ARBEIDERMAKT MOT KAPITALMAKT

■ Det som foregår i media, på gater og torg in norsk politikk for tiden kalles «valgkamp». Hva slags kamp? En krangel om hvem som har ansvaret for snøen som falt i fjor?

Et ordkløveri om hvem som gir deg mest i pungen i morgen. Nylig så jeg et AP.-kamprop: Vi gir deg mest i lommeboka! Bevares for framtidsvyer! Som vanlig kjempes det ikke om politiske prinsipper, ideologi og hva slags menneskesamfunn vi skal ha. Ingen krever slikt av borgerskapet eller sosialdemokratene lenger. Vi er jo i samme båt og må unngå strid og ubehageligheter som «klassekamp». Men når selv arbeiderpartier som Rødt og SV unngår slike avgjørende temaer som er helt grunnleggende for maktforholdet – arbeiderklasse versus kapitalmakt, er det lite å hente av inspirasjon og modig tenkning i politikken. Verken Rødt eller SV tar et åpent oppgjør med Aps samarbeidspolitikk med kapitalkreftene som mer enn annet har åpnet portene for at H og Frp har kunnet kjøre sine pirattokter mot fellesskapets eiendom og de kollektive løsningene inne helse, undervisning, infrastruktur m.m. Ikke ett ord fra «venstresidens» partier om sosialismen som styringsform – det ekte flertallsdemokratiet. Istedenfor å framsnakke det sosialistiske samfunnets gode sider i alle sammenhenger, skyr de debatten da borgerskapet og høyresosialdemokratene holder seg for nesten av vemmelse når sosialismen kommer på banen. Rødt og SV synes å ha gitt etter for Dagbladets, VGs og Aftenpostenes stedige raljeringer mot politiske løsninger som ikke lover mere i lommeboka; for ikke å snakke om arbeiderklassens herredømme.

Virkningene av dagens ”frie” kapitalistiske samfunnsutvikling gjør det nødvendig med en sterk demokratisk og planmessig styring av storkapitalen. Vi vil ha planøkonomi istedenfor kaosøkonomi til alles beste.
Det legges ikke skjul på i valgdebattene at NKP vil ha sosialismen som styringsform. Det betyr et demokratisk flertallsstyre dvs. samfunnsstyring med de de store råstoffressursene, de viktigste produksjonsmidlene og ikke minst med den økonomiske politikken. Det har aldri vært noe større forskjell på en høyrestyrt eller Ap. - styrt regjering. De vil alltid opprettholde pengemaktas råderett. Ikke avskaffe den. En ”rød-grønn” regjering, som aksepterer storkapitalens dominans, vil ikke gjøre vanlige menneskers hverdag lettere. Vi krever at politikerne skal styre landet, ikke de frie markedskrefter.
I kommunestyrer og fylkesting vil vi aktivt arbeide for fellesskapsløsninger men som ikke skal gå ut over individets rettigheter og interesse. De beste kollektive og individuelle løsninger kan bare skje innenfor en sosialistisk helhetsløsning
Det er menneskenes grunnleggende behov som skal i fokus ikke aksjeeiernes interesser.

Hvem bestemmer? Er det dere? Er det kapitalkreftene? Det er penga som rår. Ikke folket! Hverken AP eller Hø må fortelle oss noe annet.

Privatisering av offentlig eiendom og tjenester griper nå inn på alle samfunnsområder. Ved planmessig nedbygging av offentlig sektor forverres arbeidsfolks levekår. Både i Europa, USA og i Norge har privatisering ikke ført til bedre og billigere tjenester, heller det motsatte. På alle områder der de private har overtatt eierskap og drift – med de ukontrollerte markedskreftene som drivkraft – har intet blitt billigere for oss.

Kommunistene i Norge vil kjempe for:

- At fellesskapet skal ta ansvar for sykehus, eldreomsorg og skoler og ikke overlater oppgavene til private profittinteresser
- At politikerne prioriterer kollektivtrafikken i landet?
- At pensjonsrettighetene og arbeidslivsloven vernes.
- At det bygges bolig til alle med utgifter som kan forvares uten at folk blir ruinert.
- At folk skal ha en rimelig strømregning uten nettleie og moms
- At det er en vanvittig framtidsinvestering å tømme oljelagrene våre og å spekulere med pengene i utenlandske fond – særlig i USA.
- At rent vann, frisk luft og matjord må ha prioritet foran forurensende industri og profittmotiv.
- At barn og ungdom skal få en skole som utvikler mennesker og ikke fagidioter.
- At «Fredsnasjonen» Norge, vi kaller oss, ikke skal gå til krig mot andre land for å forsvare NATOs og storkapitalens interesser som i Irak. Afghanistan og Libya.
- At det er i ikke er i menneskehetens interesser at Norge eksporterer våpen til regimer som er korrupte og terrorisere egen befolkning som Saudi-Arabia.
- At det er best for Norge å stå mot storkapitalens EU, mot overstyring og tilsidesettelse av våre nasjonale interesser. Vi må ut av EØS og få en frihandelsavtale.

Stem etter din overbevisning. Ikke gjør vold mot din samvittighet bare for å stemme «taktisk» på partier som bare vil det samme: bevare kapitalismen

Dersom du er enige med oss og tør tenke nytt er det eneste alternativet:

Norges Kommunistiske Parti.