Man trodde knapt sine egne øyne og ører da flmen om fascismens framvekst i Europa ble sendt på sein kveldstid på NRK, søndag 11. oktober.

Denne framveksten har nærmest kunnet foregå i det stille, uten å bli lagt merke til i Europas nordvestlige hjørne, Norge.

Hva er det dette likner på? Det må da minne om fascismens utbredelse fra før og under Hitler i Europa. Utviklinga ligner særlig på den som fant sted fra begynnelsen av 20-årene, da Hitler fkk fart på å bygge opp fascismen i stor målestokk.

Hvorfor voldsutøvelsen? Det ligger i en kapitalisme som skranter, en kapitalisme som ikke kommer ut av krisa, en kapitalisme som ikke kan tilby alle innbyggerne skikkelige leveforhold. En slik kapitalisme gir grunnlag for fascismens og nazismens utvikling. Det borgerlige demokratiet er ikke lenger en skanse som kan stoppe en slik utvikling – omvendt: Det borgerlige demokratiet utgjør i en slik situasjon en drivkraft for en slik utvikling.

Dette er det ikke helt lett for folket å innse. De er jo blitt fortalt at det borgelige demokratiet er det beste systemet som fns. Men så har det altså store mangler. Da blir folk forvirra. Og en del demonstrerer og går løs på systemet, noen kanskje fordi de mener at kapitalismen ikke blir styrt av gode nok politikere, andre kanskje på grunn av at de mener at systemet ikke er bra – og dermed vil fjerne det.

Dette på tross av det folket har opplevd og andre igjen er blitt fortalt hvordan fascismen vokste fra 20-tallet (og før den tid) til 1940-åra. Dette viser ikke bare hvor lett det er å glemme; men også hvor lett det er å få folket til igjen å godta gamle feiltakelser.

For generelt å se på den fascistiske utviklinga i Europa nå, kan det være illustrerende å se på den utviklinga som foregår i Italia. Det er sterke reaksjoner mot det borgerlige demokratiet, slik det framtrer og fungerer i dag.

Berlusconi måtte trekke seg etter valget i 2006. Romani Prodi kom tilbake som statsminister med en såkalt olivenkoalisjon. I sine 20 første måneder ved makta berget Prodi-regjeringen seg gjennom 30 tillitsvoteringer, men gikk av etter å ha tapt den 31. – i januar 2008. Han mislyktes i et forsøk på å etablere en ny valgordning i landet. I nyvalget som fulgte vant Berlusconi og ble ny statsminister. Den nye koalisjonen omfattet mange grupper. Han tok fatt på ny, blant annet ved å ta kampen opp mot mafaen. Sommeren 2008 erklærte regjeringa unntakstilstand i kampen mot ulovelig innvandring. Finanskrisa som utviklet seg gjennom 2008, rammet den skrantende økonomien i landet hardt.

Berlusconi-epoken i italiensk politikk kjennetegnes av konsentrasjon av økonomisk, mediemessig og politisk makt på statsministerens hand. Berlusconi ble samtidig en av Italias rikeste menn.

Italias økonomi og politikk illustrerer på en god måte kapitalismens krise i dag.

Men hvordan skal verden og Norge komme ut av krisa? Svaret på litt lengre sikt er at det i land etter land må bli etablert sosialistiske systemer. Fascismen og nazismen ble løsninga på 30-tallet. En liknende utvikling må vi for all del unngå i dag. Det er en stor fare for at folket heller ikke denne gang forstår alvoret, men stemmer på fascistliknende partier, som de tror vil redde landene ut av krisa.

Russland ønsker ikke å bli tilslutta det vestlige ”demokratiet”. Det kommer til uttrykk ved at det prioriterer et samarbeid med BRIK-landene – Brasil, Russland, India og Kina. Disse landene er på en voldsom frammarsj. Prognosene utarbeidet av Goldman Sachs forutsetter at bruttonasjonalproduktet i disse landene i 2020 kommer på samme nivå som EU og deretter fortsetter å vokse kraftig, lik andre land i Sørøst-Asia og Latin-Amerika. Og hvorfor? Antakelig fordi at det i landet fnnes en annen holdning til plan og marked enn i Vest-Europa og USA. En noe liknende holdning som Kina for tida inntar til komplekset plan og marked.

Dette må de kommunistiske partiene etter hvert få de store massene i folket til å skjønne.