Landsmøte i retning høyre

Selvsagt har Senterpartiets leder, Odd Roger Enoksen, fullstendig rett nar han sier at EU-vedtaket som ble fattet pa Aps landsmote i helga, sa langt fra var noe kompromiss mellom motstandere og tilhengere, men tvert om en full seier for det syn partiets EF-tilhengere, med Jagland og Stoltenberg i spissen, hele tida har presset hardt pa for.

Det kom ikke minst til uttrykk under landsmotedebatten, der Jagland og Stoltenberg bade lokket og truet til samling i bann. 

At opposisjonen pa landsmotet fikk inn i teksten forbehold om at for en ny EU-soknad sendes ”ma EU-utvidelsesprosessen v?re reell og i gang, det ma ha skjedd vesentlig endringer i det norske folks holdning til EU, og at soknaden kan tidligst sendes 2005”,betyr som Enoksen sier det, lite eller intet. Det er beste fall en tidsforskyvning der ”utvidelsesprosessen i Ost-Europa” skal v?re avgjorende for om Norge skal soke medlemskap. At det sakalte kompromiss-vedtaket er helt i samsvar med den taktikk partiledelsen for landsmotet hadde lagt opp til, ga Jagland selv til kjenne, umiddelbart etter avstemningen, ved a si: ”Med dette vedtaket kan vi sette i gang med en prosess i neste stortingsperiode om nodvendig. Det er ikke nevnt i vedtaket at vi ikke skal sende soknad i neste stortingsperiode slik motstanderne hadde lagt opp til i sitt opprinnelige forslag!”

Ogsa i den ikke mindre viktige saken om privatisering av det norske folks arvesolv, oljen og gassforekomstene pa den norske kontinentalsokkel, representert ved statsbedriften Statoil og SDOE (Statens direkte okonomiske engasjement i petroleumssektoren), fikk partiledelsen det som den ville. Opposisjonen mot privatisering falt til fote for nok et bedragersk kompromissforslag – fordi det kan tolkes i ulike retninger, og som nettopp derfor gir regjeringen Stoltenberg fullmakt til (i forste omgang) a ga i gang med salg av en tredjedel av Statoil til ”private aktorer”. Til vedtaket horer ogsa at en begrenset del av SDOE skal overfores eller selges til Statoil og Hydro Selv om privatiseringsmotstanderne aldri sa mye bedyrer at de lyktes a fa inn i kompromissvedtaket ”justeringer som inneb?rer at bare en mindre del av sokkelen blir solgt, og at man etter vedtaket ikke kan selge ut SDOE bare for a overfore kapital til Statoil eller Hydro”, sa er ikke dette mye a sla seg pa brystet for. Intet av dette vil holde for det stormlopet som na er i gang for selge viktige deler av Statoil og SDOE til innen- og utenlandske spekulanter. 

Hvorfor selge deler av arvesolvet nar man fra for av har hostet inn sa mye at det rekker for lange tider, og at mye mer er i vente i arene som kommer? Enhver vet jo at det er riktig, hva tidligere redaktor i Arbeiderbladet (na Dagsavisen), Wiktor Martinsen, skriver:

”Statoil kan i ar regne meg et storre overskudd enn noen gang, og utsiktene er lofterike. Konsernsjefen opplyser at virksomheten pa norsk sokkel vil kunne fortsette pa det nav?rende niva i hvert fall de ti kommende ar, og selskapet vil bruke 475 milliarder pa leiting, utbygging og drift. Ifolge Statoils beregninger vil bruttoinntekten fra olje og gassvirksomheten utgjore mellom 2000 og 3000 milliarder kroner de neste ti ar… A kaste seg over privatisering i en slik situasjon er en dristig ovelse. Hva gir vi fra oss, og hva far vi igjen? Mye tyder pa at Statoil na er kommet til hostingsfasen. Det er na fellesskapet skulle v?re opptatt av a sikre eiendomsretten til de nasjonale ressursene. Det fins ingen fornuftig forklaring pa hvorfor det haster og er nodvendig med a gi fra oss mulighetene, kontrollen over naturressurser, og rett til framtidige inntekter til private kapitaleiere.”

Nei. Det gis ingen fornuftig forklaring pa at et parti som opp til vare dager har definert seg et sosialistisk parti kan ga inn for noe slikt. Hva bunner sa dette i? Jo, i hva Aftenpostens Hilde Harbo skriver: ”Ved a vedta partiledelsens forslag til ny formalsparagraf, der benevnelsen sosialistisk grunnsyn ble skiftet ut med sosialdemokratiske verdier, tar Arbeiderpartiet det endelige farvel med sosialismen og vil heller ikke avskaffe kapitalistisk utbytning”. Treffende beskrevet. Og dette altsa i en situasjon der hoyrekreftene nasjonalt og internasjonalt er pa offensiven og hvor kapitalkreftene herjer som aldri for. Sa er det ogsa mer enn ille a matte konstatere at Aps landsmote som ble avsluttet sist sondag ble et av det mest hoyredreide i partiets historie - at det na under Jaglands og Stoltenbergs ledelse befinner seg til hoyre for sentrumspartiene - og politisk befinner seg pa linje med Hoyre og Fremskrittspartiet.

Muligens tror ”den seirende partiledelsen” at hoyredreiningen vil kunne fore til kapring av stemmer fra disse to partier. Det kan vel tenkes. Men som det ogsa framgar av ”skriften”: ”Hva gavner det deg om du vinner den hele verden, men tar skade pa din sjel?” I tillegg kan en slik vinning lett ga opp i spinninga gjennom massefrafall av progressivt innstilte velgere. Slik sett kan Ap-ledelsens voteringsseire pa landsmotet ende opp som en Pyrrhos-seier. Ikke bare for Jagland og Stoltenberg, men for partiet som helhet. Det vil i sa fall v?re lonn som fortjent!