Regjeringen Solberg går inn for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energipakke. Det vil bety norsk deltakelse i Acer, EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndighet innenfor energi.

Det var lenge liten debatt om denne saken. Organisasjonen Nei til EU har gjort en formidabel innsats for å få reist en bred politisk debatt. Utredninger og hefter med informasjon er utarbeidet. Et utrettelig arbeid er utført i alle ledd i organisasjonen. Og det er i ferd med å betale seg. Forslaget fra regjeringen møter stadig større motbør. Flere LO-forbund har fattet vedtak om å si nei til Acer. Det er Fagforbundet, Fellesforbundet, EL og IT- forbundet, Industri og Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk, FLT. Er rekke LO-avdelinger og tillitsvalgte advarer mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke. Med viktige forbund på neisiden, så vil det veie tungt på vektskåla i LO.
De politiske partiene på Stortinget som har vedtak mot norsk deltakelse i Acer er Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. MDG i Trøndelag og AUF har også fattet vedtak om det samme. Det er også fattet uttalelser fra årsmøtene i Vest-Agder Frp og Buskerud Frp mot tilslutning til Acer. Flere fylkesting og kommunestyrer har også behandlet tilslutning til EUs tredje energipakke, og advarer mot norsk tilslutning.
Motstanden er stor, og økende innenfor Arbeiderpartiet. Dette er svært gledelig. Flere fylkespartier, kommunepartier og årsmøter sier nei til norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer. Arbeiderpartiet har 203 ordførere. Over halvparten av dem har hittil sluttet seg til et opprop som ber Arbeiderpartiet gå mot regjeringens forslag.
Et av diskusjonstemaene er om avstemningen i Stortinget skal avgjøres med simpelt flertall, eller om § 115 i Grunnloven, som krever trefjerdedels flertall, må benyttes. Det siste får støtte fra solid juridisk hold som for eksempel jusprofessor Eivind Smith, og juseksperter på Grunnloven som Halvard Haukeland og Eirik Holmøyvik. Det er hevet over enhver tvil at en tilslutning til EUs tredje energipakke medfører overføring av nasjonal myndighet fra Norge til EU. Dessuten viser historien at utviklingen går i stadig mer overnasjonal retning innenfor EU og EØS. Det vil trolig også skje på dette området, noe som på sikt vil føre til at stadig mer av norsk energipolitikk vil styres fra EU.
Fellesforbundets vedtak, fattet 8. mars, samler mange av de viktigste argumentene mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke. Selv om Forbundsstyret mener at Acer er et viktig samarbeidsorgan, så advares det kraftig mot regjeringens planer. I vedtaket heter det blant annet at: «Forbundsstyret ser det likevel som sterkt betenkeleg at Norge skal slutta seg til ACER, fordi det kan medføra overføring av vedtaksrett i saker om kraftutveksling mellom land. Det vil dermed kunna svekka råderett og kontroll over vasskrafta og norsk kraft- og industripolitikk ved overføring av makt og myndigheit til ACER. Slik forbundsstyret ser det, er det i dag uklart kor langt denne vedtaksmyndigheita vil strekkja seg, og som skal utøvast gjennom det uavhengige norske organet RME (Reguleringsmyndigheten for Energi), når det gjeld saker som vedkjem Norge. Norge kan ikkje godkjenna eller akseptera at EU eller energibyrået ACER får eit mandat til å kunna vedta bygging av ny utanlandskapasitet. Fleire eksportkablar frå Norge til EU-området kan, i alle fall på kort og mellomlang sikt, driva opp elprisane i Norge og dermed svekka utviklings- og verdiskapingspotensialet som ligg i norsk kraftkrevjande industri. Overføringskablar til utlandet må derfor berre kunne eigast av den norske staten. Bygging av slike kablar må også i framtida vurderast i ein samfunnsøkonomisk samanheng og suverent vedtakast av norske styresmakter. Vi må innretta oss slik at kraft framleis skal vera ein viktig konkurransefordel for norsk industri. Med den kunnskapen vi i dag har om saka ber derfor forbundsstyret Stortinget om å seia nei til medlemskap i ACER. Forbundsstyret meiner Norge ikkje kan godkjenna eller akseptera at EU eller ACER får eit mandat til å kunne vedta om bygging av ny utanlandskapasitet, korkje i dag eller i framtida. På bakgrunn av risiko for overføring av vedtaksrett meiner forbundsstyret at Stortinget må handsama saka etter § 115 i Grunnlova».
Forutseende politikere sørget på begynnelsen av 1900-tallet for norsk kontroll over vannkraften. Dette, sammen med billig ren energi, var grunnlaget for utbygging av den kraftkrevende industrien i Norge. Tusenvis av arbeidsplasser er skapt i Norge på basis av dette. Det er all grunn til å tro at norsk tilslutning til EUs tredje energipakke vil føre til økte energipriser i Norge, og sette norske industriarbeidsplasser i fare.
Et flertall i befolkningen har i to folkeavstemninger sagt nei til medlemskap i EU. EØS-avtalen er langt mer omfattende enn forhandlingsresultatet som ble avvist i folkeavstemningen i 1994. En tilslutning til EUs tredje energipakke vil ytterligere uthule norsk suverenitet, stikk i strid med resultatene av de to folkeavstemningene om norsk medlemskap i EU. Dersom Stortinget skulle velge å avgjøre denne saken med simpelt flertall, så er det i full forakt for Grunnloven.
Arbeiderpartiet har nærmest et religiøst forhold til EU. Både ved debatten om EUs tjenestedirektiv, og spesielt EUs vikardirektiv, var det sterk motstand i partiet mot begge direktivene. LO fattet vedtak mot begge. Likevel valgte Arbeiderpartiet å kjempe sammen med Høyre og Frp for å få direktivene gjennom i Stortinget.
Det er også mye som tyder på at Kristelig Folkeparti vil stemme nei til Acer. Partiet stemte også i sin tid mot norsk tilslutning til EUs finanstilsyn. Så avgjørelsen om norsk tilslutning vil trolig ligge hos Arbeiderpartiet. Uansett er vårt råd, si nei til EUs tredje energipakke!