(Harald Øystein Reppesgaard - nr 6 - 2011) Hele verden kjenner til jordskjelvet, Tsunamien og katastrofen med kjernekraftverket Fukushima i Japan. Den ufattelige katastrofen som har rammet Japans folk er den største etter Hiroshima og Nagasaki i 1945. Også vi gråter med et folk som mer enn andre har erfart naturkreftenes apokalypser gjennom sin historie. Det nye er kjernekraftens destruktive side når den er ute av kontroll. Som ilden er den en god tjener men en farlig herre. Nesten all energiproduksjon i Japan er basert på kjernekraft. Flere kraftverk er over 40 år gamle og har problemer, men er i langt bedre stand enn vraket i Tjernobyl. Derfor er muligheten til å begrense skadeverket mye større.

Hva med Norge?
EU-landene har 198 kjernekraftverk som erstatter forurensende kull og oljeprodusert kraft. Er de mere sikre enn de i Japan? Neppe. Sverige, Finland og Russland – våre nærmeste naboer har bygget og planlegger nye kraftverk. Vi forsikres om at teknologien og kunnskapen er bedre enn før. Kraftverk er også tryggere nå. Norsk strømproduksjon er avhengig av atomkraft så vi godtar de ”beroligende” meldingene. Selv skal vi ikke lage atomstrøm i vårt naturskjønne land men lar resten av Europa bygge kjernekraftverk. Hvor lenge skal Norge ”holdes ren” for kjernekraft er spørsmål som stilles av politikere og vitenskapsfolk. I dag har vi nok energi i vannkraft, olje og gass. Alternative energiformer ligger godt inn i framtiden. NKP går ikke inn for atomkraftverk i dag, men må før eller siden ta debatten, da den tas over hele verden. Imens takker vi for helt nødvendig atomstrøm fra våre naboland.

Profittbegjær tar liv
Japanske kjernekraftverk er privateide. Verdens 5. største energikonsern TEPCO driver Fukushima. De ikke er forsikret mot naturkatastrofer. Dette i et land som har en historie full av dem. Forsikringsselskapet Swiss Re skriver på sine nettsider at en regjeringsstyrt ordning dekker skader fra jordskjelv og tsunami for vanlige privatboliger, mens det for næringslivet og industrien er vanlig og nødvendig at den enkelte bedrift kjøper seg sine egne forsikringer. Mange selskaper kjøper derfor dekning for både jordskjelv, tsunamier og brann. Kraftselskapene som driver atomkraftverkene i Japan skal derimot ikke ha forsikringer som dekker jordskjelv eller tsunamier, ifølge Swiss Re. Så sent som i januar ville TEPCO berolige atomindustriens bransjeorganisasjoner i verden om at de japanske atomkraftverkene vil tåle både jordskjelv og tsunamier. Det ble ikke spesifisert hvor stor tsunami-bølge atomkraft-verkene kunne tåle, men likefullt understreket de at et eventuelt utslipp av radioaktiv stråling ville være lite sannsynlig. Dette stikk i strid med advarslene til det internasjonale energibyrået IAEA som undersøkte forholdene i 2008. J. Brinkmann, leder ved BI i Norge uttalte den 15. mars at han tror grunnen til at selskapene som driver med strømproduksjon med atomkraftverk ikke forsikrer seg henger sammen med at de velger å ta risikoen på egen kappe, men uten å regne den inn i strømprisen. – Jeg har mistanke om at kjernekraftselskaper priser atomstrøm uten risikopåslag, og at slik strøm dermed blir billigere enn mindre risikabel strømproduksjon. Direktøren ved kraftverket har innrømmet nå at han spekulerte i sparemodeller og skar ned på sikkerhetsinspeksjonene for å tjene mest mulig penger til selskapet.

Vi må kreve den største sikkerhet, moderne teknologi og forskning og at all energileveranser må ut av anbudsordninger og ikke overlates til markedets ødeleggende effekt. Da kan vi starte en seriøs debatt om kjernekraft. Den enkelte japaner sitter i dag igjen med Svarteper og må betale for storkapitalens menneskefiendtlige spekulasjoner. Bare vent: Storkapitale går fri.