17. mai - Norges verkebyll?

17. mai er behørig feiret etter tradisjonen med pompøse taler i bygd og by. Man hyller Norges frihet, vår velstand og likhetssamfunnet. Fraser opp og fraser ned. Alle vet jo at alt ikke er som beskrevet. Ikke før har Trump brutt atomavtalen med Iran så vakler børsene i Europa med følger og føringer for norsk næringsliv. Bl.a. har oljeprisen økt med 10 % med virkning det får for samfunnet og oss. Norsk svinebinding til EU bestemmer mer for norsk økonomi enn Norges Bank. Den økonomiske friheten er propaganda for de krefter som arbeider aktivt for å avskaffe norsk suverenitet og for å fremme sin egen frihet i den økonomiske politikken. For dem er økonomisk frihet et mantra for å eksportere kapital, arbeidsplasser og råstoffer til utlandet uten kontroll fra statlige myndigheter. Deres frihet er kapitalismens grenseløse tøylesløshet på det frie markedet. Det er frihet for profitt!
Mennesker vil ha frihet til et liv uten angst for arbeidsledighet, drastiske kutt i pensjoner og uføretrygd m.m. Ikke for at milliardærene i Norge skal få skattelette. Friheten og selvbestemmelsesretten til en nasjonal utenriks- og forsvarspolitikk er for lengst avskrevet til fordel for USA og NATO. Norge er i følge fredsforsker Johan Galtung en vasallstat underlagt USAs forgodtbefinnende. Frihet i tale og skrift er uinteressant for de som aldri kommer til ordet i media Det er som å stikke tunga ut av vinduet. Media styres av kapitalsterke konsern der servile redaktører begrunner avslaget med «manglende spalteplass». De reserverer heller spalteplassen til fjas og tant og til avsløringer av privatlivet til glamourstjernene. Det er business. Friheten til å få offentliggjort meningsytringer er ofret på alteret til fordel for spalteplass til sex og krim for kjendiser som aviskonsernene tjener grovt på.
Ellers er ytringsfriheten din avhengig av milliardkonsernet Facebook. Du er ute dersom narrativer og bilder ikke passer i det de til enhver tid definerer som innenfor deres «etiske normer». Bildet av den nakne, napalmforbrendte, småpiken i Vietnam var et hjerteskjærende bevis på USAs krigsforbrytelser. Den ble fjernet fra Facebooks sider for tre år siden da venner minnet om at det var 40 år siden USA tapte krigen. Facebook definerte bildet som «pornografisk». De sarte sjeler i Norge og verden må forskånes for nakenhet.
Hvert ord; hvert steg du tar innenfor Google-samfunnet er kontrollert og misbrukes og selges til høystbydende, ofte korrupte, «kommunikasjonsfirmaer. Din ytringsfrihet er en pengemaskin for de som spionerer og overvåker deg. Politisk og økonomisk.
Velferdssamfunnet er under avvikling. 130.000 fattige familier er ingen reklame for et «velferdssamfunn». At et stort antall mennesker dør i ensomhet, i egen avføring, uten tilsyn på uker fra helsevesenet, er en skam for et slikt samfunn. Et system for oppbevaring av alvorlige sinnslidende i lukkete isolater i våre fengsler, som har krav på psykiatrisk behandling, fordømmes som grov mishandling og terror av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.
En tyngende og ødeleggende gjeldsbyrde til vel 80 % av vår befolkning på grunn av spekulasjoner i boligmarkedet og skyhøye boligpriser er ikke tegn på velferd; men fattigdom. Å ha et sted å bo en menneskerett i følge FN. Men ikke i Norge.
Velferd på lånte penger er å bygge hus på ei hengemyr. Sannheten er, som forties i hyllesten til nasjonaldagen, at flertallet av det norske folk er gjeldsslaver.
Likhetssamfunnet ble gradvis avskaffet med Gro Harlem Brundtlands regime på 1980-tallet. Hun la grunnlaget for Arbeiderpartiets glideflukt fra den kollektive til den private, egoistiske tenkning. Høyre og dets medløpere trengte bare å åpne portene etter av låsen var åpnet av «landsmoderen». De etterfølgende Ap-lederne la veien åpen for kapitalkreftenes frammarsj. Privatisering av våre fellesgoder, reduksjon og avskaffelse av det offentlige eierskap til viktige industribedrifter, anbudspolitikken innen helse- omsorg og barnevern, sosial dumping i arbeidslivet m.m. ble kalt «reformer» og «innovasjon». Borgerlige og sosialdemokratiske politiskere falt for «nytenkningen» til The New Public Management på alle områder i offentlig næringsliv og institusjoner, designet etter Margareth Thatcher-ideologien. Dette har skapt like store økonomiske forskjeller i dag som vi fant på 1930-tallet. Så stort er gapet mellom fattig og rik i Norge på denne 17.mai-feiringa.
I talene 17.mai i Trondheim, som i andre deler av landet, sammenlignet vi oss med andre land som har det dårligere enn oss på alle måter. Det ble nevnt Midt-Østen og andre områder i verden. Ikke ett ord om hvorfor de har det dårligere. Ikke ett ord om at den vestlige økonomiske og krigerske politikken kunne være årsaken til forskjellene. Vi snakket varmt om å ta vare på flyktningene, men ikke om hvorfor de flyktet. 17.mai er blitt en selvgod, nasjonalistisk og pompøs feiring med tillærte fraser om det eiegode fedrelandet. Fraser servert av våre stortingspartier og hovedstrømsmedia som tildekker virkeligheten her og ute.
Den manglende selverkjennelse og selvkritikk av vår politikk ovenfor de fattige, syke, uføre og utslåtte på vår nasjonaldag er en skam. Vår posisjon som krigsmakt mot mange av verdens fattige land kvalifiserer oss til å møte i krigsforbryterdomstolen og til eksklusjon av nasjonen som deler ut Nobels Fredspris. Istedenfor smertestillende og sederende taler som skal roe den norske folkesjelen, burde denne dagen heller kjennes som en sviende verkebyll fylt med dårlig samvittighet.