«Sanners liste»

HAVANNA:

 

For noen år siden var stortingsrepresentant og nestleder i Høyre Jan Tore Sanner en aktivist som laget ei liste over stortingsrepresentanter til støtte for exilcubanere i USA, eller rettere sagt cubanere som frivillig hadde forlatt Cuba fordi de ville ha et Cuba under USA og ikke et fritt, selvstendig, suverent og uavhengig Cuba.

 

Aktivisten Sanner hadde selvfølgelig fått med seg folk fra Kristelig folkeparti, Høyre og Venstre som ville støtte alle USAs krigsforbrytelser. Mer overraskende var fire forvillede arbeiderpartirepresentanter, for ikke å snakke om SVeren, som nektet å stille opp og forklare seg i SV.

 

Så ble Sanner borte, både han og lista. Jeg tror han forsvant inn i Vulgær-Ernas regjering og ble der. Uttrykket jeg benytter, “Vulgær-Erna”, er for å karakterisere hennes politikk, hvis noen skulle få andre tanker. Hun representerer en norsk regjering på neoliberalistisk bunn-nivå med ryggsleiking av Donald Trump. 

Sanner holdt seg til “Den exilcubanske overklassen”, man skal ikke få for mye skitt på hendene. De er rike ifølge boka: “Sucio moneda en Miami”, Skitne penger i Miami, er 80 % i denne gruppa blitt millionærer i dollar og noen til og med milliardærer på kriminell aktivitet, fortrinnsvis narkotrafikk fra Colombia. Ingen andre innvandrergrupper til USA klarer å konkurrere med denne gruppa.

 

- Er det greit for en ledende norsk politiker som er stortingsrepresentant, regjeringsmedlem eller i ledende posisjon i et politisk parti å dyrke forbindelser i miljøer som blomstrer på skitne penger?

 

Den høyreorienterte utenriksministeren Espen Barth Eide

Da den meget høyreorienterte utenriksministeren, Espen Barth Eide, fikk anmodning fra USA om å flytte den norske ambassaden i Venezuela til Bogota i Colombia for integrering i Colombia, gikk det fort, til tross for protester fra LO. Han var støttespiller og gavmild giver til oligarki-avkommet og opposisjonen i Venezuela ved Thor Halvorsen Mendoza og Human Right Foundation med Oslo Forum. Norge var tiltenkt rollen som støttespiller i meglingen i den over 50 årige borgerkrigen for det mest reaksjonære styret i Latin-Amerika. USA stod bak med 7 store militærbaser i Colombia. 

 

Nobels Fredspris

De reaksjonære fikk til og med Nobels Fredspris for sin enestående fredsvilje – de slapp til og med å dele med frigjøringsorganisasjonen FARC slik som har vært vanlig i slike konflikter, som Nelson Mandela – Apartheid, Israel og Palestina. Men freden gikk det dårlig med i Colombia. Etter valget ville den nye presidenten Iván Duque sette strek over fredsavtalen i Colombia. Siden er nærmere 500 sosiale ledere myrdet. 

 

Mord i Colombia er neppe en notis verd, for ifølge riksadvokaten var det 41.755 mord i 2018, en økning på 1402 fra forrige år. Det blir 114 mord pr dag. Norge har nå havnet i selskap med et likesinnet neoliberalt land. 

 

Da Obama ble valgt til president i USA, fikk han i tillegg Nobels Fredspris.  For hva? Det er for meg utrulig hvor råtne demokratiene kan bli. Cuba-engasjementet forsvant etter hvert fordi stortingsaktivistene forstod at det ikke var tema lenger. Obama reiste på weekend-tur med familien til Cuba. Noe bulder bak, og normalisering på noen områder. 

 

Nå er Cuba inne i en helt annen setting, vi ser framveksten av et fascistisk USA som ikke respekterer FN-Charteret, internasjonal lov og begår krigsforbrytelser i Asia og Amerika. Dette er for så vidt ikke noe nytt, men tidspunkt og tiden er ny. USA styres av en bande som mener de kan gjøre hva de vil, “All options are on the table”, sier alle de kriminelle. 

 

Venezuela

Temaet er Venezuela, en fristende gullklump for de kriminelle, men de har ideologiske krav til å utrydde sosialismen, ikke bare i Venezuela, men også på Cuba, som nettopp har vedtatt en sosialistisk grunnlov med borgerrettigheter og mye annet. Nicaragua angripes i samme øyeblikk, det er neoliberalismen som gjelder.  Her er de enfoldiges diktatur. 

 

Det virker spesielt provoserende å se på TV en av bandelederne opptre i flere FN-fora som USA-representant, Elliott Abrams, anerkjent krigsforbryter som organiserte og finansierte drapsskvadroner i El Salvador og Guatemala på 1980-tallet, og fortsatte med Iran-Contras-skandalen, hvor den skitne krigen nådde nye høyder i Nicaragua. USA ble her dømt i FN-domstolen, International Court of Justice, 17. juni 1986 for krigsforbrytelser etter klage fra Nicaragua.  FN-paktens artikkel 2 nr. 4 har etter behandlingen i Den internasjonale domstolen fått status som gjeldende folkerett. 

 

For en del år siden hadde vi en generalsekretær i FN fra Østerrike som det etter hvert viste seg hadde vært innrullert i nazityskland uten et oppsiktsvekkende rulleblad. Da ble det mye bråk, og han måtte forlate sin stilling, men når det gjelder USA, kjører de stadig reprise på sine gamle krigsforbrytere uten at vi hører et pip. Ved Nürnberg-domstolen ville Elliott Abrams straks havnet i galgen.

 

Colombia

Colombia er formelt et uavhengig land, men reelt styrt av USA på områder Imperiet synes er viktig. President Iván Duque tar sine ordre fra Washington og blir nå presset av USA inn i en terror og krigssituasjon med broderlandet Venezuela fra Patria Grande og Simón Bolivars tid. Det er en uhyrlig delikat situasjon og krigsforbrytersk. Colombia er et land i krig med seg selv, gjennomkorrupt hvor organisert kriminalitet er næringsveien og en av de få muligheter for ungdommen. 

Fredsavtalen som regjeringen har forlatt, er nå til behandling i FN – og USA truer fortsatt Venezuela fra Colombia.  Venezuela er et rikt og velordnet samfunn som ikke vil gi slipp på sine rike ressurser, suverenitet, frihet og uavhengighet.  USAs kriminelle ledere med Donald Trump, Mike Pence, Mike Pompeo, Elliott Abrams og John Bolton truer med krig: “All options are on the table!”.