(Hans Petter Hansen - nr 18 - 2001) 1. maitalene i Norge og i andre land har i år vært preget av at talerne fra den såkalte venstresida brukte mye tid på kapitalens internasjonalisering i vår tid, også kalt globalisering av alle parter i det politiske spillet.

Sjølve fenomenet er ikke noe annet enn det som Lenin beskrev allerede i 1917 i sin bok Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium. Det er kommet noen nye ingredienser til sia den gang, særlig slike som gjør at prosessen kan gå raskere. Kjennetegnene for internasjonaliseringa på Lenins tid beskrives i boka, og han summerer det opp i fem punkter. Vi skal gjengi punktene her:

1. En konsentrasjon av produksjon og kapital som har nådd et så høyt utviklingstrinn at den skaper monopoler som spiller en avgjørende rolle i det økonomiske liv.

2. Bankkapitalens sammenslutning med industrikapitalen, og på den måten dannes «finanskapitalen», finansoligarkiet.

3. Kapitaleksporten, i motsetning til vareeksporten, får særlig stor betydning.

4. Det dannes internasjonale sammenslutninger av kapitalister, som deler verden mellom seg.

5. Jordens territoriale deling mellom de kapitalistiske stormakter er avsluttet.

Disse fem punktene gjør seg nok alle gjeldende også i dag; men det er kanskje to av dem som gjør seg særlig sterkt gjeldende nå, punktene 2 og 3.

Bankkapitalens sammenslutning med industrikapitalen til finanskapital foregår vel raskere i dag enn noen gang tidligere. Her er det nok å ta en titt på lille Norge for å få bekreftet det. Røkkes spill med bankene og politikerne er bare ett eksempel.

Sjøl om eksport og import av varer har fortsatt å øke, har kapitaleksporten relativt sett skutt større fart, særlig de siste årene. Denne kapitalflyttingen har for en stor del (80 prosent) ikke med betaling av varer og tjenester å gjøre, men er «spekulasjonsonsflyttinger» som har med kursforandringer på aksjer å gjøre. Dette siste hører til den kategori innen imperialismen som Lenin kalte «forråtnelsen» av systemet..

«I verdensmålestokk fører imperialismen til en uhørt skjerping av motsetninger mellom statene,» sier Lenin. Dette merkes så tydelig i dag. Da Sovjetunionen eksisterte ble disse motsetningene dempet noe ned; men nå er de der igjen for fullt.

«Under imperialismen avskjæres praktisk talt enhver umiddelbar forbindelse mellom deltakelse i produktiv virksomhet og innhøstingen av den store profitten.» Her tenker Lenin på arbeidernes rolle i forhold til kapitalistenes. Også på dette området går utviklingen videre. Arbeidernes mulighet til å få tak i profitten synker, særlig på grunn av liberaliseringen og internasjonaliseringen. I dette internasjonale miljø går norske politiker inn for videre liberalisering og internasjonalisering. Det er et meget risikofylt spill.

Ja, det er å spille hasard med de store rikdommene Norge er i besittelse av: oljen og gassen, vannkraften og ressursene i havet. Og i dette borgerlige demokratiet ser folket ut til ikke å være i stand til å stoppe dette før det er for seint. Det er dette folket skulle mobilisert mot i dette års 1. mai markeringer, man folket er ennå ikke i stand til å ta dette oppgjøret med kapitalen og dens politiske løpegutter.