■ Det har skapt furore at en rekke franske byer denne sommeren innførte lokale burkini-forbud på strendende etter terrorangrepet i Nice. Først ute var Cannes, hvis ordfører David Lisnard uttalte til Nice-Matin at den heldekkende svømmedrakten er et symbol på «islamsk ekstremisme». Ikke ulik våtdraktene til kroppsbeviste ekshibisjonister og svømmere i kjølig badetemperatur.

Deretter kom meldingen om at den franske grunnlovsdomstolen har opphevet forbudet. Men dommen vil trolig skape presedens i de rundt 30 byene som har innført forbudet, skriver NTB.
Det er mange plagg som er kvinneundertrykkende, men her er det vesentlige gradsforskjeller.

Burka og niqab er eksempler på plagg som er sterkt kvinneundertrykkende, fordi de forhindrer kvinner fra å ha noe form for sosial kontakt med andre mennesker. Disse kvinnene lever bokstavelig talt i et livslangt fengsel, både hjemme og ute. Man kan ha stor forståelse for politikere som foreslår tiltak for å gi disse kvinnene retten til eget liv, slik at de eksempelvis kan bevege seg fritt, ta del i arbeidsliv og andre aktiviteter i det offentlige rom.

Mange har stor forståelse for dem som mener at religiøse plagg som hijab ikke hører hjemme i verken politi eller rettsvesen. Men, når politikere ønsker å bøtelegge muslimske kvinner som ligger på ei offentlig strand med langarmet skjorte og knelang bukse, så er det all grunn til å rope et «varsku her.». Et forbud mot burka og burkini er også på trappene i Tyskland.

Men hovedbegrunnelsen for forbud i Frankrike har ikke gått på omsorg for kvinnene og deres frigjøring fra tvangstekstiler. Det er sikkerhetshensyn, hygiene og respekt for sekularisme. Det er den øvrige ikke- muslimske og den hvite befolkningen mistenksomhet og uvilje som skal ha forrang. Til det er å si:
Man kan selvfølgelig gjemme et bombebelte under en burka men neppe under en trangtsittende burkini. Den er like dårlig skjulested som våtdrakta til tøffe badegjester. Selvmordsbombere bruker nok fortrinnsvis vide gevanter og lastebiler i sine oppdrag for terrorister og djevelens løpegutter.
Det er neppe dårligere hygiene hos muslimer generelt, eller de som bader spesielt, enn hos andre franskmenn. Ja selv etniske, renvaskede norskinger ser ofte ned på franskmenns omgang med såpe og vann uansett religiøs og etnisk tilknytning.
Til et sekulært samfunn tilhører selvfølgelig islam som øvrige trossamfunn skal ha respekt for.
Det er utrolig at et plagg som for øvrig nesten ingen går med i Europa overdøver all debatt om elendigheten i EU-samfunnet. Selv Brexit som skulle føre briter ut i økonomisk kaos og sosial nød, med fare å trekke uskyldige EU- og EØS-borgere med seg, har forstummet. Burkinien legger et ubemerket slør over alvorlige kjensgjerninger om livsvilkårene for millioner av mennesker. Bare et jordskjelv, i ordets rette forstand, som i Italia, har brutt gjennom burkinidebatten. Noe mindre ville ikke ha klart det.

Dette store «samfunnproblemet» består i, i følge magasinet Der Spiegel, av noen få hundre kvinner i hele Tyskland som bruker niqab. Landet har 82 millioner innbyggere og vel 4 millioner er muslimer.. I Frankrike er det 62 millioner mennesker og vel 5 millioner muslimer. Hvor mange burkakledde og hvor mange badende burkinikledde vites ikke. Men tallene er forsvinnende små.

Både i Frankrike og i Tyskland krever de store og avgjørendesamfunnsproblemene for folk fleste en helt annen oppmerksomhet enn religiøse plagg. De sosiale og økonomiske er nevnt; tilbake står hvordan forebygge og bekjempe terrorismen som disse to land har møtt det siste året?
Som i Norge har media og politikere unngått med flid og hell å sette søkelyset på årsaken til terroren. Krigene mot, demoniseringen og utbyttingen av menneskene i Midt-Østen og i Nord-Afrika som disse landene og NATO/USA, har stått bak, har ført til flyktningestrømmer, hat og hellig krig mot Vesten. Her ligger terrorens anatomi og ikke i burkiniens plass på ei badestrand.
En fiasko hevder Agnes de Feo, forsker og filmskaper som har studert effekten av forbudet.

«Vi har skapt et monster», sier hun om loven.» De rundt 2000 kvinnene som gikk med niqab før 2010 var neppe noen trussel fransk kultur og samfunn. Men det er de hjemmeproduserte jihadistene som virkelig utfordrer samfunnslimet», sier hun. Det er neppe de med burkini.