor for å være «moderne» og «reformvillige». Presset fra tenketanker og fra Høyre ble for sterk. Man la ikke skjul på at privatisering av offentlige tjenester og produksjon var bestem fra EU. Politikken ble adoptert, som alt annet. Det var få pip i den forbindelse å høre fra SV i den rødgrønne konspirasjonen mot arbeiderklassens solidaritetspolitikk og samfunnseie av de viktigste områder av helse, skole, kommunikasjon, bedriftene, råvarene m.m.

Vi har opplevd det motsatte at mangfoldet, valgfriheten og de billige tjenestene er uteblitt. Mangfoldet som skulle komme med private entreprenører endte i en rekke fiaskoer bl.a. for private sykehjem, privatskoler, private barnehager, privat renovasjon m.m. Vi har fått et eneste rot av ansvarspulverisering og et rotteløp mot land av eierne til de synkende skip. Valgfriheten forsvant med konkursryttere og naive politikere som ikke ser at de store konsernene som gikk avgårde med kontraktene fjernet hurtig alle varierte og mangfoldige, men «fordyrende», tilbud i institusjoner og tjenesteyting og ikke ga incitament for nye. Kommunale sykehjem som ble privatiserte ga nå i tillegg dårligere lønn og pensjonsrettigheter til de ansatte. Personalet som sto for det sosiale og kulturelle mangfoldet ble sagt opp. Miljøtiltak som kostet ble fjernet. De private sykehjem er like, ensformige og gråe, uten glede og farger, enten de ligger i nord eller sør i landet. Man er så heldig å få velge mellom like og triste sykehjem i valgfrihetens og mangfoldets navn. Stoppeklokkeomsorg og bunnlinja i budsjettene er rettesnorer. Hvor ble det av valgfrihet, mangfold og billigere priser? Selvfølgelig finner vi klanderverdige forhold i offentlig omsorg, men forskjellen er at en kommune må drive et sykehjem, skole, barnehage og andre pålagte oppgaver selv om de driftes under bunnlinjen. Det er ingen krav til profitt å drive offentlig i motsetning til de kommersielle. Profitt som går i lomma til private eiere. Vi har ikke uten grunn fått nyord som «asyl- og barnehagebaroner» som er mangemillionærer. De er ikke mer samfunnsbevisste enn at de kaster kortene nå businessen går dårlig og kassa er tom. For å redde stumpene må kommune, fylkeskommune og stat overta elendigheten. Denne mangfoldets ideologi som er en enøyd, kortsiktig, kapitalistisk og markedsliberal filosofi er enfoldets veikart for demontering av velferdsstaten. Denne ideologien har spilt fallitt i alle EU-land og i EØS-protektoratet Norge.

Veireno er lærestykket på hvordan anbudshysteriet kan ende. Med et enormt søppelberg, intens stank og rottekalas i vår hovedstad – utstillingsvinduet til omverden – samt 30 000 klager fra folk, måtte Oslo Kommune overta «drittpakka» fra mangemillionær Veireno-sjef Johnny Enger i Enebakk.
Når tidligere byrådsleder fra Høyre fortsatt mener at renovasjonen må privatiseres er dette et uttrykk for kapitalismens ødeleggende virkning på, et i utgangspunktet må vi anta, sunt bondevett. Civitas indoktrinering om dette enfoldets hellige velsignelse for Norges land og folk bygger på en tvangsneurotisk, ja manisk, forhold til salg av varer og tjenester. Alt må privatiseres; så fort som mulig, så mye som mulig. Først da får vi tilfredsstilt vårt privatiseringsbegjær. Hvis ikke blir vi urolige og redde. Dessverre er den ustyrlige trangen på privatisering og anbud tatt bosted inn i sjelen til Ap og MPG i Oslo som vil gå ut med nytt anbud på å fjerne søppel i 2019. Dette til tross for så mye erfaring; men så lite lært. Du hellige enfold!