(5 - 2012) I alle stortingspartier og miljøvernorganisasjoner er det euforiske stemningsbølger for å bygge høyhastighetstog i landet. Prisen blir 130 milliarder over 10 år så langt og miljøgevinsten blir svært begrenset viser de siste utredningene til Jernbaneverket. Til tross for det er optimismen skyhøy over all realisme. NKP er det eneste partiet som sier klart at et lyntogprosjekt tvert imot vil rasere eksisterende jernbanestruktur og forsinke utbedring og modernisering av de banestrekninger som er de viktigste for ”folk flest”. Det gjelder distriktene og utviklingen av interCity-triangelet på Østlandet. Et lyntog vil bare være til nytte for de som ser jernbane som alternativ til fly, ikke for husmora, småbrukerne, pendlerne og pensjonistene på Eidsvoll, på Støren og Ustaoset som skal korte strekninger. Overføring av godstrafikken fra bil til bane vil ikke øke mer med denne type spesialtog som skal kjøre opp i mot 300 km./t. over meget lange strekninger. De uakseptable togforsinkelsene til lokaltogene på Østlandet og rundt Oslo år etter år, er det som snarest må finne sin løsning med penger og teknologi.

Oppgavene står i kø for å utbedre allerede eksisterende jernbanenett og - materiell slik at Hverdags-Norges transportbehov med bane i ordets rette forstand kan gå på ”skinner”. Lyntogdiskusjonen løper parallelt med at det avdekkes store investeringsbehov i det eksisterende banenettet. Signalfeil, sportekniske mangler, nedslitt el.nett og kjøreledninger, gamle traseer, korte og for lave plattformer og tilrettelegging for funksjonshemmede må trekkes fram.

Sentralbanksjef Olsen rettet nylig pekefingeren og krevde mindre bruk av oljepenger enn før. Straks kom reaksjonene fra politikerne på at det ville gå ut over skole, helse, eldre og velferd m.m.

Vi kjøper ikke ukritisk argumentene fra en banksjef som tenker bare butikk på alle områder i samfunnet. Norge har penger til å investere i infrastruktur uten at vår velferd skal lide. Men er det slik våre etablerte politiker nå engang tenker, er det helt utelukket å realisere et drømmeprosjekt når det går ut over harde realiteter for de store folkegruppene i landet.

NKPs ståsted i jernbanediskusjonen er:
Vurdering og utbygging av høyhastighetsbaner i Norge er en politisk avsporing så lenge det eksisterende jernbanenettet lider av de mangler det gjør og som forårsaker store forsinkelser og kostnader for den enkelte reisende, spesielt pendleren og næringslivet utover i landet.
Å tilby høyhastighetstog som redningen for det norske jernbanenettet ved at dette skal gi norske togreisende en bedre regularitet og et bedre tilbud og raskere tog er å lure både de reisende og næringsliver, og er en myte som bygger på manglende kunnskaper om drift av jernbanen i Norge.

Høyhastighetstog med hastigheter oppunder 300 km/t vil kreve tilnærmet rette dobbeltsporede traseer og ytterst få stasjoner for å få en hensiktsmessig utnyttelse av togets tekniske standard, ikke minst motorkraft.

Tidsaspektet for planlegging og utbygging av høyhastighetstog vil kunne medføre at absolutt påkrevet påkostning og forsert vedlikehold av det eksisterende jernbanenettet kan bli skjøvet ut i tid. Dette har vi ikke verken råd eller tid til!

Bygging av høyhastighetsbaner i Norge vil ikke kunne påregnes å bli et statlig investeringsprosjekt, men høyst sannsynlig bli OPS-prosjekter(Offentlig Privat Samarbeid), hvor private investorer vil sette krav til trasevalg, rutetider, transportvilkår m.m. ut i fra rene lønnsomhetsmessige betraktninger. Samfunnets interesser vil komme i bakgrunnen. En større ”stasjonsdød” i det eksisterende jernbanenettet vil kunne bli resultatet!

I tråd med dette tilrås følgende satsingsområder for jernbanen de kommende 2-3 stortingsperioder:
- fullfinansiering over statsbudsjettet og forsert utbygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen slik at de folkerike områdene i Grenlandsområdet (Skien/Porsgrunn-regionen) får sin etterlengtede, fullverdige jernbaneforbindelse til Oslo gjennom Eidangertunellen. Det er meningsløst at Vestfoldbanen 73 år etter omlegging fra smalspor til normalspor ennå stedvis sliter med den gamle smalsporprofilen i traseen.
- utbygging av dobbeltspor på strekningen Drammen – Hokksund. En dobbeltsporutbygging være vil rimelig å gjennomføre da det allerede er bygget lange krysningsspor på Gulskogen, Dalerjordet, Mjøndalen og Steinberg stasjoner. Dette vil korte reisetiden for pendlerne fra Kongsberg-regionen betydelig.
- forsere utbyggingen av det andre sporparet på strekningen Oslo-Ski
- Nord-Norge – banen med forbindelse til Murmansk må igjen på tegnebrettet, likeså en sammenknytning på Nordkalotten til det svenske jernbanenettet.
- utbygging av lengre krysningsspor for godstog der togtettheten er for stor.
-Rørosbanen og strekningen Støren -Trondheim – Steinkjer blir elektrifisert.
-Jernbaneverket og NSB slås igjen sammen til en forvaltning.

Dette er overkommelig og realistisk. Alt annet er å kaste blår i øynene på oss.