Det er et godt prinsipp at alle må anses som uskyldig til det motsatte er bevist. Dette er viktig å etterleve både når det gjelder personer, men også når det gjelder beskyldninger mot stater.
Men dette prinsippet etterleves ikke når det er i strid med vestlige interesser. Vesten var raskt ute med å plassere skylda på Russland i giftsaken i London. Mangel på bevis var uten betydning. Det samme mønsteret så vi for kort tid siden i Syria, hvor syriske myndigheter ble beskyldt for å bruke kjemiske våpen mot egen befolkning. Og reaksjonen fra Vesten var rakettangrep fra amerikanske, britiske og franske skip før undersøkelser eventuelt kunne gi oss noe mer konkret i saken.
De norske reaksjonene på de to nevnte sakene er kritikkverdig. Norge, som mange vestlige land, utviste diplomater på bakgrunn av giftsangrepet i London. Som vanlig reagerer norske myndigheter nærmest på autopilot, og utviste én russisk diplomat. Og statsminister Erna Solberg «viste forståelse» for rakettangrepet mot Syria. At angrepet også var et klart brudd på folkeretten synes uvesentlig.
Nordmannen Frode Berg har sittet fengslet i Russland i flere måneder, beskyldt for spionasje. At han hittil har sluppet karakteristikken spion er noe vi i Friheten støtter. Men det er ingen grunn til å hevde at nyheten om at han var i Russland på spionoppdrag er en bombe. Det er nok å vise til norske myndigheters forsiktighet i saken. Hadde det vært slik at Berg var blitt fengslet på feil grunnlag, ville selvsagt norske myndigheter ha vært klar over det. Og de ville ha brukt det for alt det hadde vært verdt i demoniseringen av Russland og Putin.
Det er spekulert i at det er den mektige russiske nordflåten som er målet i denne spionsaken. Den russiske marinen har vært gjennom omfattende moderniseringer, og har nå ubåter som er veldig stillegående. Disse er vanskelige å oppdage, samtidig som ubåtene kan oppholde seg på 400 meters dyp. Ubåtene er utstyrt med moderne atomvåpen, og vil kunne gjøre voldsom skade i en konflikt med NATO, selv etter at Russland eventuelt er rammet av omfattende atomangrep.
Selv om det er den norske e-tjenesten som er Berg sin oppdragsgiver, er det all grunn til å tro at oppdraget opprinnelig kommer fra USA. Det er en kjent sak at Norge spiller en viktig rolle i NATOs overvåkning av Russland. Åpenbart også med spioner inne i Russland. Og det er en kjensgjerning at Norge har vært viktig for NATO og USA sin overvåkning av tidligere sovjetisk område, og nå russisk, gjennom flere tiår. Vi har også den senere tiden fått opplysninger om at norske statsborgere har blitt forsøkt vervet som spioner, en praksis som har foregått gjennom mange år.
Demonteringen av Sovjetunionen, og den kjensgjerning at USA nå er verdens eneste supermakt, har helt opplagt ført til en mer utrygg verden. Vi har fått NATOs out of aera strategi, og organisasjonen har tatt opp mange nye medlemsland. Mange av landene var tidligere sovjetrepublikker eller allierte med Sovjetunionen. Norge har deltatt i flere av NATO-krigene de siste årene. Vårt land var en villig deltaker i det folkerettsstridige angrepet på Jugoslavia. Etter terrorangrepet i USA i september 2001, stilte Norge på nytt opp for USA, denne gang i Afghanistan. Dette var også et klart brudd på folkeretten. Og da angrepet på Irak ble innledet i 2003, basert på fabrikkerte løgner, bidro Norge med radarer, slik at amerikanske styrker lettere kunne finne mål inne i Irak. Nok et brudd på folkeretten. Vi må heller ikke glemme Norges aktive rolle i krigen i Libya, hvor målet var regimeskifte. Norge har også styrker på plass i Irak og Syria.
Alt dette må ses i sammenheng med store endringer i Forsvaret. Norge har bygd opp elitestyrker som skal bidra utenlands i USAs og NATOs kriger. Prinsippet om allmenn verneplikt og et invasjonsforsvar er forlatt, noe som har svekket den norske forsvarsevnen. Det er i lys av dette at også Norge har forlatt basepolitikken og tillatt oppbygging av amerikanske baser flere steder. Den tidligere basepolitikken har vært en grunnstein i forholdet mellom Norge og vår store nabo i øst.
Og det er også i lys av ovennevnte at vi må se det norske valget av jagerfly. De amerikanskbygde flyene passer ypperlig til skarpe oppdrag langt inn over andre lands områder, for eksempel Russland. Alternativet til det valgte flyet var svenske Gripen, et fly som har en klart mer defensiv karakter. Dessuten ville det svenskproduserte jagerflyet spart det norske samfunnet for titalls milliarder kroner både i innkjøp, drift og vedlikehold, selv om Jens Stoltenberg påstod det motsatte.
Da Gorbatsjov var leder i Sovjetunionen, innledet landet en omfattende ensidig nedrustning. I en tale til FNs hovedforsamling i 1988 varslet han at Sovjetunionen reduserte sine styrker med en halv million soldater, 10 000 tanks og 800 kampfly. Landet aksepterte en gjenforening av de to tyske statene. Warszawapakten, som opprinnelig var et svar på opprettelsen av NATO, ble oppløst. Alt lå til rette for en omfattende nedrustning i verden. Men dette ble ikke fulgt opp av Vesten. Det er neppe vanskelig å finne årsakene til manglende vilje i USA og Vesten til nedrustning. Da ville det selvsagt vært langt vanskeligere å få til regimeskifte i land man ønsker å få det til. Og ikke minst ville det bety færre muligheter for å gå til krig.
Dessverre ser vi liten nasjonal opposisjon til Norges rolle som USAs ydmyke tjener. Den gryende motstanden mot høstens store NATO-øvelse, men også mot Norges medlemskap i NATO, viser at noe er i ferd med å skje på dette området. Det er godt det er flere enn NKP som nå viser motstand mot krigsorganisasjonen NATO og norsk underdanighet.