Om 8 dager er det Stortingsvalg i Norge, og valgkampen er i gang. På Karl Johans garte i Oslo stiller de ulike partiene opp med sine valgboder og materiell. Det hele er ganske likt det man har sett ved tidligere valg. Men er det likevel noe som er i ferd med å forandre seg?

Den danske avisa Skub, som gis ut av DKP, forteller om noen faretruende utviklingstendenser i Europa. Vi skal her gjengi noe av det avisa skriver på lederplass:

Begivenhetene rundt sommerens to valg i Moldova, er lærerike på fere måter. For det første har en politiker i det kommunistiske partiet (Marian Lupu) hoppet av og meldt seg inn i et annet parti, i det hans forhåpninger om karriere som president ikke ble oppfylt. Det ”demokratiske” partiet han stilte opp for (som leder), fkk dermed en stemmetilvekst på 10 prosent. Dermed mistet kommunistpartiet sitt fertall, og hele landet ble kastet ut i en konstitusjonell krise.

De ”kulørte revolusjoner” har vi sett mange av i den siste tida. De har kjempet for reaksjonen og imperialismens i Beograd, Kiev og Tblisi – for bare å nevne noen eksempler, der de har hatt størst hell med seg. Nå er de samme kreftene på banen i Moldova. Det var sannsynligvis årsaken til at Lupu fant det opportunt å skifte hest. Under parolen demokrati, modernisme og mangfoldighet smadret de kulørte horder parlamentet og heiste andre staters fagg på taket av presidentpalasset. Hærverket ble ikke stanset av politiet – enda et utslag av oppurtunisme?

For dem som sympatiserer med de som utøver vold, ser det annerledes ut. For eksempel skriver Vibeke Sperling i Politiken om ”politiets vold” og den ”kommunistiske sump”, som Moldova befnner seg i – sjøl om sannheta er (framgår også av Aksel V. Carlsens artikkel), at det var kommunistene som startet med å trekke landet opp av sumpen som ti års borgerlig styre hadde kastet landet ut i. Og hun spør om det er de vanlig arbeidende mennesker eller de borgerlige som skal bestemme. Demokrater burde ikke være i tvil. Men fru Sperling tror sjøl at hun er demokrat når hun er på parti med de borgerlige.

Georgi Dimitrov defnerte i sin store beretningstale på Kominterns 7. verdenskongress i 1935 ”fascismen ved makta” som ”fnanskapitalens mest raksjonære, sjåvinistiske og imperialistiske elementers åpne terroristiske diktatur.” Dimitrov taler om ”fascismen ved makten”, men når fascismen kjemper for makten, ser den annerledes ut: Terrorismen tilsløres av tilsynelatende av folkelige, antikapitalistiske, til og med revolusjonære paroler, som Dimitrov så klart gjør rede for seinere i sin tale.

I dag kan man tilføye paroler om demokrati, det moderne og det mangfoldige.

Mange demokrater er i dag skremt av nynazistenes ruteknusing og det bakstrev som man møter i partier som Dansk Folkeparti. Man ser faren for en gjentagelse av gamle dagers fascisme.

Men fascismen er ikke farlig i seg sjøl, heller ikke den som eksisterer i Dansk Folkeparti. Fascismen blir først farlig når ”fnanskapitalens mest reaksjonære, sjåvinistiske og imperialistiske elementer” bestemmer seg for at de kan bruke den til å innføre deres ”åpne terroristiske diktatur”. Nynazismen og Dansk Folkeparti er ikke interessante for fnanskapitalen. For det første er de for lette å kjenne igjen, de er brukt før og kan ikke lenger føre noen bak lyset. Men framfor alt er fascismen, både den opprinnelige og den som opptrer i dag, nasjonalistisk. Nasjonalismen var interessant for 20- og 30-årenes fnanskapital. Men fnanskapitalen av i dag overskrider grensene; dens interesser i dag i Europa knytter seg til EU.

De ”kulørte revolusjoner” går EUs ærend. Bak den demokratiske og progressive maske, som kan lure en del ”demokrater” som Vibeke Sperling, arbeider de for ”fnanskapitalens mest reaksjonære, sjåvinistiske og imperialistiske elementer” og i siste instans for deres ”åpne terroristiske diktatur”. De representerer en moderne, vital og globalisert motstykke til den tidligere fascismen – en EU-fascismen.

I Georgia har de brakt et styre til makten som nesten kan fortjene betegnelsen ”åpent terroristisk diktatur”. Vil det samme skje i Moldova – og i andre land?

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering