(23 / 2017) LEDER
Til alle tider i menneskets historie har vi hatt enkeltpersoner eller grupper som har konstruert historier til fordel for sine verdisyn og til støtte for sine virkelighetsbilder. Bibelen er et eksempel på det. Så lenge testamentene var fasit for makthavernes og flertallets spørsmål på livets viderverdigheter, stilte få opp mot de sosialt aksepterte svarene. De som hadde andre forklaringer ble avvist, ja til og med drept. Avvikerne ble kalt alt fra «kjetter», «forfører», «mørkemann» til «spekulant», «paranoid» og «intrigemaker», gjennom historien. Enkelte temaer tas ikke opp til nye runder debatter som f. eks. Bilderberg-gruppa. Denne hemmelige grupperinga med verdens rikeste som ble dannet i 1953 på initiativ av Belgias kong Leopold. De falske Sions vises protokoller fra 1906 om jødenes makt og infiltrasjon i økonomi og politikk, drapet på Kennedy i 1962, angrepet mot Tvillingtårnene i New York 2001, er omgitt med myter og mystikk. Personer som våger å røre ved disse sakene og som motsier hovedstrømsmeningene kan komme ut å kjøre. Man blir enten fortiet eller fordømt i de tradisjonelle media. Men med dagens tilgang til sosiale medier kan denne type maktovergrep ikke stoppe ytringene. Man kaller nå meningene for «konspirasjonsteorier» og syns dermed å ha satt skapet på plass der det hører hjemme: i fordummelsens og tankespinnets ufarliggjorte hjørne. Eksperter på konspirasjonsteorier, har sine metoder når sterke meninger får en større utbredelse og fotfeste i folket. Ekspertene som er godt plassert i diverse «tenketanker» rundt i verden blåser opp meningene til urimelige høyder slik at alle vet at du overdriver og er på grensen til mental forvirringstilstand. Kritiserer folk «systemet» påstår de gjennom sine kontrollerte massemedier at disse opponentene krever gehør for at hele verden rundt seg, eller store deler av den: paven og hans medhjelpere, kongen, pressen, bygningsindustrien, etterforskere, politiet, naboen din – «alle» bortsett fra deg og dine - er involvert i å planlegge og skjule handlinger av verdenshistorisk betydning. De påstår at det foreligger forskning som konkluderer med at folk som har konspirasjonsteorier «med høyere sannsynlighet tilfredsstiller kriteriene for psykiatriske forstyrrelse.»
I Norge har vi fått medieorganisasjonen «Faktisk» med deltakere fra bl.a. VG, Dagbladet og TV2 som skal passe på sine egne i mediene og oss. De skal avgjøre om vi bedriver konspirasjonsteorier eller ikke! Hvem passer på vokterne av sannheten - «den hellige gral»?
Selvfølgelig finnes denne altetende konspirasjonsnoiaen – vissheten om at verden styres av ymse, dulgte hemmelige selskap, sikkerheten om at vi aldri klarte å sende mennesker til månen, skråsikkerheten om at russiske myndigheter dreper tusener av sine egne og USA overtaler en gjeng muslimer til å styrte rutefly inn i bygninger – i et forsøk på å sverte verdens muslimer – hvor kommer slike ravende fantasier fra?
Vi bør skille enkelt personer som setter fram sine teorier fra grupper med økonomisk og politisk makt som kan spre dem i alle medier. Enkeltpersoner er påvirket av det sosioøkonomiske og kulturelle miljø og tenker ofte enkelt og stereotypt. At samer, innvandrere, trøndere, russere, svensker, er «slike». Vi må jo stole på politiet og avisene kan da ikke lyve. Når enkeltpersoner fremmer tanker som går på tvers av hovedstrømsmeningene i samfunnet eller støtter «opplagte» sannheter, er det ikke konspirasjonsteorier men i verste fall løpsk fornuft. Og manglende kritisk tenkning. Det er maktgruppene i samfunnet som har skapt slike tankegods hos menigmann. «Itj no kjæm ta sæ sjøl», som det heter i visa. Mediene putter hvert minutt, hver time og hver dag, påstander inn i våre hjerner som vi ikke kan kontrollere eller som de selv ikke bruker tid på å verifisere. Det er min «konspirasjonsteori» at norske media som fòrer oss med «informasjoner» om NATOs kriger i verden, eller fortier fakta, er styrt og kontrollert av USA. Ordrett blir påstander servert over hele verden i løpet av minutter f.eks. at «Saddam bruker sult mot sivile» i kampene mot ISIL i Damaskus. «Nyheter» servert fra ISIL-dominert bydel svelges glatt fra våre største aviser og NRK/TV2 som sannheten om Assad. Han har de jo allerede hatet i alle år.
Det er først og fremst maktkonstellasjoner i verden som fabrikkerer og planter konspirasjonsteorier. En omfattende teori som skal bli trodd må inneholde elementer av reelle historiske hendelser og relevante fakta. Det holder ikke at noen mener joden er flat siden han ikke må krumme tærne når han går. De ressursene som står bak til dels detaljerte teorier med navn, bilder, statistikker og annet tallmateriale, er store og besittes ikke av vanlige mennesker. USAs planlagte angrep mot Irak i 2003 var lenge forberedt av den amerikanske regjeringen med detaljrike kart, bilder og overbevisende retorikk og solgt til NATO-landene, EU. Helt opp til Sikkerhetsrådet. Utenriksminister Powells løgn i FN om Husseins masseødeleggelsesvåpen gikk rett hjem i store deler av verden.
Kommunistene i vårt land har fått føle på kroppen sosialdemokratiets og borgerskapets konspirasjonsteorier etter krigen. Overvåking, uetterretteligheter og bestikkelser har vært grunnlaget for at teoriene også ble gjennomført i praksis. Etter Gerhardsens «Kråkerøytale» i 1948 skrev alle aviser og i NKR om kommunistenes spionvirksomhet, undergraving og potensielle forræderi til fordel for Sovjetunionen. Mange kommunister mistet jobb og tillitsverv i fagforeningene p.gr.a. denne paranoide tilstanden i landet.
Det er maktovergrep mot private meninger og frie ytringer når enkeltmennesker blir slått til jorden og nesten mentalt sykeliggjort av maktapparatet med tilhørende medier. Mennesker som tør gå på tvers av sosialt aksepterte veier må ikke la seg påvirke av karakteristikker som «konspirasjonsteoretikere» men slå tilbake mot de som virkelig er det og som også står for konspirasjoner.