Krisas utvikling i Russland har enna ikke slatt ut for fullt.

De fleste av byene i Russland er basert pa fa ravarer og fa produkter som produseres. Byene vokste til under Sovjet- unionens tid. De ble bygd opp pa basis av planokonomisk produksjon. Planokonomien som overordnet system er (for det meste) bygd ned eller odelagt. Det ”nye”, kapitalismen, er ikke bygd skikkelig opp enna og er i tillegg kommet i ei krise, som ingen veit hvor lenge vil vare. Dette forer til at det uferdige samfunnet havner i store vansker. Som eksempel kan nevnes byen Togliatti ved Volga. Byen har en befolkning pa 700 000 mennesker. 110 000 av dem arbeider pa Lada-bilfabrikken. Det er altsa tale om en ensidig industriby, i likhet med mange andre industribyer i Russland. Dersom denne fabrikken skulle ga over ende, ville det bli med et brak. Det kunne bli et brak som til og med rammet styresmaktene i Russland. Det som ellers karakteriserer den okonomiske situasjo- nen i landet er at bruttonasjonalproduktet er falt med 8,8 prosent fra januar i fjor til januar i ar. Dette er veldig mye, og dersom dette skal fortsette, ser det morkt ut for Russ- land. Da vil noe ”radikalt” matte presse seg fram om ikke sa altfor lenge. Det samme har foregatt og foregar i Russland som i Ves- ten: De private bedriftseierne har mottatt store belop for a ”redde” bedriftene. Men vi kan sporre: Hvilken redning er det? Ja, Russland ser ut til a v?re inne i den samme kapita- listiske tenkningen som i vest. Denne redningen vil neppe fore til noe som vil fremme den russiske industri. Man har inntrykk av at det bygges noe som verken er kapitalisme eller sosialisme, sjol om bedriftene er privat eid. Hvilke muligheter vil v?re mulig i den videre utvikling? Kanskje en av de to folgende: 1. Fortsette med den kapita- listiske utviklinga omtrent i det sporet som er skissert oven- for, eller 2. Ga over til en sosialistisk utvikling. Begge utviklingsveiene er usikre, men minst usikker ville en revolusjon?r utvikling v?re. Nar det gjelder revolusjo- nen, sa vil det finnes bade indre og ytre motstand mot den. Maktene i vest ville forsoke a bekjempe en slik utvikling, slik som de bekjempet den revolusjon?re utviklinga i Russ- land i 1917. Derfor ma det skje en indre forberedelse i Russ- land dersom man skal v?re sikre pa at utviklinga skal ga i riktig retning. Folket i Russland vil nok na i stor utstrekning godta en revolusjon; men kapitalistklassen vil v?re i mot. Russlands foderasjons kommunistiske parti (RFKP) ville nok v?re med pa en slik revolusjonsplanlegging dersom den ble skikkelig forberedt. Dette partis medvirkning vil nok v?re helt av- gjorende. Partiet er sterkt representert i alle Russlands pro- vinser. Like viktig vil H?ren (forsvaret) v?re. Forelopig vil den kapitalistiske utviklinga ga videre. Den vil neppe fore Russland framorer i utviklinga sjol om det gikk noenlunde bra under president Putin fra ar 2000 og utover. Det som er litt interessant er hvordan den okono- miske veksten kommer til a bli sammenliknet med landene i vest. Denne krisa som vi har omtalt a v?re av en spesiell langvarig type, kan ogsa ta ulike retninger. Russland er et spesielt land: Stor utstrekning, mange vik- tige ressurser. Landet kan klare seg med minimal handel med vest. Pa den andre sida vil det nok v?re en fordel med en viss handel ogsa sett fra Russlands side. Behovet for han- del vil v?re avhengig av hvilken type regime som kommer til a bli radende der: Kapitalisme elle sosialisme. Noen sier at Medvedjev har en mer realistisk forhold til Russlands krise enn Putin. Det kan tenkes. Hvilket forhold Medvedjev og Putin har til RFKP er ogsa avgjorende hvis det skal skje en revolusjon. Hvis revolusjonsretningen vinner fram, sa har Russland er- faring med det; men for at en slik utvikling skal bli vellykket, ma det legges kraftig om i samfunnsbygninga fra det som var for 1990. Blant annet ma det legges stor vekt pa a utvikle tek- nologien og a effektivisere produksjonen.

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Ingen ukritisk støtte til Putin

Ingen ukritisk støtte til Putin

(20-2016) Regjeringen i Russland neglisjerer millioner av arbeidsløse. Michail Kostrikov (MK) intervjues av Reinhard Lauterbach (LB), Junge Welt. ...


Norsk boikott

Illustrasjonsfoto. Oljepumpe i Bashkortostan							Foto: Wikimedia/☭Acodered

(22 - 2016) Norge har som kjent innført en streng boikott av all handel med nasjonen Russland etter sterke pålegg fra EU ledelsen i Brussel, samt ...














Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering