HORMONKJØTT OG INVESTORMAKT

EU og USA har forhandlet siden i fjor sommer om verdens største frihandelsavtale som heter «Transatlantic Trade and Investment Partnership», (TTIP). Blir de to gigantene enige vil det få stor betydning for Norge. TTIP kan sette sitt preg på alt fra mattrygghet og forbrukervern til konkurranseevne og sjølråderett. Målet er dandert med godord som å skape større vekst i de skrantende økonomiene i EU og USA gjennom friere handel og like spilleregler. Alle skal få del i velstanden. Handelen mellom de to partnerne utgjør en tredjedel av verdenshandelen. President Obama skryter av at TTIP kan skape «hundretusener arbeidsplasser». EU-kommisjonene mener avtalen vil gi produksjonsvekst i EU verdt 120 milliarder. Det er jo flott. Ser vi på hvordan denne frigjøringen av vekstkreftene skal skje kan vi få maten i vranghalsen. Alle typer handelshindringer skal fjernes. Noen av hindringene defineres som vern av miljø og helse. USA har lenge presset på at EU - dermed Norge - skal liberalisere reglene for genmodifiserte landbruksprodukter og kjøtt fra hormonbehandlete husdyr. Amerikansk landbruksindustri vil at EU skal godta klorbehandling av kyllingslakt og kjemisk industri krever at man skal oppgi «føre var»-prinsippet i godkjenning av nye kjemiske produkter.

En standardisering av lover og regler mellom disse stormaktene vil ikke føre til strengere krav men til oppløsning av de fleste. Den amerikanske lederen for forbrukerorganisasjonen «Public Citizen, Lori Wallach, sier: » Målet med denne avtalen er å sikre og utvide privilegiene til selskapene og investorene». Dette er ingen konspirasjonsteori. Ukebladet Der Spiegel skrev i januar at i førersetet til forhandlingene satt bare de store næringslivsinteressene sammen med EU-kommisjonen; ingen fra miljø- eller forbrukerorganisasjonene. De nye lovene og reglene vil ikke bli gjenstand for demokratisk behandling. De skal vedtas av et «samarbeidsråd» der representanter for næringslivets kapitalinteresser har all makt. Det blir katastrofalt for norsk matsikkerhet og miljøvern da mesteparten av matregelverket kommer fra EU gjennom EØS-avtalen. TTIP-avtalen vil føre til et knallhardt press mot norsk importertvern da friere konkurranse fra EU og USA vil bli resultatet. Men eksportdelen av norsk matindustri vil kunne klappe i hendene ved lettere å komme inn på markedene i USA. Ikke uventet at NHO ber høyreregjeringen å svelge kameler om matsminke og hormonbruk for å få Norge med i dette megalomane frihandelsområdet.

Forhandlingene mellom EU og USA foregår i et konspirasjonsmørke. Nylig var en norsk embedsmannsgruppe i Washington for å bli informert om TTIP. UD skrev på sin nettside at det var «en nyttig informasjonsutveksling». Det er ingen grunn til å tro at gruppen lærte så mye på turen. Det er en bevisst strategi at alle dokumentene og mandater er hemmeligstemplete. Det er EU- kommisjonen som driver fram prosessen på europeisk side og bare et fåtall av medlemmene i EU-parlamentet får se forhandlingsdokumentene, skriver Der Spiegel. Ingen i EU-parlamentet får tilgang til de amerikanske forhandlingsposisjonene, mens over 600 industrilobbyister får se dokumentene. Det blir avgjørende for framtiden til TTIP om de forventede gevinstene i økonomisk vekst er nok til å forsvare kostnadene. Det mest optimistiske anslaget for gevinst er 0,5 % økning i bruttonasjonalproduktet (BNP) i EU. Det vil ikke monne mye for de fattige i Hellas, Portugal og Spania etter finanskatastofen som følge av de rå spekulasjonene til storbankene. Erfaringer fra andre frihandelsavtaler som det nordamerikanske NAFTA viser at gevinsten ender rund bunnlinjen til monopolselskapene men de lovede arbeidsplassene uteblir.

I kampen mot EØS har disse planen vært fraværende og ukjente så vi må spørre hva de våkne fagfolkene i Nei til EU jobber med for tiden. De overholder i alle fall ikke sin informasjonsplikt ved ikke å bringe slike avsløringer til torgs. Vi har dessverre det inntrykk at ledelsen i Nei til EU sentralt, med lederen Olaussen, ikke er offensiv nok i kampen mot EØS-avtalen. Kan det være på grunn av at de store fagforbundene har fredet EØS fra all debatt blant sine medlemmer og mot politikerne. Det er først og fremst Fellesforbundet som sponser Nei-bevegelsen. Da sager man rimeligvis ikke av den grønne grein man sitter og trives utmerket på.