At kampviljen blant de kommuneansatte var der kom klart til utrykk sa vel gjennom oppslutningen til monstringen pa Youngstorget, hvor Mari Sanden, leder i NKF Oslo, holdt en manende appell, som gjennom fakkel-markeringen i Borggarden utenfor Radhuset.

Fra kommuneforbundets side ble de understreket at de svakeste blir rammet dersom byradets budsjett ble vedtatt. Dette fordi byradet legger opp til en dramatisk kutt i bydelene, etatene og bedriftenes okonomi, noe som ogsa uvegerlig vil fore til nedleggelse av kommunale tjenester: Barnehager og parker vil bli nedlagt. Sykehusene skal spare inn til margen, og tilbudet innen psykiatrien bli dramatisk forverret. I tillegg er det all grunn til a frykte for privat overtakelse av kommunale tjenester, bade innen teknisk sektor og helsetjenesten. L?rerlagenes organisasjoner legger pa sin side vekt pa at de store nedskj?ringer som er foreslatt pa skolebudsjettet ikke kan betraktes som annet enn stygge angrep pa barn og ungdom og deres oppvekstvilkar.

Norge er ikke et stort land, men rikt – rikere enn langt de fleste. Allikevel: Det man er opptatt av pa politisk hold, sa vel i stat som komme, er okonomiske nedskj?ringer i den offentlige sektor. At det er pa hoy tid at det reageres, viser ovenstaende og sa mangt annet. Det er fristende i denne forbindelse a vise til journalist Dag Kulleruds kommentarartikkel ”Natt i korridoren” i Dagbladet dagen for. Her beskriver han hvordan det opplevdes a tilbringe en natt som pasient pa Ulleval sykehus. Og som han sier det:

”Av hensyn til pasientene som daglig fratas sin verdighet. Av hensyn til de ansatte som daglig konfronteres med sin maktesloshet. Det er snakk om politisk fallitt. Uansett arsak. Uansett hvor komplekst og vanskelig det enn matte v?re. Det er ingen unnskyldning for at pasientene fortsatt ligger der. Mange av dem er eldre og sv?rt syke.
Jeg var den fjerde korridorpasienten pa den lille posten. Flere var det ikke plass til. Fullt belegg pa denne posten er inklusive to korridorpasienter, fordi ett av pasientrommene blir brukt til oppbevaring av sterilt utstyr. Jeg ble trillet inn til en vegg. Pa rommene innenfor la det flere pasienter med behov for hjelp store deler av natta. To meter unna, pa de andre siden var det dorer inn til et lagerrom og et skyllerom. Sykepleierne, som bare gjorde det de matte gjore, gikk uavlatelig inn og ut av disse rommene. Det knaket og pep i dorhengslene, en oredovende konsert der medpasienters snorking var kraftfulle solopartier.”

Vekket for sjuende gang den natta tilkalte pasient Dag Kullerud personalet og ba om a bli trillet ut i Kirkeveien, for som han sier det: - Der er det mindre trafikk, roligere og bedre luft!

Kullerud tar den bedrovelige situasjonen pa kornet. Men som vi vet; de rike slipper korridoropplevelser av slikt slag. Gjennom ”private ordninger” er de ogsa i stand til a sikre sine barn og ungdommer mot de mange andre anslag mot var kapitalistiske ”velferdsstat” som ditto kommunale og statlige myndigheter star for i dette vart land ved inngangen til ar 2001.

Den som ikke forstar og innser galskapen i dagens kapitalistiske ”innskj?rings- og spareokonomi” fortjener en eller flere ”korridornetter” pa et overfylt sykehus. Da, om ikke for, innser en at ikke lite, men mye er galt fatt i Norge, ett av verdens rikeste land.