USAs Dr Mengele - dødelige eksperimenter med syfilis

HAVANNA
For noen år siden kom jeg over denne saken i et medie, så dukket utenriksministeren i USA opp, Hillary Clinton. Hun skulle sørge for å få hele sannheten på bordet. Påny dukket saken opp i en stor artikkel: “Infames experimentaciones con la Sífilis”, skrevet av Julio César Hernández Perera (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.) og publisert 3. mars 2019 i “Juventud rebelde”.  Saken var nå blitt større. 

Cristobal Colon kom med syfilisen
Syfilisen ble brakt til Amerika av Cristobal Colon og skitne europeere sammen med kapitalismens velsignelser for over 500 år siden og påført friske indianere.  Begge deler førte til døden for dem. Syfilisen hører til gruppa veneriske sykdommer og er dødelig, ubehandlet. Da penicilinet ble tilgjengelig på markedet etter Den annen verdenskrig, hadde man funnet en varig behandling. 

Syfilisen var sin tids HIV, dødelig. Syfilisen er en sykdom som utvikler seg i 3 stadier. Første stadiet er sår på kjønnsorganer eller i områder i nærheten. Nå er det viktig at det blir diagnostisert og behandlet fordi synlig tegn kan forsvinne ubehandlet, for så å komme tilbake i annet stadium. Tredje stadium er dødelig, og kan på den veien føre pasienten inn i psykiatrien og stormannsgalskap. 

Igjen dukker syfilisen opp som en skremmende sykdom i følge Verdens helseorganisasjon som estimerer over 5 millioner nye diagnostiserte tilfeller pr år. En veldig stor del av verdens befolkning har ikke tilgang til helsetjenester eller penger til å betale behandlingen. Nylig tok Brasils nyvalgte neoliberale president, Jair Bolsonaro, helsetjenesten fra 30 millioner fattige brasilianere etter anbefaling fra USA og Donald Trump, og brøt avtalen med Cuba og sendte 8000 cubanske leger hjem til Cuba. 

Sing Sing-fengslet
Det beryktede Sing Sing-fengslet i New York hadde mange fanger med syfilis, og her arbeidet USA-kirurgen John Cutler under beskyttelse, vern og begunstigelse av USAs offentlige helsevesen. Hans studie av syfilis førte til at fangene ble innpodet syfilis-smitten. 
Etter hvert lærte man at penicillinet var virksom på behandling av syfilis, og nå ville doktor Cutler som var en av pådriverne, gjøre en stor og omfattende studie av et stort antall personer som var smittet av syfilis. Det kom kritiske, moralske og etiske merknader til et slikt opplegg og fryktet offentlig kritikk. For å unngå dette ble studien flyttet ut av USA til Guatemala, et av landene i “bakgården”.

Dødelig amor i Guatemala
Når Guatemala ble valgt, var det fordi USA hadde fullkommen kontroll over landet og de andre landene i Latin-Amerika, og fordi prostitusjon var tillatt der, ja, til og med i fengslene. Her fortsatte Dr Cutler eksperimentene med syfilissyke prostituerte som skulle forsettlig besmitte fanger og soldater. Ca 1800 var med i studien. Alle kvinnene hadde syfilis, men lyktes ikke med å gi alle mennene det. Her er flere åpne muligheter fra menn med resistens mot smitten til deltakere som forstod hva de var utsatt for.

Den samvittighetsløse Dr Mengele, i Dr John Cutlers skikkelse, ville nå besmitte pasienter på en psykiatrisk klinikk med syfilisbærende prostituerte i Guatemala. Pasientene protesterte ikke. Disse fikk sår på huden og genitalene, og smittestoffet ble sprøytet inn i ryggmargen spinalt. USA-legene forhandlet dette ekstraarbeidet med kompensasjon i form av sigaretter til pasientene.

I 1948 ble eksperimentet avsluttet og gjemt og glemt. Først i 2003 kom det lys over dette studiet, da professor Susan Reverby ved Universitetet i Wellesley oppdaget det da hun undersøkte arkivene i en annen undersøkelse med relasjon til syfilis: El experimento Tuskegee.

Los Negros de Tuskegee 1932 – 1972
Tuskegee er en landsby i et landbruksdistrikt i Alabama i USA hvor det ble realisert et prosjekt lik det som foregikk i Guatemala. Påny var Dr John Cutler til stede for å styre og veilede. Eksperimentet i Tuskegee over syfilis var bare rettet mot fattige menn med svart hud uten å behandle de mannlige negerene, og pågikk fra 1932 til 1972 under beskyttelse av USAs offentlige helsevesen.  I 27 av disse årene var penicillinet tilgjengelig på markedet. 

Som belønning for deltakelse i denne studien fikk de fattige negerne et måltid mat gratis og gratis oppmerksomhet fra helsevesenet, i tillegg til 50 dollar i forsikring for gravferdskostnadene.  Det siste var en enestående omsorg, sikkert presset fram av den privatiserte gravferdkonsulenten som ikke ville begrave de syfilisbefengte likene gratis. 

Det er verdt å merke seg at i 27 år av denne 40-årige makabre studien har penicillinet vært tilgjengelig på markedet, men for 399 deltakere ble det aldri brukt for å berge liv. Heller ikke i Guatemala ble det gitt penicillin-behandling.

I Tuskegee studien overlevde 74 mennesker selve deltakelsen av 399 mennesker. I tillegg kom 40 kvinner som var blitt smittet, og som fødte 19 barn med medfødt syfilis. Studien fortsatte til 1972, men da kom det kritiske røster som snakket om både moral og etikk og krevde etterforskning. Etterforskningen ble avvist av USAs myndigheter. 

- - - - - - -

Etterord
USA blir i denne artikkelen sammenlignet med nazityskland i rassisme, menneskesyn, bruk av mennesker i dødelige eksperimenter, terror og tortur. USA er fortsatt en okkupasjonsmakt i Tyskland og mange andre land. Tyskland har måttet ta ansvar for sine ugjerninger, USA har aldri tatt ansvar for noe, men har hemmeligholdt  og dekt over alt hjulpet av sine allierte.

USA er Norges viktigste og beste allierte, sier Norges ministre i alle fasonger.
Med syfilis tenker jeg på Karen Blixen. Da Ernst Hemingway fikk Nobelprisen i litteratur i 1954, sa han galant “after you, Madam” i Politikkens tegners strek.
Afrika-tiden hadde sine konsekvenser. Det sies at Bror Blixen aldri forlot en åpnet flaske gin. “Out of Africa” er både skrevet og filmatisert. Et eventyrlig liv, fra et absolutt menneskelig nullpunkt reiser hun seg. På Rundstedlund nord for København finner du hele historien. Hun levde lenge med datidens medisiner til det var bare skinn og bein igjen.

Vår kjære Henrik Ibsen har laget teater av syfilsen.  Det var i de dager da Christianias velsituerte herrer moret seg med Vikas fattige piker før de gikk hjem til sine velfødde fruer og gav dem en hilsen til neste generasjon.