(Hans Petter Hansen - nr 7 - 2010) For tida er det Hellas og USA det står verst til med. Men hele den kapitalistiske verden er sterkt påvirka av den økonomiske nedgangen i kapitalismen.

Eksempelvis har det vært slik at 30 millioner amerikanere har måttet betale fra sin egen lommebok dersom de ble syke. Ikke bare blant republikanerne er det blitt skreket opp. Obama klarte likevel å få sitt forslag om helsereform gjennom. Men det sies at ingen sak har skadet hans presidentskap mer enn dette.

Sjøl om helsereformen har dominert debatten inntil nå, så vil nok USAs økonomiske situasjon komme til å dominere det arbeidet Obama skal gjennomføre fram til kongressvalget til høsten. Men hvis økonomien ikke blir bedre enn den er nå, så er ikke dette noen sak å føre valgkamp på til høsten. Og nå kommer prisen for helsereformen. Det kan føre til sterke kampanjer fra republikanerne og organisasjoner som er i mot reformen. Det kan føre til at Obama ved mellomvalget til høsten kan tape mange stemmer.

USAs økonomi er altså svak slik som økonomien i Hellas og i andre kapitalistiske land også er. Det hele viser vel at kapitalismen er inne i en forsterket krise. Spørsmålet blir da om denne krisa kommer til å forsterkes videre i omfang og dybde. Dersom den gjør det, vil situasjonen endre seg kraftig også for motkreftene, kommunistene og deres allierte.

Klassekampen vil da bli mer konkret. Hvordan en slik kamp kommer til å arte seg i dagens verden, er ikke godt å si. Men det blir arbeiderklassen og dens støttespillere på den ene sida og ”borgerskapet” med støttespillere på den andre sida. Hvor sterk arbeiderklassen kommer til å bli (det må regnes med en rask utvikling) vil avgjøres av kriseutviklinga. Man må regne med at det blir en langvarig kamp, der arbeiderklassen og støttespillerne forhåpentligvis får bra – og økende tilslutning. Det er vanskelig å filosofere over dette, men i Norge er forholdene ikke umiddelbart slik at ei kraftig utvikling til fordel for arbeiderklassen vil slå igjennom; men det kan forandres raskt gjennom ei kriseutvikling.

Om den utviklinga vi forsøker å beskrive her, kommer til å finne sted nå er altså usikkert, men ei kriseutvikling i dette systemet vil komme før eller seinere, det veit vi. Lenin hadde dette klart for seg når han sa: ”…. den statsmonopolistiske kapitalismen (er) den fullstendige materielle forberedelsen til sosialismen, dens umiddelbare terskel … for på den historiske stigen fins det mellom dette trinnet og det trinn som kalles sosialismen, ikke lenger noe mellomtrinn.”

Det har gått cirka 100 år sia Lenin skrev dette, og utviklinga har ført oss videre, slik at Lenins uttalelser om revolusjonen og muligheteten av at den vil finne sted er blitt mer aktuell. Gjeldsutviklinga under kapitalismen i dag, skjerper situasjonen kraftig.

Kommunistenes arbeid og framgang vil gå hand i hand med revolusjonsutviklinga – og vil være styrt av denne – men kommunistene skal også styre utviklinga. Det vil måtte føre til at kommunistenes innflytelse vokser – det er en forutsetning dersom kampen skal gå i riktig retning. Nå dreier det seg ikke om å nedkjempe nazismen, men om å gå til kamp mot et kapitalistisk system som har spilt fallitt. Også nå – som under siste krig – vil disiplinen bli satt på prøve.

Mens vi har Lenins ord i mente, må vi bare arbeide videre uten å forhaste oss. Vi må arbeide slik at arbeiderklassen oppfatter oss som alternativet – det eneste alternativet. Det viktigste for oss er å få arbeiderklassen og hele folket med i den kompliserte og viktige kampen som må utføres og som vil føre til at en ny klassestruktur – en modell som har muligheten i seg til å utvikle og bygge sosialismen.