(Hans Petter Hansen - nr 47 - 2001)  Årets Nobel-fredspris-taker, FNs generalsekretær Kofi Annan, sa i sin tale i Oslo rådhus mandag 11. desember at De forente Nasjoner, som har så godt som alle verdens stater som sine medlemmer, er tuftet på prinsippet om at ethvert menneske er like mye verd, og at det er det nærmeste vi kommer en representativ institusjon som kan ivareta samtlige staters og folks interesser. Gjennom dette universelle og helt nødvendige instrumentet for menneskelig framgang, kan statene tjene borgernes interesser ved å anerkjenne at de har felles interesser og kjempe for dem i fellesskap.

Dette var i følge Kofi Annan grunnen til at Nobel-komiteen sier at den i sitt jubileumsår, 100 år, ønsker å markere at den eneste vei til global fred og samarbeid går gjennom De forente Nasjoner. Det sa Annan seg helt ut enig i, og la til:

”Freden må bli reell og håndgripelig i hverdagen for det enkelte individ som lever i nød. Framfor alt må vi bestrebe oss på å skape fred fordi det er en forutsetning for at ethvert medlem av den menneskelige familie skal kunne leve et verdig og trygt liv.”

Og foran den fornemme og ordensbehengte forsamling tok Nobel-fredspris-takeren til orde mot fattigdommen som rammer så uendelig mange - verden over:

- Ingen er i dag ukjent med skillet mellom de rike og fattige i verden. Ingen kan i dag hevde at de ikke kjenner til den prisen som de fattige og hjemløse må betale, selv om de i like stor grad som oss fortjener å få tilgang på menneskeverd, grunnleggende rettigheter, trygghet, mat og utdannelse. Først når verden har kvittet seg med fattigdom, kan alle, menn og kvinner, utnytte sine evner til fulle. Først når individets rettigheter respekteres, kan forskjellene kanaliseres politisk og løses på fredelig vis, sa Kofi Annan.

Det var som vi skulle ha sagt det selv. Nå, ja. Vi ville også ha sagt noe om hva som er den virkelige årsaken til at så mange mennesker lever i nød og fattigdom. Men det kan man vanskelig forvente fra en som opptrer på vegne av en verdensorganisasjon som teller så mange ulike stater og nasjoner, og hvor USA og Vesten har så stor makt. Derfor kan vi heller ikke slutte oss til alt FNs generalsekretær står for til enhver tid. Men denne gangen: Takk for en bra og opplysende fredspris- tale, Kofi Annan!


Gribbe-mentalitet

En rekke barnehager, ungdomsklubber og ergoterapeuter for funksjonshemmede går med i dragsuget når 14 av bydelene må spare på nær sagt alt, grunnet for lite penger fra politikerne i Oslo Rådhus. Men samtidig bevilger de samme rådhuspolitikere seg selv saftige lønnshopp. 55 000 kroner mer skal byrådsleder Erling Lae og ordfører Per Ditlev-Simonsen (begge fra Høyre) få. Det betyr at de får en årslønn fra kommunen på hele 760 000 kroner. Dermed innehar de to delt førsteplass i lønn for kommunepolitikere i Norge. De tjener nå like mye som Regjeringens medlemmer. Ordføreren og byrådeslederen har mer enn doblet lønnen sin siden 1997, da de tjente 378 000 kroner.

Det er Aftenposten/Aften som opplyser dette under overskriften ”Lønnsfest i Rådhuset – smalhans i bydelene”. Også de øvrige heltidspolitikere i Rådhuset; folk fra så vel Høyre, KrF og Venstre, som fra Ap og SV, er deltakere i lønnsfesten, idet lønna deres øker med 50 000 kroner, hvilket på årsbasis betyr 648 000 kroner.

Altså: Mens tilbudet til barn, unge og funksjonshemmede kuttes ”inntil beinet”, bevilger Ditlev-Simonsen, Lae & Co seg saftige lønnshopp. Er ikke det utslag av ”gribbe-mentalitet”, så er intet det.