(15 - 2012) Fra det siste Nordkalottmøtet mellom kommunistpartiene i Finland, Sverige, Russland og Norge den 16. og 17. juni kom det mange betenkeligheter til uttrykk over det som skjer i de arktiske strøk – i polarområdene. De næringsmessige interessene tørner sammen og opprustningen går for fullt i Nord-Norge og i Kolaområdet. De tradisjonelle næringene som jordbruk, fiske, fangst og reindrift viker mer og mer for de nye som utvinning av olje og gass, gruvedrift og seismisk virksomhet. Skipstrafikken vil øke voldsomt i disse områdene de nærmeste år.

Klimaendringene i verden påvirker særlig Barentsregionen. Klimaforholdene i de nordlige områdene endres hurtigere og hardere enn tidligere forventet. Bl.a. har issmeltingen åpnet passasjen mot nordøst slik at malmtransporten fra Syd-Varanger Gruver kan gå til Kina den veien. Dyrelivet på Nordkalotten blir påvirket i en skjebnesvanger retning med fare for massedød av isbjørn, sel og fugler. Temperaturen i havet og PH-verdien økes med de følger det får for fisken.

Klimaforverringen har effekt på de naturbaserte næringene som skogbruk, fiskeri, jordbruk, reindrift og fiskeoppdrett. Dette vil ramme 13 fylker på Nordkalotten og involvere 6 millioner mennesker.

Ca. 13 % av verdens uoppdagete oljeressurser og vel 30 % av gassressursene er i Arktis. Nordkalotten rommer store forekomster av jernmalm, kopper, sink, nikkel, bly og tinn. Utvinning av disse metallene vil kunne føre til forurensing av fjordene dersom jord- og steinmasser lempes i fjordene og ved bruk av ulike kjemikalier. Etter delelinjeavtalen mellom Norge og Russland den 20. september 2919 kom i stand har olje- og gassvirksomheten komme strekt i fokus og det drives omfattende seismiske undersøkelser til protest i fra fiskeribefolkningen. Det foreligger ingen solide utredninger om de miljømessige konsekvensene som oljeselskapene har ignorert. Hva skjer ved en ukontrollert utblåsning i disse utrolig urolige områdene med vær og vind og temperaturer? Det finnes ingen beredskap pr. dags dato. I avtalen mellom oljeselskapene Rosnef og Statoil foreligger det ingen forpliktelser om å etablere arbeidsplasser på land, utvikle samfunnene i nord eller noe om miljøvern. Det eneste som er sikkert at det ikke blir nevneverdig betydning for å skape nye arbeidsplasser i følge LOs Flåthen.

I disse dager hat Natos amerikanske militære sjefer tatt til orde for en kraftig forsterking av styrkene i nordområdene og for en intensiv opplæring i krig under arktiske forhold. ”Fredssprislandet” Norge vedtok den 14. juni å kjøpe 56 F-35 Joint Striker krigsfly til 60 milliarder kroner med driftsutgifter de neste 10 år på 250 milliarder. Vi får en formidabel oppbygging av en base for flyene på Ørlandet i Trøndelag. Hva skal disse brukes til? De er ikke egnet til et defensivt forvar men til angrep som selvfølgelig vil være rettet mot Russland. I følge det nye ”out of area”-konseptet til Nato kan styrker settes inn over alt i verden der Nato-landenes forsyning av bl.a. olje og gass er truet. Russerne ruster også opp som aldri før. Ressursrikdommen i Barentsregionen fører til økt spenning mellom Norge og Russland. Fra 12.-21. mars i år hadde 15 land i Nato og de ”alliansefrie” statene Finland og Sverige felles militærøvelser i de nordlige landsdelene. Den største øvelsen på 10 år. Nordområdene er i fare.


Nordkalottkonferansen var samstemmig i at nordområdene plyndres for verdier og etterlates med forsøpling. Utenriksminister Støre har tenkt høyt om transporten av framtidig olje og gass til markedene i EU. Enten fraktes LNG – frossen gass – og oljen med skip sørover, man kopler seg til rørnettet på Kolahalvøya eller rørledningene forlenges fra Nordsjøen opp til Barentshavet og frakter alt sørover. Utviklingen i nord skal ”ikke subsidieres med billig olje og gass”, har han sagt i sin visdom. Altså ingenting til befolkningen i Nord-Norge. En landsdel som fortsatt skal ha en kolonis status som råvareeksportør. I tillegg vil vi få: Jordbruket og kulturlandskapet vil lide sterkt med nedleggelse av bruk og gjengrodd landskap. Forurensningene i torskens gyteområder – en av verdens største matressurser – vil true hele den norsk-arktiske torskebestanden. Reindriften vil ødelegges. Turismen vil gå ned da besøkende til landet vil se småbruk og fiskeskøyter i våre blå fjorder under snødekte fjell. De vil oppleve uberørt natur og samenes kultur.

Hele Nord-Norge er i ferd med å avfolkes i utkantstrøkene med forflytning sørover eller til de store byene i landsdelen. Man mister ikke bare naturressurser men også menneskelige. Dette er den rødgrønne regjeringens politikk som tillater kapitalismen fritt spillerom og med markedsliberalismen som ideal. Som bare fører til privatisering til fordel for monopolbedriftene men lavere levestandard for folk, med nedskjæringer av økonomiske og sosiale, nødvendige goder og kulturelt forfall.

Kommunistpartiene roper et klart varsku i en felles uttalelse. Nordområdene er i fare miljømessig, næringsmessig, menneskelig og ikke minst på grunn av en vanvittig militær opprustning. Til kamp for at Barentsregionens ressurser og rikdom skal tilhøre folket, mot miljøforsøpling og mot Nato.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

nord

nordkallot

koala


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering