(Hans Petter Hansen - nr 10 - 2001) Ifolge statlig afghansk radio har Afghanistans ultraortodokse Talinban-regime henrettet to kvinner og pisket 12 andre for vel en uke siden. Radioen meldte at kvinnene hadde gjort seg skyldig i ”avskylig og samfunnsfordervende ekteskapsbrudd”. Henrettelsene og piskingen fant sted pa en idrettsplass som brukes som hovedkvarter for Taliban-militsen. Det ble ikke meldt om hvordan kvinnene ble henrettet, men det er kjent at Taliban straffer mennesker som er domt for ”ekteskapsbrudd”, steiner dem til dode. Ogsa pa andre mater forfolges og sjikaneres afghanske kvinner av Taliban-regimets folk. Voksne kvinner rammes i stor grad av yrkesforbud. De kan ikke v?re ute pa gata eller markedsplasser uten folge av en mann, og er dertil palagt a ifore seg ”burkaen”, kl?r som dekker hode og kropp.

Meldinger av slikt slag blir ikke slatt opp med fete typer i vestlige media. Er det fordi man finner dette i sin skjonneste orden? Nei, selvsagt ikke. Men siden talibanerne og andre ultra ortodokse for omkring 10 ar siden i de samme media ble hauset opp som ”frigjoringsstyrker, og som med finansiell stotte fra USA, Saudi-Arabia og andre land, lyktes i a nedkjempe et progressivt styre som hadde noe ganske annet enn det for oye, er det apenbart vanskelig a innromme at de krefter man satset pa er i stand til a bega folkeforbrytelser hinsides enhver fornuft. Til dette horer at de afghanske muslimske fundamentalistene i disse dager har tatt til med a odelegge eldgamle kulturskatter, blant dem verdens storste Buddha-statuer. Kunngjoringen om at statuene skal fjernes med den begrunnelse at ”de er i strid med islam” kom den 26. februar. Og allerede fa dager etter begynte talibanerne a skyte med raketter og granater mot de 2000 ar gamle Buddha-statuer i Bamiyan, 125 kilometer vest for Kabul. De er blant de hoyeste og eldste i verden, der figuren er staende i stedet for de vanlige sittende. De star pa UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kunngjoringen om at de skulle odelegges er blitt mott med sjokk og forbitrelse i store deler av verden, ogsa i muslimske land. I Egypt tok den hoytstaende islamske l?rde, mufti Sjeik Fadrid Wassel, sterk avstand fra pastanden fra de talibanske myndigheter om at de betrakter alle menneske-liknende gudebilder som stridende mot islam.

- De pre-islamske statuene er bare gjengivelser av historien, og star ikke i motstrid til muslimenes tro, sa muftien – som understreket at det samme gjaldt for disse Buddha-statuene som for de egyptiske pyramider og sfinkser – og at en odeleggelse av statuene ma stanses for det er for sent.

Det samme har representanter for FN og UNESCO gitt uttrykk for. FNs generalsekret?r Kofi Annan har gitt FNs protester til kjenne gjennom direkte henvendelse til de talibanske myndigheter.

Ulrik Mozfeldt, leder for ”Afghaniganistankomiteen i Norge”-som i sin tid stilte seg pa de afghanske fundamentalisters side i kampen mot den progressive Najibullah-regjeringen - og som holdt stand selv to ar etter at de sovjetiske bistandsstyrkene var trukket ut av landet, unnskylder, typisk nok, odeleggelsene med at de kan v?re et ledd i Talinbans forsok pa a fa det internasjonale samfunns anerkjennelse, og dermed en ren maktdemonstrasjon fra deres side. Det kan sa v?re, men kan det unnskylde raseringen av kulturskatter som horer verdens-historien til?

Rasering av eldgamle kulurskatter, offentlig steining av kvinner og menn, barn og kvinners utelukkelse fra skole og yrkesliv. Dette er bildet av og situasjonen i dagens Afghanistan. Na toer framtredende vestlige politikere sine hender overfor det som finner sted i Kabul, Bamiyan, og andre steder i landet. Men sannheten er: De ga Fanden lillefingern, og han tok hele handa!