Det nye flytoget fra den spanske tog-produsenten CAF hadde sin første avgang fra Oslo S klokka 7.50 torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Det nye flytoget fra den spanske tog-produsenten CAF hadde sin første avgang fra Oslo S klokka 7.50 torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I Norge har vi nå ei tid levd med konkurranseutsetting av persontrafikken på flere jernbanestrekninger, uten jernbanepakke 4 som nå er vedtatt. Ulike blå regjeringer har klokketro på at dette er framtida for jernbanen. Det skal gi bedre service, billigere tilbud og staten skal spare milliardbeløp, hevdes det. Nå er det ikke så mye man konkurrerer om, utover å spare inn ved å gi arbeidsfolk dårligere lønn- og arbeidsbetingelser, noe rengjøringspersonell smertelig har erfart. Så konkurreres det i spådomskunsten, hvor stor trafikkøkning vil det bli? Selskapene som spår høyest vekst vinner, som Go Ahead på Sørlandsbanen. Selskapet har for lengst utbasunert at framtidig spådd passasjervekst ikke vil nås. Og det pekes på pandemien. Med skråsikkerhet hevdes det at veksten ville ha kommet uten den. Det kan være greit å ha noe å skylde på

Skrevet av Terje Bjørlo

Regjeringspartiene fikk som venta med seg Frp da EUs fjerde jernbanepakke ble behandla i Stortinget 1. juni. Sammen sørga de fire borgerlige partiene for at norsk jernbanepolitikk skal styres fra Brussel, kanskje for all framtid, om det ikke skulle bli flertall i Stortinget for en reversering av vedtaket. Det er lite trolig at det vil skje i nærmeste framtid, til det er Arbeiderpartiet en alt for servil støttespiller for EØS-avtalen. Riktignok var partiet mot at EUs fjerde jernbanepakke skulle bli en del av EØS-avtalen. Samtidig må det understrekes at partiet i regjeringsposisjon sørga for at jernbanepakkene 1, 2 og 3 fikk flertall i Stortinget.

Hvilke erfaringer har regjering og Storting med konkurranseutsettingen? I Aftenposten 2. juni heter det at prisen for konkurranseutsettingen er 1 milliard kroner, og effekten er ukjent. Uten å ha foretatt en analyse har et flertall på Stortinget sementert den blå regjeringas jernbanepolitikk. Eller for å sitere fra Aftenposten: «Fire år etter at reformen ble innført, har ingen sjekket om den virker som den skal. Den skulle gi en gevinst på 11 milliarder innen 2027. Det ser mørkt ut.»

Det må karakteriseres som skandaløst at Stortinget sa ja til jernbanepakke 4 uten en gjennomgang av effektene av konkurransen. Kanskje grunnen til manglende evaluering var frykten for en konklusjon som ikke støtta regjeringas tro på fordelene av konkurranse. Det kan underbygges med de konklusjonene som i sin tid ble trukket etter at de borgerlige konkurranseutsatte drift og vedlikehold av veinettet som ansatte i Statens vegvesen i sin tid utførte. Mantraet til de borgerlige var mer vei for pengene. En rapport fra Dovre Group i 2010/2011 fastslo at 7 år med konkurranse hadde medført en kraftig prisvekst, og at prisen på drift og vedlikehold lå høyere enn før konkurranseutsettingen. Senere har ingen evaluert dette, naturlig nok. Ingen partier ønsker vel rapporter som konkluderer med at egen politikk fører til det motsatte av hva man hevder. Siden Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen ikke ønsket en reversering, så har heller ikke Ap sett seg tjent med en ny evaluering.

Ifølge Aftenposten mener Knut Arild Hareide at norsk jernbane var skakkjørt og ineffektiv før reformen. Det er helt riktig at det statseide NSB sleit med virkningene av lave bevilgninger til vedlikehold. Dette er selvsagt et ansvar som ulike regjeringer må ta. Tross dette viste kraftig passasjervekst at konkurranse ikke var nødvendig. 23. januar 2009 kunne Aftenposten melde at det i årene 2003 til 2008 hadde vært en kraftig vekst i passasjertallet med tog, til tross for økte forsinkelser. Sterkest økning i passasjertallet var det på Dovrebanen, med en økning i trafikken på hele 65 prosent. Fra 2014 til 2015 var passasjerveksten for NSB 5,9 prosent, og totalt var det 65,6 millioner passasjerer med toget i 2014. men det stoppet ikke der. De åtte første månedene i 2015 var passasjerveksten 5,7 prosent sammenlignet med samme periode i året før. «Jeg vil gratulere NSB med passasjerrekorden. Det viser at et bedre togtilbud settes pris på av pendlere. Flere nye tog, flere avganger og økt kvalitet gjør jernbanen mer attraktiv. Vi skal legge til rette for ytterligere suksess for NSB gjennom mer vedlikehold, flere nye tog og enda flere avganger. Derfor tror og håper jeg at denne utviklingen vil fortsette», sa daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). I 2018 var passasjertallet økt til 77 millioner, fortsatt uten konkurranse fra utenlandske togselskap. Året etter var passasjertallet passert 80 millioner

Det er ingen grunn for å anse slaget for tapt, selv om implementeringen av EUs jernbanepakke 4 har vanskeliggjort arbeidet for å gjenreise et samlet statlig jernbaneselskap. Kampen for reversering av jernbanepakkene må likevel tas. Det er viktig for å hindre press på lønns- og arbeidsbetingelser for de som har jernbanen som arbeidsplass. Det er god samferdselspolitikk at vi har en offentlig samlet jernbane i alle ledd i Norge. Og ikke minst vil det være et skritt i retning av mindre byråkrati.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering