(Rune Vold & Birgit Skjæret - nr. 12 - 2011) Mer enn hundre leger og helsearbeidere fra Russland, Ukraina, Hviterussland, Bulgaria, andre CIS land og Øst Europeiske land sender en appell til verdens folk om å reagere og stanse NATOs angrepskrig på Libya.

”Vi er mer enn 100 utenlandske leger og helsearbeidere som bor og arbeider i Libya som nå henvender oss til alle gode og ærlige mennesker i øst og vest for å få slutt på krigen og redde liv. Vi har vært uten internett i Libya i ca. 2 måneder og det tok oss en uke å finne en mulighet til å sende denne appellen, og vi vet ikke når vi kan få tilgang til nettet igjen. Derfor ber vi om å spre dette brevet til flest mulig. Send til nettsteder, nyhetsbyråer, menneskerettsorganisasjoner, nasjonale organisasjoner, presse og venner. Bare hvis sannheten om situasjonen i Libya blir kjent, vil det være mulig å tvinge amerikanske, britiske og Natos hauker til stoppe aggresjonen mot befolkningen i Libya og redde uskyldige mennesker fra å bli drept av bomber og raketter fra USA og NATO. Alle som er berørt av dette vil takke for all hjelp. Vi er helsearbeidere fra tidligere Sovjet-republikker og andre Øst europeiske land som arbeider i Libya og vi ønsker suksess i antikrigskampen, spesielt med tanke på at vi i disse dager feirer seieren over fascismen i det 20. århundre. Nå må vi kjempe mot det 21. århundrets fascister.”

Åpent brev til:
Mr. Ban Ki-moon, FNs generalsekretær,
Mr. Joseph Deiss, president i Generalforsamlingen,
Mr. Li Baodong, fast representant og ambassadør for Folkerepublikken Kina
til FN, Dr. Peter Wittig, fast representant for Tyskland til FN og leder av FNs fredsbyggingskommisjon, Alle permanente representanter for medlemslandene i Sikkerhetsrådet, Mr. Luis Moreno-Ocampo, aktor for Den internasjonale straffedomstolen.

Mai 2011, Tripoli, Libya.
Vi ønsker å møte FNs generalsekretær personlig, som leder av den viktigste internasjonale organisasjonene FN, og andre medlemmer av denne organisasjonen. Først av alt, medlemmer av Sikkerhetsrådet, spesielt det mest rettferdige, Kina. Vi vil henvende oss til folket i USA, Storbritannia, Frankrike og Italia, som er ført bak lyset av sine regjeringer med hensyn til situasjonen i Libya. Vi bønnfaller dere alle om å gjøre en innsats for å redde mennesker i Libya fra det folkemord som i dag begås av USA og NATO, og til å stoppe en kriminell krig mot den suverene staten Libya og dets folk!

Vi har allerede sendt en appell til lederne i Russland, men etter 6 uker med fortsatt krig mot Libya, må vi innse at innsatsen til Russland alene ikke kan stoppe denne kriminelle krigen som føres for å kontrollere libysk olje. Bare felles innsats i FN, og spesielt fra generalsekretæren og ærlige medlemmer av Sikkerhetsrådet, sammen med alle fredselskende mennesker over hele verden, vil vi kunne stoppe USA og NATOs forferdelige aggresjon mot Libya.

USA og NATO stanset midlertidig bombingen av byen Tripoli i slutten av mars, fordi vårt brev til de russiske lederne var blitt publisert, og pavens utsending i Libya, den katolske biskop av Tripoli, Giovanni Martinelli, hadde hevet sin røst mot bombing og drap på sivilbefolkningen i Tripoli. De innså at ikke alle utlendinger hadde forlatt Libya, så det ville være umulig for dem å skjule sine grusomheter for den internasjonale opinionen. Det er flere hundre øyenvitner som arbeider i sykehus over hele landet, og dette var noe som ingen propagandamaskin kunne eliminere. Men ved utgangen av april, etter at USAs og NATOs sjefer hadde innsett at deres nytteløse forsøk på å avsette Gaddafi og få Libya til å kapitulere, mislykkes, gjenopptok de bombingen av Tripoli, først av alt, Gaddafi's bolig ved Bab al-Aziziya, og TV-senteret i Tripoli. Dermed drepte de og såret flere sivile mennesker. Som leger som arbeider på sykehus kan vi vitne om at på bare en dag med slike luftangrep med bomber og missiler, drepte og såret den anti- Libyske koalisjonen flere mennesker i Tripoli, mer enn gjennom hele konflikten i februar og mars, som brukes av USA og Frankrike som et påskudd for deres intervensjon.

USA og NATOs tjenere forteller oss løgner om at militære objekter er målet for bombingen deres. Var TV-stasjonen et slikt "militært objekt", da det ble sterkt bombardert om natten 26. april i et nytt mislykket forsøk på å drepe den libyske lederen i forbindelse med hans fjernsynstale? Er personer som jobber på TV-stasjonen "militære"? TV-stasjonen i Tripoli ligger dessuten i sentrum av byen, i et tett befolket boligområde. Vegg i vegg med TV-stasjonen og kun noen få meter unna, er det fire videregående skoler, og det er bare 250 meter fra barnehospitalet i Al-Jala og et fødehjem 50 meter lenger mot vest. Heldigvis, traff ikke NATOs humanitære raketter sykehusene denne gangen, men Tomahawk og bombeeksplosjonene i området rundt TV-stasjonen var så sterk at veggene i sykehus og nærliggende bygninger, hvor våre leger arbeider, ristet og vinduer ble også knust. Alle våknet opp i skrekk selv om de fleste av oss har vendt oss til å sove under vanlige bombardementer. Diende babyer og barn på sykehuset våknet også og skrek av redsel. Er libyske barn de viktigste "militære mål" for koalisjonen? Dersom det libyske folk ikke ønsker å selge sin frihet og vil forsvare sitt land mot NATOs intervensjon, betyr det i så fall at alle, inkludert kvinner og barn er fiender og skal dø?